Minst 817 mennesker ble drept og flere tusen ble såret da egyptiske sikkerhetsstyrker åpnet ild mot demokratiforkjempere på Rabia al-Adawiya-torget i Kairo 14. august 2013. Bildet viser skadde tilhengere av Foto: AP / NTB scanpix
Fem år etter: Ingen er stilt til ansvar for Kairo-massakre
Fem år har gått siden egyptiske sikkerhetsstyrker slo til mot motstandere av de militæres maktovertakelse i Kairo og drepte minst 817 demonstranter, uten at noen er stilt til ansvar.
– Egyptiske myndigheter har verken etterforsket eller straffeforfulgt et eneste medlem av sikkerhetsstyrkene fem år etter deres systematiske omfattende drap på i hovedsak fredelige demonstranter på Rabia al-Adawiya-torget i Kairo, konstaterer Human Rights Watch.
Hundrevis av demonstranter som deltok i protestene er derimot straffeforfulgt og dømt til lange fengselsstraffer.
– Myndighetenes eneste respons fem år etter massakren, er å beskytte de som var ansvarlige for disse forbrytelsene fra straffeforfølgelse, sier lederen for Human Rights Watchs virksomhet i Midtøsten, Sarah Leah Whitson.
– Responsen på forbrytelsene på Rabia al-Adawiya-torget og mangelen på rettferdighet for ofrene, har vært total taushet fra Egypts allierte, legger hun til.
Militærkupp
Egypts første demokratiske president, Mohamed Mursi, ble styrtet i et militærkupp ledet av hærsjefen Abdel Fattah al-Sisi 3. juli 2013.
Kuppet utløste omfattende protester og tusenvis av demonstranter, mange av dem fra Det muslimske brorskap, opprettet en teltleir ved Rabia al-Adawiya-moskeen i sentrum av Kairo.
14. august 2013 slo egyptiske sikkerhetsstyrker til, åpnet ild mot demonstrantene og ryddet teltleiren.
Massakre
– I løpet av få timer drepte sikkerhetsstyrkene minst 817 demonstranter, konstaterer Human Rights Watch som etter et års gransking la fram en fyldig rapport om det de betegner som det største massedrapet i Egypts moderne historie.
– Drapene var ikke bare alvorlige brudd på internasjonale menneskerettslover, men var også trolig en forbrytelse mot menneskeheten, gitt sin omfattende og systematiske natur, samt beviser som tyder på at de var ledd i en politikk, konkluderte menneskerettighetsorganisasjonen.
Norge fortsetter samarbeidet
Året etter massakren ble Sisi valgt til president i Egypt i et valg opposisjonen boikottet. I mars i år sikret han seg gjenvalg, etter først å ha satt samtlige motkandidater ut av spill.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) fordømte ikke valget, men ga uttrykk for bekymring over at valgdeltakelsen var lav, særlig blant Egypts unge. Hun understreket samtidig Norges vilje til samarbeide videre med den tidligere kuppmakeren.
– Vi ser fram til videre samarbeid med Egypt om viktige spørsmål i regionen. Egypt står overfor betydelige utfordringer. Det er avgjørende at landet i de neste årene arbeider for å styrke og utvide demokratiet, sa hun i en kommentar til Sisis gjenvalg.
Immunitet
28. juli undertegnet Sisi en ny lov som gir ham anledning til å innvilge diplomatisk immunitet for offiserer som ellers kunne ha risikert pågripelse under besøk i andre land.
Egyptiske myndigheter fastholder at det var demonstrantene på Rabia al-Adawiya-torget som hadde skylden for massakren 14. august 2013, fordi de satte seg til motverge da sikkerhetsstyrkene rykket inn.
– Uten rettferdighet forblir Rabia al-Adawiya et åpent sår. De som hadde ansvaret for massedrapet på demonstranter, bør ikke få anledning til å skjerme seg selv for ansvaret til evig tid, sier Whitson.
