De superrike holdt ikke egne løfter, dét gjorde oljefondsjefen 

I 2010 lanserte Bill Gates, hans daværende kone Melinda French Gates og investoren Warren Buffett The Giving Pledge, hvor de lovet å gi bort minst halvparten av formuene sin i løpet av sin levetid eller i testamentet sitt. Og de oppfordret andre med over én milliard dollar til å love det samme.

– Det er en moralsk forpliktelse, ikke en kontrakt. Men de fleste som gjør et løfte som dette kommer til å holde det, sa Warren Buffett under lanseringen i 2010.

Milliardærene viste seg å ikke være vanskelige å be: I løpet av de to første månedene skrev 40 amerikanske milliardærer under. I dag er flere enn 250 personer eller par fra over 30 land med, inkludert våre egne Kjell Inge Røkke og Nicolai Tangen.

Samtidig har de som skrev under i 2010 til sammen blitt 283 prosent rikere, ifølge en rapport utarbeidet av den liberale tenketanken Institute for Policy Studies (IPS) basert i Washington, D.C. Bare ett par av de 40 som først signerte avtalen har oppfylt løftene sine.

– Den svake oppfølgingen av The Giving Pledge bør lære oss en lekse: Hvis vi fortsetter å godta denne formen for filantropi, vil det svekke samfunnet og gjøre det fattigere, mener Bella DeVaan, en av forfatterne bak rapporten. 

Hun leder prosjektet Charity Reform Initiative, som jobber for å reformere amerikanske veldedighet til å nå frem til mottakere mer effektivt. USA er verdensledende på gigadonasjoner fra rike filantroper til alt fra lokalsamfunn til internasjonal bistand.

Om deltakerne i The Giving Pledge gjennomfører, kan potensielt ha store konsekvenser for mange mennesker: Sammenlagt kontrollerer de mer penger enn det norske Oljefondet. Rapporten fra IPS viser at filantropien ikke henger med i svingene på velstandsveksten.

– Det er tydelig at selv om mange av verdens milliardærer praktiserer filantropi, er det veldig vanskelig for dem å ikke bli rikere, uansett hvor mye de lover å gi bort, sier Bella DeVaan.

Halvparten av hva?

De fleste filantropene i The Giving Pledge har fortsatt tid på seg til å oppfølge løftene, siden de fortsatt lever. Men nettopp det at formuene har eksplodert siden 2010, viser ett av problemene med The Giving Pledge, mener professor Hans Peter Schultz ved University of San Diego som har forsket på milliardær-filantropi.

– Hva er «halvparten» basert på? Bill Gates skrev under i 2010, da hadde han 50 milliarder dollar. Nå konkurrerer han med Elon Musk om å være verdens rikeste, og har en formue på 360 milliarder dollar. Skal han gi bort fem milliarder, eller 150 milliarder?

For å finne ut hvor mye filantroper faktisk har gitt bort og til hva, er man ofte prisgitt den informasjonen de velger å offentliggjøre. Derfor må tallene tas med en klype salt, understreker Schultz.

– Når det er sagt, så er IPS-rapporten blant veldig få som har gått igjennom disse tallene så systematisk, og det er viktig i seg selv, selv om informasjonen er mangelfull.

– Har The Giving Pledge vært en suksess?

– Hvis man ser på det fra Bill Gates sitt perspektiv har det nok vært det: Han ville at folk skulle skrive under, og de har kanskje gitt mer enn de ville ha gjort uten The Giving Pledge. Men det er en veldig, veldig lav terskel for å kalle noe en suksess.

Schultz mener det ikke er en suksess.

– Det er bare en frivillig erklæring. Ingen kommer til å kreve penger av dem hvis de ikke følger opp.

Patriotic Millionaires, et lignende initiativ, er blant dem som har kritisert The Giving Pledge for å være useriøs på grunn av svak oppfølging. Millionærene i Patriotic Millionaires jobber for å omstrukturere det amerikanske skattesystemet slik at velstående mennesker skal betale høyere skatt.

De fleste Giving-Pledge-donasjoner har gått inn i private stiftelser, som gir skattefradrag før de har kommet frem til mottakere. Mangelen på innsyn i hvor pengene ender opp er et demokratisk problem, mener Bella DeVaan.

– Som milliardær er The Giving Pledge positivt for ryktet ditt, og etterlater et inntrykk av at ekstrem konsentrasjon av rikdom er greit, fordi det meste av det uansett skal gis bort til det felles beste. De unndrar samfunnet for inntekter fordi de får skattefradrag. Så hvis man velger å skrive under på et sånt løfte, må man også akseptere offentlig gransking av hvordan de følger det opp, sier hun.

Forskning, kunst og ballbinger

Kjell Inge Røkke, som meldte flytting til Sveits i 2022, skrev under på The Giving Pledge i 2017. I 2024 hadde han en formue på 35,5 milliarder ifølge Kapital og var Norges åttende rikeste person. På spørsmål fra Panorama om hvordan det går med oppfølgingen av The Giving Pledge, svarer Atle Kigen, kommunikasjonssjef i Aker ASA via mail at «Røkke svarer for tiden høflig nei takk til alle mediehenvendelser – selv når det gjelder en viktig sak som The Giving Pledge».

