Facebook-dating i Bangladesh
For ti år siden kunne ikke folk i Bangladesh forestille seg at de ville leve et såkalt «virtuelt liv», slik vi gjør i dag. Når jeg nå holder kaffekoppen i min venstre hånd, er det kun min høyre hånds lette berøringer som forbinder meg med en verden som jeg selv har skreddersydd.
Før jeg har drukket opp morgenkaffen min, har jeg allerede oppdatert statusen min på Facebook: «Lenge leve livet! Håper alle mine gode venner har en fantastisk morgen!».
Og mens jeg holder på å lage frokost tikker det inn meldinger fra vennene mine på smartphonen min. Jeg har allerede fått inn 20 kommentarer på hvor grusom/lykkelig/dårlig/fantasisk morgener mine facebookvenner har. Tithi skriver: «Jeg hater sjefen min! Tro meg, hun er verre enn Soniyas. Denne morgenen suger!» Naboen kom med dette utbruddet: «Hei! Har dere noen gang sett fru Islam trene? Vel, i dag har jeg begynt med yoga!». Tuli, kusina mi på tretten, kommenterte: «Sitter på tredje rad og sover. Naturfaglæreren min er sååååå kjedelig …» I løpet av noen få minutter vet jeg hvordan 20 av vennene mine tilbringer morgenen sin. Alt mens jeg sitter hjemme i sofaen – dette kaller jeg å leve virtuelt.
Alle fra tenåringer til eldre har omfavnet Facebook som en del av sin tilværelse. Enten det er en fredagsbrunsj eller en skoleavslutning, blir begivenhetene nå umiddelbart etterfulgt av opplasting av bilder med tilhørende tagging på Facebook. De fleste i Bangladesh, spesielt i middelklassen, er fremdeles veldig konservative, og kjønnene holdes ofte godt adskilt. Jentene går på rene jenteskoler og guttene på gutteskoler. Skoler med begge kjønn er ennå ikke allment akseptert.
Men på Facebook har forholdet mellom gutter og jenter forandret seg. Facebook har blitt den beste plattformen for å finne nye venner og inngå forhold. I Bangladesh er også bruk av det sosiale nettverket en måte å få tida til å gå på og et avbrekk fra all trafikken og køkjøringen.
Forholdet mellom unge menn og kvinner ble forandret etter vi fikk Facebook. I en by hvor den eneste arenaen for dating var «restaurantene», har Facebook blitt den etterlengtede sfæren for private møter. Landets unge er nå bundet sammen gjennom internett og alle er på Facebook. I Noakhali-distriktet i det syd-østlige Bangladesh, for eksempel, har ikke kvinner engang lov til å gå til markedet alene og heller ikke være ute etter at det har blitt mørkt. Men ikke desto mindre kan min facebookvenninne i Noakhali, Mou, ha kontakt med sin 2457 venner fra hele verden, 24 timer i døgnet. Skaper ikke dette en verden uten grenser?
Dersom Mark Zuckerberg virkelig planla at Facebook skulle brukes på den måten det gjøres i dag, må han være sosiologiens svar på Einstein. Nå kan man jo finne frem til mennesker og undersøke livene deres bare ved hjelp av noen museklikk. Jeg tror vi er vitne til et sosialt eksperiment av enorme proporsjoner. En hel generasjon av unge mennesker tilbringer all tid i den virtuelle verden og gjennom dette vil det også bli skapt et nytt samfunn. Mon tro om det ikke går mot den «vidunderlige nye verden» Aldous Huxley advarte oss mot. Uansett, vi har blitt medlemmer av et, bokstavelig talt, grenseløst samfunn.
