– Palestina er i ferd med å rives i filler

Nylig var generalsekretær for Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen, på en ukes reise innom Tel Aviv, Øst-Jerusalem og Norsk Folkehjelp sine kontorer på Vestbredden.

Organisasjonen hadde sitt hovedkontor i Gaza fra 1986 frem til 7. oktober 2023. Hovedkontoret ble så flyttet til Amman, men organisasjonen har fortsatt kontorer både i Gaza og Ramallah. 

Selv har Johansen besøkt områdene ved flere anledninger siden 1988, under den første intifadaen. På denne turen fikk han ikke tillatelse fra Israel til å besøke Gaza, men han understreker at Israels overgrep mot den palestinske befolkningen er alvorlige også på Vestbredden.

– Det jeg nå ser, er at hele Palestina er i ferd med å rives i filler, sier han og legger til:

– Vi har over mange år sett en total nedstengning og isolasjon av Gaza, slik at man har lyktes i å unngå å snakke om et sammenhengende palestinsk område som utgangspunkt for en framtidig stat, sier han.

– Dypt sjokkerende

Da Oslo-avtalen ble signert i 1993, bodde det i underkant av 200 000 israelere i bosettinger på palestinsk land. Nå er det over 700 000.

Johansen mener at antall bosettinger, og hvordan bosetterbevegelsen nå opererer, er dypt sjokkerende.

– De terroriserer folk som bor der. Kjører du rundt på Vestbredden, ser du hus med vanntanker på taket på den ene siden. På den andre siden, der palestinerne bor, er veiene elendige, og de har ikke vanntanker. Bosetterne har stjålet grunnvannet. 

Han mener det overordnede målet til bosetterbevegelsen er å annektere hele Vestbredden som en del av framtidig Israel, og at regjeringen hjelper til.

– Når Israels nasjonale sikkerhetsminister Ben-Gvir bevæpner bosettere med 20 000 våpen, er det nettopp for å styrke dette. Og nå er det vedtatt lovgivning som gir bosettere rett til å overta palestinsk land – okkupert land, i strid med folkeretten, sier Johansen.

Følger med på Vestbredden

Likevel har det internasjonale samfunnet blitt hardere i retorikken mot Israel, og Trump uttalte at han ikke ønsker en annektering av Vestbredden. 

– Jeg har selv vært i Utenriksdepartementet, og jeg syns for så vidt den politikken vi fører der er så god som den kan være. Det er jo USA som kompliserer, og det ser vi jo spesielt nå, sier Johansen. 

Folkehjelpas generalsekretær mener at holdningen til det internasjonale samfunnet, inkludert USA, som historisk har mye makt over hvordan Israel opererer - ikke harmonerer med situasjonen på bakken.

– Israel gjør alt de kan for å annektere – hver dag. USA sier én ting utad, at de «ikke vil akseptere» annektering, men «facts on the ground» er at dette lar de skje hver eneste dag, sier han.

Totalt 157 land anerkjenner i dag Palestina som stat. Johansen mener disse landene nå må «kjenne sin besøkelsestid».

– Hele området som skulle være grunnlaget for et framtidig Palestina, er nå i ferd med å bli annektert, sier Johansen.

Nylig advarte undergeneralsekretær i FN, Rosemary DiCarlo, mot det som skal være en «trinnvis de facto annektering av Vestbredden». 

Årsaken er blant annet et nytt tiltak fra den israelske regjeringen som legger til grunn at store deler av Vestbredden er israelsk eiendom. Dette vil gjøre det lettere for bosettere å innta nye områder. 

Israels utenriksdepartement forsvarte tiltaket med at det skal være et «administrativt grep» som vil legge til rette for en «transparent og grundig avklaring av rettigheter for å løse juridiske tvister». 

Videre at tiltaket vil beskytte «eiendomsrettighetene til både israelere og palestinere».

Johansen mener utviklingen er alvorlig, og at man nå bør følge særlig nøye med på Vestbredden:

– Det er et israelsk uttrykk som sier: «Vi har ett øye i Gaza, og når vi har det, har vi to øyne på Vestbredden.» Det optimale for Israel er å få annektert hele Vestbredden og få drevet ut alle palestinerne derfra.

– Kan ikke ønske seg tilbake

UNRWA-kontoret i Jerusalem brente nylig ned i det som flere mener er et ledd i en systematisk utestenging av typiske hjelpeorganisasjoner i Gaza, og en forverring av vilkårene for organisasjonene i resten av Palestina. 

I løpet av krigens gang har sivilsamfunnet som før har spilt en sentral rolle i forsyninger og oversikt, altså lidd store tap. Samtidig tar USA initiativ til nye normer og institusjoner som skal finne fram til en løsning i konflikten. 

Eksperter og kritikere, blant dem menneskerettsorganisasjonen Article 19, mener Trump med sitt nye Board of Peace forsøker å utmanøvrere FNs sikkerhetsråd. Men USAs president avviser dette.

– Fredsrådet kommer til å føre tilsyn med FN og sørge for at de fungerer som de skal, sa Trump under åpningen av fredsrådets første møte. 

Johansen har et kritisk syn på denne utviklingen. Men samtidig advarer han mot å romantisere det gamle systemet for internasjonal forvaltning og bistand.

– Det er ikke bare å ønske seg tilbake og omfavne et system som heller ikke har fungert. Amerikanerne har hatt «Israel first» hele veien, også under demokratiske administrasjoner, og gitt massivt med våpen og støtte. Det mest oppsiktsvekkende vi ser nå, er hvordan det tradisjonelle rettighetssystemet og institusjoner som UNRWA undergraves, sier han.

– Jeg føler en forpliktelse til å være tydelig

Han mener det er et fellestrekk ved alle planene som legges for Gaza - og indirekte for Vestbredden. 

– Palestinerne er ikke med. De er ikke representert i noe som helst. Israel har fått diktere rammeverket, og palestinerne er holdt utenfor.

Han legger til at Norge er en av de få som han mener jobber for at palestinerne selv skal få en stemme. 

– At dette er en diskusjon internasjonalt, viser jo hvor fullstendig utenfor noe som helst dette er.

Og på toppen av det hele, opplever Johansen at det er vanskeligere enn før å nå gjennom med nyheter og informasjon fra utviklingen i Palestina og Israel. 

På spørsmål om hvordan han håndterer å sitte på informasjon som ikke lenger virker å nå frem, svarer Johansen:

– Jeg føler en forpliktelse til å bruke den stemmen jeg har. Jeg spurte organisasjonene vi samarbeider med der nede: «Skal jeg dra hjem og være veldig forsiktig, i tilfelle Norsk Folkehjelp blir straffet fordi jeg er for tydelig? Eller skal jeg dra hjem og fortelle det som faktisk skjer?»

– Da sa alle: «Det er mye viktigere at du drar hjem og forteller det. Så får vi heller ta de konsekvensene det har for oss.» Det var veldig sterkt for meg – et slags oppdrag om å være tydelig på hva som skjer, og på all dobbeltmoralen og aksepten av det som foregår.