Meninger:
Partnerskap handler om mer enn pengefordeling
Tankesmien Langsikt har rett i at mange norske organisasjoner gir for lite støtte direkte til lokale partnere. Men gode partnerskap handler om mer enn pengefordeling.
Generalsekretær i ADRA Norge
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Eirik Mofoss og Cindy Robles i Langsikts analyse av hvor mye penger som overføres til lokale partnere er verdifull. Men den forteller kun deler av historien.
Når ressursene er begrensede, handler gode partnerskap om å skape mer verdi sammen enn hver enkelt kan alene, ved å bruke hverandres styrker.
Lokalt ledet utvikling krever mer enn bare å overføre makt. Det innebærer å tenke nytt om hvordan makt holdes, deles og økes i fellesskap.
Det mener jeg gjør samarbeid mer effektivt, ansvarlig og bærekraftig.
Når partnerskap inngås på bakgrunn av felles interesser og mål, men med ulik kompetanse og kapasitet, vil nettopp den rette kombinasjonen av kapasiteter tjene lokalsamfunn bedre og føre til bedre resultater.
På oversikten til Langsikt kom ADRA ut som en av de som overfører mest til partnere. Vi ønsker likevel å forbedre partnerskapsmodellene våre.
Hvordan det kan se ut i praksis
En norsk organisasjon trenger ikke nødvendigvis gi fra seg all makt og innflytelse, men kan koordinere finansiering fra givere og være en sparringspartner for å sikre humanitære standarder.
En nasjonal partner kan lede felt-implementering og utnytte sin langvarige tilstedeværelse i lokalsamfunnet til å navigere gjennom tilgangsbegrensninger.
En grassrot-partner med dyp forankring blant lokalbefolkningen, kan bidra til lokalt engasjement og være med på å utforme utvelgelsesprosesser.
Min egen erfaring tilsier at dette fungerer til og med – eller kanskje særlig – i komplekse krisekontekster.
Lokale komiteer spiller ofte en avgjørende rolle i å lede og drive respons på humanitære behov lenge før ekstern bistand kommer.
Slike komiteer kan også bidra til utvelgelse og deltakelse på måter som reduserer risiko for at bistanden bidrar til etnisk eller politisk spenning. Dette er ikke bare pengeoverføring, det er strategisk maktdeling og økning av felles kapasitet.
Spørsmålet er ikke primært hvor pengene brukes, men hvordan vi sikrer at pengene brukes der de har størst merverdi for målene som er satt for samarbeidet.
Kan bidra til verdiskaping
Denne modellen for lokalt ledet utvikling gir flere fordeler som ikke kan måles kun i overføringsandeler: Lokal kunnskap muliggjør nyansert engasjement på tvers av etnisk mangfoldige samfunn.
Beslutninger om målretting og iverksetting blir tatt lokalt, noe som øker tillit og ansvarlighet.
Lokale aktører er i stand til å opprettholde tilstedeværelse og levere bistand selv i perioder med økt usikkerhet.
Styrkede lokale strukturer, som vannbrukerkomiteer eller kvinneledede opplæringsteam, sikrer kontinuitet utover prosjektenes tidsramme. Denne tilnærmingen muliggjør økt evne til å respondere på samfunnsbehov og bidrar til langsiktig motstandsdyktighet.
Balansegang
Spørsmålet er ikke primært hvor pengene brukes, men hvordan vi sikrer at pengene brukes der de har størst merverdi for målene som er satt for samarbeidet.
God forvaltning av det som i realiteten er felles investeringer innebærer delte beslutningsrettigheter, åpenhet, samskaping, fleksibilitet, gjensidig ansvarlighet og tillit.
Vi skal heller ikke underkjenne at norsk ekspertise kan ha en viktig merverdi, enten det er teknisk fagkompetanse, risikoavlastning eller styringsstøtte. Utfordringen er å balansere kvalitetssikring med lokalt eierskap – ikke å erstatte det ene med det andre, men å skape komplementaritet mellom dem.
Handling fremfor ord
Jeg deler Mofoss og Robles' bekymring for asymmetriske partnerskap og behovet for reell maktdeling. Men løsningen ligger ikke bare i å flytte penger – den ligger i en grundig bevisstgjøring av hvordan vi forstår og praktiserer partnerskap.
Det handler om å tenke langsiktig bærekraft like mye som å levere på kortsiktige prosjektmål.
På oversikten til Langsikt kom ADRA ut som en av de som overfører mest til partnere. Vi ønsker likevel å forbedre partnerskapsmodellene våre. En åpen og ærlig samtale om arbeidsmodeller som fokuserer på innhold fremfor ord, vil hjelpe oss – og vise at vi sammen kan være mer enn summen av det hver enkelt forvalter.
