Stemmer ikke at kvinnene er glemt i arbeidet for matsikkerhet

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Anne Beathe Tvinnereim

Utviklingsminister (Sp)

Jeg er fullstendig og rungende enig med Plan i at kvinner er avgjørende for framtidens matproduksjon i Afrika og i verden.

Likevel har vi dessverre fortsatt har en lang vei å gå mot likestilling i globale matsystemer. Kvinnelige matprodusenter møter flere strukturelle hindringer enn mannlige matprodusenter, og jenter og kvinner rammes hardere enn menn av den globale matkrisen.

Det er derfor vi vektlegger kvinners rettigheter og likestilling i matsikkerhetsstrategien «Kraftsamling mot svolt».

Møter med kvinner i Mosambik gjør inntrykk

Sist uke, da jeg var i Mosambik, møtte jeg flere sammenslutninger av kvinnelige bønder som vi samarbeider med gjennom Verdens matvareprogram, Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD) og Norsk Folkehjelp.

Det gjør alltid dypt inntrykk å høre hvilke utfordringer de opplever eller har opplevd. Det er også viktig for meg å høre hvilken konkret forskjell et bistandsprosjekt har gjort, og hvordan vi kan gjøre det bedre.

Jeg ble imponert over hva kvinnene jeg snakket med har fått til, tross vanskelige omstendigheter. Kvinnene jeg møtte fortalte blant annet om hvordan de hadde fått sikrere tilgang til mat, mer og sunnere mat til familien og mer penger i lomma.

Viktig del av løsningen

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har nylig publisert en rapport som viser både kvinners betydning i matsystemer og ikke minst hva vi går glipp av hvert år ved å ikke lykkes bedre.

Fjerner man kjønnsforskjeller i matsystemene vil det kunne bidra til én milliard amerikanske dollar ekstra i globalt bruttonasjonalprodukt. I tillegg vil det redusere antallet matusikre mennesker med 45 millioner.

Kvinners arbeidsinnsats er av stor betydning, men de er ofte marginalisert og har dårligere vilkår og inntekt. Mange kvinner er i uformelt arbeid og mange ulike i verdikjeder. Det er derfor regjeringen vil styrke kvinner som matprodusenter og som aktører i heile verdikjeden.

FAOs rapport har Norgeslansering i Oslo i juni. Jeg håper å treffe Plan og alle de andre gode sivilsamfunnskrefter som jobber for likestilling og utvikling der.

Kvinner er politisk prioritet

I fjor mottok flere sivilsamfunnsorganisasjoner økt støtte for å trappe opp eksisterende tiltak som gir mer matsikkerhet eller klimarobust landbruk.

For å nevne noen eksempler på hvordan dette styrker kvinner, kan jeg trekke fram at med denne støtten fikk blant annet 2500 kvinner i Zimbabwe opplæring om rettigheter til jord og naturressurser og 1500 kvinner opplæring i jordbruksteknikk. Det ble gitt produksjonsstøtte til 500 kvinnelig gårdbrukere.

Et annet eksempel på hvordan Norge støtter likestilling i matsikkerhetsarbeidet er gjennom FN-fellesprogrammet Rural Women Economic Empowerment. Støtten er flerårig og foreløpig evaluering viser bedre ernæring, økte inntekter, endringer i sosiale normer og økt selvtillit hos deltakende kvinner. Norge vil fortsette å støtte målretta tiltak som bidrar likestilling av kvinnelige småbønder.

Langsiktig innsats

I likhet med Plan mener jeg at vi trenger langsiktig innsats for å tak i de de strukturelle hindringene som både gjør kvinner mer sårbare i matkrisa og hindrer dem fra å være effektive matprodusenter.

Nettopp derfor vil vi fortsette å styrke integrering av kjønnsperspektivet i alle sentrale satsinger slik som matsikkerhet, men også klima, ren energi, helse, utdanning og i arbeidet for et rettferdig arbeidsliv.

Den nye handlingsplanen for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling i Norges utenriks- og utviklingspolitikk, som er under utarbeiding, blir en viktig rettesnor i dette arbeidet.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.