Mindre til de norske, mer til lokale aktører

Styrking av lokalt demokrati i mottakerland bør bli en enda tydeligere ramme rundt arbeidet enn i dag. 

Norads klare råd – utarbeidet av en tverrfaglig arbeidsgruppe – kan bety viktige endringer i hvordan norsk støtte til sivilt samfunn skal utlyses, tildeles og fordeles i framtida.

Norads innspill er svar på en bestilling fra departementet.

Vektleggingen av demokratitenkning og styrking av lokalt ledet utvikling i mottakerlandene gjennomsyrer notatet.

Senere denne uka skal norske bistandsorganisasjoner gi sine synspunkter på Norads anbefaling.

Vil motvirke svekkede rettigheter

Norad-direktør Gunn Jorid Roset viser til at verden, etter flere tiår med demokratisk framgang, har sett dramatiske tilbakeslag de siste årene. Et sterkt sivilt samfunn og vern om sivile og politiske rettigheter er avgjørende for å motvirke denne urovekkende utviklingen, mener hun. 

– De ideelle organisasjonene bidrar til å korrigere myndighetenes maktbruk og fremmer menneskerettigheter, demokratisk deltakelse og en kunnskapsbasert offentlig debatt, sier Roset.

Hun mener at dette også vil være en viktig motvekt til polarisering og desinformasjon.

Årlig budsjettramme for sivilsamfunnsordningene er på om lag 2,4 milliarder kroner, og avtalene har en varighet på opptil fem år. Dette er penger som i all hovedsak blir kanalisert via norske organisasjoner.

Mer enn 30 organisasjoner mottar midler over ordningen, hvor de gjennom sine lokale samarbeidspartnere bidrar til å styrke sivilt samfunn i utviklingsland, opplyser Norad. 

– Behov for mer rettferdig ordning

Det er denne støtteordningen Utenriksdepartementet har bedt Norad om å gjennomgå. 

Norads direktør er klar i sin vurdering om at dagens ordning har klare mangler. Blant annet bidrar den i liten grad til å muliggjøre en maktoverføring til lokale aktører i mottakerland.

– Vi ser behov for justeringer for å sikre bedre måloppnåelse. Vi må innrette bistanden enda mer strategisk, og vi mener det er viktig å legge til rette for mer rettferdige konkurranseforhold når vi tildeler midlene, sier Norad-direktør Gunn Jorid Roset.

Seks anbefalinger 

Med mål om å styrke resultatoppnåelsen og sørge for en mer effektiv bistand, som i større grad baseres på lokalt ledet utvikling, anbefaler Norad følgende endringer i den overordnede innretningen: 

1. Formål: Spisse formålet med ordningen mot å styrke demokratisk utvikling, med et underliggende mål om å styrke lokale sivilsamfunn og deres kapasitet til å fremme endring, samfunnsdeltakelse og ansvarliggjøring av beslutningstakere. 

2. Geografi: Prioritere innsatsen geografisk mot de kontekstene hvor det er størst behov og støtten kan gjøre mest mulig nytte. 

3. Resultatstyring: Måle resultater med bedre indikatorer og metoder som tar hensyn til hvordan lokalt sivilt samfunn kan styrkes for å bidra til demokratisk utvikling på samfunnsnivå.

4. Lokalt økosystem: Forstå det lokale økosystemet av sivilsamfunnsaktører og innrette finansiering og partnerskap deretter.

5. Norske/internasjonale organisasjoner: Rendyrke rollen til organisasjoner som fungerer som mellomledd, slik at de i enda større grad tilrettelegger for lokalt ledet utvikling.

6. Sør-baserte organisasjoner: Gradvis øke andelen direkte støtte til utvalgte sør-baserte sivilsamfunnsaktører.

Peker på svakheter 

Norad peker i sitt notat på ulike svakheter og utfordringer med dagens modell for støtte til sivilt samfunn i mottakerland:

• Demokratibygging er grunnstammen i dagens ordning, men formålet har over tid blitt uklart formulert og forstått ved at ulike tematiske prioriteringer har blitt inkludert i målformuleringen. For mange mål og hensyn har skapt utfordringer med å ta valg, måle resultater og styre investeringene over posten.
• Ordningen er veldig geografisk spredt med aktiviteter i 65 land i tillegg til globale og regionale innsatser. I 37 land er det kun ett eller to prosjekter.
• Dagens system for resultatmåling er lite egnet til å måle effekt. Samtidig møter sivilsamfunnspartnerne høye krav til resultatrapportering, noe som er tidkrevende å oppfylle. Nåværende rapportering gir ofte primært innsikt i hva som gjøres, men ikke hvilken effekt de ulike tiltakene har.

• Det er uklart i hvor stor grad ordningen tilrettelegger for lokalt ledet utvikling ved at både makt og penger flyttes til lokale sivilsamfunnsaktører. Det er også uklart om alle partnere i tilstrekkelig grad klarer å flytte makt til lokale sivilsamfunnsaktører.

Svakhetene og utfordringene knytter seg også til måten utlysninger i dag skjer.

Dagens praksis for utlysninger er at nesten hele tilskuddsordningen utlyses årlig til norske sivilsamfunnsorganisasjoner, mens internasjonale og Sør-baserte organisasjoner kun har hatt mulighet til å søke på noen få, tematisk spissede utlysninger. 

For Norad har utlysningsstrukturen begrenset muligheten til å bevilge midler basert på resultater. 

Utlysningsstrukturen har også gitt begrenset og blandet mulighet til å iverksette utviklingspolitiske prioriteringer.