Afrikas nye lokomotiv
Mest folkerike land, størst økonomi og største by. Nigeria er kjempen i Afrika som reiser seg. Etter det mest demokratiske valget noen sinne, er optimismen stor og investorene strømmer til landet.
«I 2050 vil det være flere nigerianere enn amerikanere. Markedet for lokal matproduksjon vil være enormt.»
– Dette er mulighetenes land! 170 millioner mennesker, masser av arbeidskraft og naturressurser, tenk deg! Markedet er enormt. Samtidig finnes det nesten ingenting her. Ingen som produserer glass, ingen som lager rør, nesten ingen som produserer mat. Den som vil tjene penger må komme seg til Nigeria nå.
Meir Berger er fra Israel og kom til Nigeria for å starte møbelproduksjon. Nå ansetter har flere hundre i fabrikkene sine – alle nigerianere.
Vi sitter i bilen hans på vei gjennom Lagos – millionbyen ved Nigerias kyst, hjertet i landets næringsliv som pumper pengene rundt i organismen.
– Nigerianerne er hardt arbeidende, lojale og driftige, det er fantastisk å være med på dette eventyret.
Bygger en by
Berger ruller ned vinduet og peker utover en sanddyne som snor seg langs Atlanterhavet:
– Her bygges Afrikas Dubai, Afrikas New York!
Gravemaskiner, stålkonstruksjoner, gresstuster og menn i gule hjelmer. Dette er byggeplassen for et av verdens største byggeprosjekter akkurat nå – Eko Atlantic. Her blir det boliger til 250 000 mennesker og arbeidsplasser til 150 000, ifølge investorene. På arkitekttegningene som er satt opp i sanden glinser det i høyhus, fortauskafeer, vannkanaler med seilbåter og pene mennesker som vandrer smilende i rene gater.
Berger fester blikket på husene som ennå ikke står der, og tenker på alle leilighetene som skal møbleres når de står ferdige. Aller helst med hans møbler, naturligvis.
Fugl føniks
I 2014 erklærte Nigeria seg selv for Afrikas største økonomi, etter at en endring i beregningsgrunnlaget for den makroøkonomiske statistikken førte til at landet gikk forbi Sør-Afrika. Det siste tiåret har landet opplevd en årlig vekst på rundt sju prosent. Olje og gass gir fortsatt mest kroner i statskassen – 80 prosent av inntektene – men på vei opp er eiendomsutvikling, bank, telecom og vareproduksjon. Utenlandske firmaer flokker til landet, også norske bedrifter er til stede.
Den økonomiske veksten manifesterer seg i skinnende kontorbygg, luksusleiligheter, kjøpesentre – og trafikkork. Rundt 22 millioner mennesker har bosatt seg i storbyen Lagos. Overalt er varer og penger i omløp.
– Are you looking for me? I am looking for you! roper selgerne etter deg på gata.
Driven er formidabel – folk som bor her er født med business på bena. Det er i alle fall bildet folk her liker å male av seg selv. Veksten i regionen har fått et eget navn – Africa rising. Fire av verdens ti raskest voksende økonomier befinner seg her.
I 2050 vil det være flere nigerianere enn amerikanere.
Mer pålitelige valg
Frem til 1999 år var Nigeria et militærdiktatur. Siden har det vært urolige tider med mange påstander om politisk maktmisbruk, valgfusk og korrupsjon. Men også demokratiet gjør framskritt. I år har Nigeria gjennomført det som har blitt beskrevet som det mest demokratiske presidentvalget noen sinne.
– Ny teknologi har gjort valgresultatene mer pålitelige. For første gang er det sammenheng mellom hva velgerne har stemt på og politikerne som har blitt valgt, sa den nigerianske statsviteren professor Jibrin Ibrahim, på et seminar i Oslo i november. Han er optimist på landets vegne.
Norges ambassadør til landet, Rolf Ree, bekrefter stemningen.
– Det har tatt president Buhari seks måneder å få på plass en regjering. Han har brukt tid på å finne de riktige menneskene. Kampen mot korrupsjon er hans viktigste fanesak, og optimismen er stor, mange tror han vil klare å skape endringer, til tross for store utfordringer.
Ree mener Buhari nyter stor internasjonal støtte og tiltro.
Mindre byråkrati
Et stabilt styresett og mer demokrati er godt nytt også for investorene. Det samme er utviklingen i retning av mindre byråkratiske hindre for næringslivet.
Verdensbankens rapport Doing business fra 2014, skriver at for aller første gang har de registrert reformer i Nigeria som gjør det lettere å starte bedrifter: 34 forbedringspunkter er notert på oppstart, håndtering av byggetillatelser, samt eiendomsregistrering og gjennomføring av kontrakter.
Mange norske selskaper på plass allerede; Statoil, Aker Solutions, Kongsberg Maritim, FMC, Fred Olsen, Bergensen offshore og mange flere.
Ambassaderåd Tor Øivind Tanum, ansvarlig for næringsliv på den norske ambassaden, bekrefter at norske firmaer viser stadig større interesse for landet.
– Vi mottar stadig flere telefoner både fra nigerianere som er interessert i å gjøre forretninger med norske firmaer, og omvendt, sier Tanum.
Så mye liv er det i kontakten mellom norsk og nigeriansk næringsliv, at det nå er startet et eget handelskammer på nigeriansk side. Et utslag av dette er at nigerianske bedrifter har gått sammen for å henvende seg til norske investorer og eksportører. Nigeria er, sammen med Angola, det viktigste landet for norsk næringsliv i Afrika.