Offentlig kjente donasjoner fra Røkke er på minst fem milliarder til ulike formål. I august i år kunngjorde Røkke at han opprettet Mulighetsfondet på 500 millioner kroner, som skal dele ut 20 millioner kroner årlig til Molde og omegn. Da fortalte Røkke til Finansavisen at erfaringene fra The Giving Pledge har fått ham til å tenke mer helhetlig rundt filantropi.

– Selv om Norge er verdens beste land å leve i på de fleste parametere, klarer ikke storsamfunnet å løse problemene for alle, sa han da.

Hans største donasjon ellers er til havforskning, hvor han har forpliktet seg til å bruke 4,3 milliarder kroner på bygging av verdens største forskningsskip REV Ocean og tre års drift. Andre store bidrag er til paraidrett og støtte til norske studenter på eliteuniversiteter i utlandet via Aker Scholarship. I tillegg til blant annet 20 ballbinger og sykkelveier i Asker.

Nicolai Tangen hadde 8.1 milliarder kroner i formue da han flyttet fra London til Norge i 2020 for å ta over som sjef for Oljefondet. Han ga over 6,5 milliarder kroner til stiftelsen AKO Foundation, da han måtte gå ut av livsverket – hedgefondet AKO Captial – for å unngå interessekonflikter som oljefondssjef. Stiftelsen har så langt gitt over 4 milliarder kroner til klima-, utdannings- og kunstformål ifølge deres egne rapporter.

Det at Nicolai Tangen gjennomførte det noen kalte verdens dyreste jobbytte, kan dermed ha bidratt til at han er blant de mest effektive Giving Pledge-erne så langt.

Verken Tangen eller AKO Foundation ønsker å stille til intervju med Panorama, men AKO Foundation skriver til Panorama at deres prioriteringer fortsetter i det de tror er Tangens ånd, etter at hans rolle der ble avsluttet.

Stiftelser på vei ut

Ifølge Institute for Policy Studier er de gamle, private stiftelsene à la Gate Foundation på vei ut. Mange av milliardærene i USA velger nå heller å opprette aksjeselskap der de kombinerer businesstankegang med veldedighet, med det uttalte å målet å skape en veldedighet på speed, gjerne med fokus på teknologiutvikling. Bella DeVaan i IPS mener Røkkes Rev-prosjekt har lignende trekk.

– Det er en interessant link mellom hvor formuen kommer fra, og hva det ønskede målet er, sier hun.

Et eksempel fra USA er Melinda French Gates, som har startet selskapet Pivotal Ventures, hvor «venture capital» eller risikoinvestering kombineres med filantropi for å fremme kvinners makt i samfunnet, ifølge deres egne nettsider.

Et annet eksempel er Chan Zuckerberg Initiative, grunnlagt av Mark Zuckerberg og Priscilla Chan med mål om å utrydde all sykdom i verden innen århundret er over, ved hjelp av kunstig intelligens og biomedisin.

I den amerikanske konteksten betyr filantropi i aksjeselskap enda mindre innsyn enn det man har i stiftelser.

Hans Peter Schultz mener problemet med filantrop blir større jo større samfunnsområder det «tar over» fra staten.

– I et demokrati kan du i hvert fall stemme hvert fjerde år hvis du er uenig med hvordan skattepengene blir brukt. Du kan ikke stemme bort en milliardær, sier Hans Peter Schultz.

Forskning viser at filantroper ofte har en overdimensjonert tro på egen evne til å endre verden. De sliter ofte med å sette seg inn i hvordan det er å være en trengende person, og de gir mottakerne for liten frihet i å disponere pengene, ifølge forskningen.

Rike enkeltpersoner kan uansett se langt etter å være like effektiv som en stat i å skape samfunnsendring. USA opplevde for eksempel en dobling av veldedighet fra 1990 til 2022, men gikk samtidig fra 8. til 31. plass på rangeringer over sosiale levekår og utvikling. Nå det gjelder utviklingsbistand, kommer 95 prosent av verdens utviklingshjelp fra stater, og under fem prosent fra private donorer.

Filantrokapitalisme à la Musk

Samtidig mener mange av dagens superrike at det de driver med i sine selskaper er mer altruistisk og filantropisk enn den «gammeldagse» veldedigheten. Noen kaller det «filantrokapitalisme».

– Verdens Elon Musk-er og Larry Ellison-er har en annen oppfatning av hva det betyr å gjøre verden til et bedre sted enn det Bill Gates eller Warren Buffett har, sier Bella DeVaan.

Ideelle organisasjoner og stiftelser slipper ikke unna Trump-administrasjonens forsøk på å slå ned på og straffeforfølge dem som jobber med temaer som nå ses som kontroversielle, som klimaendringer, miljø og likestilling. Det har allerede fått konsekvenser for hvor filantroper putter pengene sine. Ett eksempel er Zuckerberg og Chan: Siden de ble sett på Trumps presidentinnsettelse, har deres filantropiske aktiviteter snevret fokuset inn på teknologi og helse.

DeVaal mener det at milliardærer nå blir inkludert i politiske prosesser på en helt annen måte enn før, gir grunn til større skepsis mot filantropi selv om donasjoner i seg selv kan være positive.

– Vi er svært bekymret over massive familieformuer som blir holdt unna skatt og som kommer til å få stor innflytelse over demokratiet, myndighetene og sivilsamfunnet. Det amerikanske systemet går i en mindre transparent retning. Global finans er grenseløs - velstående mennesker kan ofte operere uavhengig av landegrenser. Det gjør at det som skjer i USA trolig vil smitte til andre land.