Meninger:
Trumps tollregime tvinger Afrika til å tenke nytt
Trumps handelskrig burde utløse fortgang i arbeidet for friere handel mellom afrikanske land.
Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.
Forfatter og samfunnsdebattant
Afrikanske land rammes nå av Trumps politikk på to fronter.
Amerikansk bistand må tåle enorme kutt. Vi vet ikke helt hvordan dette ender etter at domstolene og Kongressen har sagt sitt, men det er ingen tvil om at kuttene vil forbli store.
Det er ikke sannsynlig at bortfallet av amerikansk bistand kan erstattes av andre. Tvert imot viser solide kutt også i britenes bistand at europeiske land nå har andre prioriteringer: Ukraina-krigen, opprustning, klima og demografisk press på velferdsstaten.
Afrika rammes også av Trumps proteksjonisme. Selv om det er et visst forhandlingsmonn, er signalene fra den første avtalen USA har inngått etter 2. april, med Storbritannia, at alle land kommer til å møte en toll på minst 10 prosent, og mer for utvalgte varegrupper.
På grunn av den vanvittige måten Trump-administrasjonen har fastsatt tollsatsene på – en ren funksjon av handelsunderskuddet, har mange (22 av 51) afrikanske land fått høyere tollsatser enn dette. Verst har det gått ut over Lesotho. Alt ut over 10 prosent er suspendert til juli, og i den perioden kan man jo håpe at det er mulig å få fjernet de høyere satsene.
For de fleste afrikanske land er de indirekte virkningene av en handelskrig større enn de direkte, siden de i liten grad er involvert i globale verdikjeder.
Indirekte virkninger viktigst for Afrika
Fra 2000 og til i år har Afrika nytt godt av nulltoll til USA gjennom African Growth and Opportunity Act (AGOA). Det har bidratt til at USA har et lite handelsunderskudd med Afrika med drøye 7 milliarder dollar i 2024. Det er seks prosent av underskuddet med Vietnam, og Afrika burde derfor ikke utgjøre noen trussel i Trumps øyne.
Det burde også være formildende at mesteparten av eksporten består av råvarer, hvorav noen er unntatt toll, og ikke bearbeidede industrivarer som Trump er særlig opptatt av å beskytte.
Men for de fleste afrikanske land er de indirekte virkningene av en handelskrig større enn de direkte, siden de i liten grad er involvert i globale verdikjeder.
Mange av dem er store råvareeksportører, ikke minst til Kina, og vil rammes dersom Trumps handelskrig fører til en nedbremsing i verdensøkonomien, noe som er sannsynlig. En annen indirekte virkning er at Kina ikke viser tegn til å oppgi sin eksportrettede strategi, og vil forsøke å erstatte det amerikanske markedet med økt eksport andre steder. Det kan medføre aggressive tiltak som gjør det vanskeligere for afrikanske produsenter å konkurrere.
Dette vil slå ulikt ut for land og næringer, men generelt vil Afrika rammes mindre enn mange andre. Problemet er at dette kommer på toppen av bortfalt bistand. Og noen land, særlig Sør-Afrika, som har et større handelsoverskudd med USA enn Afrika samlet, er allerede upopulære i Trump-administrasjonen. Rammes Sør-Afrikas økonomi, vil det indirekte ramme hele det sørlige Afrika.
Global handelskrig eller samling mot proteksjonistene?
Det er en fare for at Trumps proteksjonisme vil spre seg gjennom ideologisk smitte og mottiltak, og at vi får konkurrerende handelsblokker, men dette er langt fra noe gitt utfall. Opinionen i USA svinger tydelig i retning frihandel, slik at man håpe på at USA kan komme tilbake til en frihandelslinje etter 2028. Strategien bør være å «isolere pasienten», ikke å slutte seg til Trumps handelslogikk.
Resten av verden ser ut til å respondere med lavere barrierer mot andre enn USA. Nye handelsavtaler inngås, som den mellom Storbritannia og India nylig, og Norge og India i mars. Både Kina og Australia/New Zealand har nylig oppgradert sine frihandelsavtaler med landene i Association of Southeast Asian Nations.
Det jobbes aktivt med å koble EU og frihandelsblokken i Asia, CPTPP. Den tidligere danske statsminister og Stoltenbergs forgjenger som NATO-sjef, Anders Fogh Rasmussen, tok nylig til orde for en frihandelsblokk mellom EU, Storbritannia, Canada, Australia, New Zealand, Japan og Sør-Korea – D7.
Drømmen om afrikansk enhet både generelt og på handelsområdet har vist seg vanskelig å virkeliggjøre. Kanskje det er nettopp et slikt spark som Trump nå gir dem, som kan få dem til å samarbeide bedre.
Afrika som frihandelsområde
Handelen mellom afrikanske land utgjør bare 15 prosent av disse landenes handel, mye mindre enn i andre regioner.
Et første skritt er å bygge ned handelsbarrierer mellom afrikanske land. Det vil være nyttig, uansett om verden for øvrig beveger i retning frihandel (minus USA) eller i retning konkurrerende handelsblokker.
Afrika anses som relativt nøytralt i det store geopolitiske bildet, slik at det kan åpne seg muligheter når globale verdikjeder endres for å bli mindre avhengig av særlig kinesiske produsenter. Flere afrikanske kommentatorer peker dessuten på at Afrikas styrke i internasjonale handelsforhandlinger ville øke dersom de sto sammen.
Mye av strukturen er allerede på plass, gjennom de regionale samarbeidsblokkene Common Market for Eastern and Southern Africa (COMESA), Economic Community of West African States (ECOWAS) og Southern African Development Community (SADC).
Over dette ligger African Continental Free Trade Area (AfCFTA). Målet i AfCFTA er å eliminere toll på 90 prosent av varer, og redusere barrierer for handel med tjenester. Alle disse avtalene er underutviklet og underutnyttet, og landene må komme lenger i å implementere AfCFTA.
Svært mange land i Afrika har siden uavhengigheten forsøkt å oppnå vekst gjennom «aktiv industripolitikk» og å beskytte egen industri (infant industry-argumentet).
Slike tiltak kan gjøre mer skade enn gavn, særlig fordi de ikke blir midlertidig, men permanente, og dermed låser økonomien til ineffektive produsenter. Mulighetene dette gir for korrupsjon og «rent-seeking» er også særlig relevant i Afrika.
Slik beskyttelse har likevel stor støtte i Afrika, og mange vil ty til dette fremfor friere handel. Heller enn hjemlig beskyttelse, bør afrikanske land bygge ut infrastrukturen, både for egen del og fordi dette må til for å øke handelen internt i Afrika.
Drømmen om afrikansk enhet både generelt og på handelsområdet har vist seg vanskelig å virkeliggjøre. Kanskje det er nettopp et slikt spark som Trump nå gir dem, som kan få dem til å samarbeide bedre.