De som bygger landet
Men nigerianske selskaper etablerer seg og vokser de og. En av de mest suksessrike nigerianske næringslivsledere er Aliko Dangote. Han er også Afrikas rikeste mann. Sement, nudler, eiendom, sukker, emballasje, stål, olje og gass er bare noe av hva imperiet hans, Dangote Group, driver med. 22 000 mennesker jobber her.
Knut Ulvmoen er nordmannen som har vært med å bygge imperiet hans. Ulvmoen har vært i landet i 35 år, og nærer en intens tro på at Nigeria er mulighetenes land. Da han kom til landet for å selge norsk sement på 1980-tallet kunne man ikke en gang få kjøpt en sjokolade i butikken, forteller han.
Nå er vi tilbake der det hele startet. Ulvmoen vil vise oss hvordan Nigeria er i ferd med å bygge landet – men nå med egenprodusert sement.
– Vi har fabrikker i 15 land i Afrika med en kapasitet på 50 millioner tonn i året. Det gjør oss til en av verdens største.
Ulvmoen legger armene i kors over brystet, og smiler fornøyd fra forsetet i bilen som skal ta oss til fabrikken. Vi presser oss gjennom trafikk og menneskemengder. En veldig konstruksjon tegner seg mot himmelen.
– Det er konkurrenten vår, fnyser Ulvmoen i det vi passerer. I farten får vi et glimt av en annen nigeriansk sementprodusent.
1600 ansatte
Sementfabrikken han vil vise oss er enda større. Her er Armando Martinez fabrikksjef:
– 24 timer i døgnet, 365 dager i året; produksjonen stopper aldri opp. 3000 lastebiler kjører i skytteltrafikk. Her jobber 1600 mennesker, alt fra de som feier gulvet, til sveisere, sjåfører, ingeniører, medisinsk personell, økonomer…
Foran inngangen til fabrikkområdet står en endeløs rekke av lastebiler fullastet med sementsekker på vei til å bli til et hus, et forretningsbygg eller en vei et sted i landet. Et land omtrent 2,5 ganger så stort som Norge.
– Cuba, Indonesia, Colombia, Angola, Egypt… jeg har jobbet med sement over hele verden, men jeg har aldri sett maken til veksten vi har i Nigeria nå. På to år har vi doblet produksjonen, til tross for vanskelige forutsetninger. Mangel på energitilgang, dårlige veier og lite kvalifisert arbeidskraft. Vi har måttet starte vår egen skole for å utdanne ingeniører og sveisere, forteller Martinez.
En lastebilsjåfør på denne fabrikken kan tjene rundt 50 000 naira i måneden – det tilsvarer 2200 norske kroner.
Dollar og visjoner
Ulvmoen hevder at svært mange nigerianske næringslivsledere har store visjoner for landet sitt, de tenker ikke bare på fortjeneste.
En plakat på fabrikksjefens kontor lover et world class enterprise that is passionate about the standard of living of the general populace and giving high returns to stakeholders.
– At Nigeria nå produserer egen sement sparer sentralbanken for 2,3 milliarder dollar i året. For ti år siden ble det produsert 2,5 millioner tonn sement i året her, nå har Nigeria en kapasitet på 40 millioner tonn i året. Det er nesten dobbelt så mye som forbruket. Overskuddet eksporteres. Det er slik man bygger et land, sier Ulvmoen.
Vår ideologi: jobber!
Noen timer unna sitter en annen nigeriansk businessmann som sier han har visjoner for landet sitt. Seun Obasanjo er sønn av tidligere president Olusegun Obasanjo. Han sitter i et beskjedent kontor og peker ut av vinduene mot en kyllingfarm og en fabrikk som produserer plastemballasje.
– Vi har alle samme mål; å sikre landets fremtid. Flere jobber, mer næringsliv, det er vår filosofi, det er vår ideologi, sier han. Bistandspenger er bra det, men det er næringslivet som gir folk jobb og en lønn forsørge familien på. Lokal produksjon er løsningen.
Uansett hva jeg spør ham om, er svaret jobb.
Han er skuffet over at utenlandsk presse bare forteller skrekkhistorier om Nigeria. Boko Haram, nettsvindel, korrupsjon og fattigdom.
– Nigeria er så mye mer!
Sofistikert middelklasse
Vi blir med ham inn i fabrikkhallen hvor plasten produseres. Enorme ruller ligger klare til utsendelse. Obasanjo diskuterer heftig med en kunde som vil kjøpe, men alt som er ferdig produsert er solgt på forhånd. Kunden gir seg ikke; det må da være noe til salgs, om så bare en rull? Han får det som han vil til slutt, og drar fornøyd av sted med handelen i boks.
– Behovet for plast er mye større enn produksjonen. Snart åpner jeg to produksjonshaller til, det blir tre ganger så mye plast og tre ganger så mange arbeidsplasser. Du vet, den nye middelklassen vil ikke bare ha mat, de er sofistikerte og vil ha den pent pakket inn, det sørger jeg for. Du vet, nigerianere er dyktige forretningsfolk, vi er de nye kineserne!
Men Obasanjo innrømmer gjerne at å drive forretning i Nigeria ikke bare er eventyrlig.
– Dårlige veier gjør varetransporten vanskelig. Energimangel gjør at alle må investere i egne energikilder. Myndighetene endrer stadig reguleringer og lover, og banklånene har så mye som 35 prosent i rente. I tillegg er det en evig jakt på kompetanse. Dette gjør konkurransen med andre land vanskelig, sier han.