Korrupsjon i verdens regnbuenasjon

Liv Tørres Liv Tørres

Leder for Internasjonal avdeling i LO og har skrevet doktorgrad om fagbevegelsens rolle i apartheids fall

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

Fjorårets valg i Sør-Afrika resulterte i at den tidligere frigjøringsbevegelsen African National Congress (ANC) mistet flertallet for første gang etter at demokratiet ble innført 30 år tidligere.

Nå styrer partiet en skjør koalisjon, stadig truet av nye regjeringskriser. Leveransene til borgerne blir ikke bedre av det – snarere tvert imot.

For tre tiår siden feiret sør-afrikanerne sin nye grunnlov, der retten til sosiale og økonomiske rettigheter ble fastslått. 

«Verdens mest progressive», ble den kalt. Det ser ikke akkurat sånn ut nå.

Fjorårets valg

Valget i mai 2024 ble en trist affære for frigjøringsbevegelsen ANC.

Ved valget i 2019 hadde partiet fått 58 prosent av stemmene, men i 2024 endte de på kun 40 prosent. Under 60 prosent av de stemmeberettigede møtte opp ved valgurnene.

De to utbryterpartiene fra ANC fikk til sammen 25 prosent av stemmene, hvorav eks-president Zumas parti, som illustrerende nok bærer navnet til ANCs gamle militære ving Umkhonto we Sizwe (MK), fikk 15 prosent, og det ytterliggående populistiske Economic Freedom Fighters (EFF) fikk 10 prosent.

Enkelte partier gikk i koalisjonsregjering med ANC etter valget, mens begge utbryterpartiene holdes utenfor.

Les også: Historisk vendepunkt for ANC og Sør-Afrikas utenrikspolitikk

Kollaps i Johannesburg

Johannesburg er landets største by og en av Afrikas største metropoler med 5 millioner mennesker i bykjernen og rundt 14 millioner når vi teller bydelene rundt. 

En gang i tiden ble den kalt «gullbyen» – symbolet på rikdommen som la grunnlaget for landets økonomi.

I dag står byen fortsatt for hele 16 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP), men infrastrukturen forfaller raskt, veiene er fulle av hull, søppel hoper seg opp, avløpssystemene bryter sammen, strømmen kuttes flere timer om dagen og trafikklysene står bare og blinker.

Fra juli 2024 til mars 2025 ble det registrert nesten 100 000 strømbrudd, hvorav over 5000 rammet hele bydeler.

Flere bydeler har også lært seg å leve med at vannet forsvinner i dagevis. Skoler har måttet stenge på grunn av det. Eldre står i kø med vanndunker foran moskeer, kirker og offentlige kontorer.

Kolera dukket opp igjen for første gang på mange tiår i deler av byen for et par år siden, og nå drikker de som har råd til det, flaskevann eller renser vannet selv.

For et par år siden eksploderte en gate i sentrum av Johannesburg som følge av gassutvikling, fordi ingen hadde renset og vedlikeholdt avløpssystemet.

Les også: Vannmangel er den nye realiteten i Sør-Afrika

Krisen har flere årsaker

Årsaken til at deler av Johannesburg mangler vann, skyldes ikke mangel på vann, men et fordelingssystem som er i ferd med å kollapse, ifølge myndighetene.

I tillegg er de på etterskudd med å ruste opp vannreservatene.

Infrastrukturkrisen har tre hovedårsaker. For det første settes stadig mindre av statsbudsjettet av til vedlikehold og modernisering. For det andre er anbudssystemet infiltrert av kriminelle nettverk, med «vann-mafiaer» som ødelegger offentlige anlegg og tjener på å selge vann fra egne tankbiler. For det tredje er korrupsjon blitt en gjennomgående faktor som hemmer leveranser på alle nivåer.

En av anbudsleverandørene som skulle fikse oppgradering av et vannreservat i byen er under etterforskning og søkes svartelistet.

Selskapet hans skulle bedre kvaliteten på vannet i en bydel i Johannesburg, men isteden spredde det seg kolera med vannet. Det samme selskapet er også under etterforskning i et annet fylke på grunn av uregelmessigheter i anbudsprosesser.

Uregelmessigheter i slike prosesser er faktisk ikke uvanlig. Det er heller ikke uvanlig at skyggeselskaper som ikke eksisterer, vinner anbud.

Les også: Er frigjøringsbevegelsen i Sør-Afrika i ferd med å nå utløpsdatoen?

Nasjonalt problem

Men det er ikke bare vanntilførsel, strøm og veinett som er problemet, og det er ikke bare Johannesburg som er rammet.

Store deler av landet sliter med at statsapparatet og infrastrukturen er i ferd med å bryte sammen. Postvesenet er i praksis omtrent lagt ned. Veinettet forfaller. Gatebelysningen er dimmet eller fraværende. Televerket er lagt ned. Jernbaneverket sliter, togene forfaller og kommer mer uregelmessig enn her hjemme.

Energiselskapet som for 20 år siden mottok priser for å være ett av verdens beste strømforsyningsselskaper, klarer ikke å levere. De siste årene har også «load-shedding», der strømmen skrus av flere timer av gangen, blitt en del av landets ordbok.

Korrupsjon og maktspill

Korrupsjonen i Sør-Afrika har utviklet seg parallelt med fraksjonsdannelsene i ANC gjennom årene. Posisjoner i partiet og myndighetsapparatet var inngangen til berikelse for tusener av mennesker som tidligere hadde levd med fattigdom og rasisme.

Var du på riktig lag internt i apparatet kunne du få tilgang til store ressurser. For etter hvert utviklet det seg tette bånd mellom trekløvere av kriminelle elementer, folk i statsapparat og politikk sammen med politi og sikkerhetsapparatet. Og parallelt med at disse klyngene av interessegrupper sementerte seg gjennom de siste tiårene har også kriminaliteten vokst seg skyhøy over hele landet.

Når du legger til at politiet er underfinansiert og den ene skandalen etter den andre blir avslørt om korrupsjon i politiet blir ikke akkurat innbyggerne mer beroliget. For det har blitt avdekket at politiet og rettssystemet også er tungt infiltrert av kriminelle aktører og korrupsjon.

Tidligere i år anklaget politimesteren i KwaZulu Natal politiministeren i landet for korrupsjon som så ble suspendert og nå er under etterforskning. Det er ikke den første politimesteren som må gå av på grunn av korrupsjon. Jackie Selebi var kanskje verre. Han var også Interpol-sjef.

Korrupsjonen begrenser seg ikke til offentlige myndigheter og sikkerhetsapparatet, som om det ikke var ille nok. I fjor høst ble lederen for fotballforbundet arrestert sammen med økonomisjefen der. Fagbevegelse og sivilsamfunn er også berørt. Og unødvendig å si, men næringslivet bidrar selvfølgelig med penger både her og der.

Sør-Afrika har et relativt godt fungerende rettssystem og en velfungerende fri presse. Samtidig øker den politiske volden og volden mot varslere, advokater og folk i rettssystemet som prøver å rydde opp. Da innbyggerne til slutt protesterte mot vannmangelen i bydeler Johannesburg ble de møtt med politi som gikk hardt til verks.

Sivilsamfunnet mobiliserer

Vi får se hvem som vinner til slutt. Sør-afrikanerne og sivilsamfunnsorganisasjonene deres har lang historie for å mobilisere godt når krisene topper seg.

Folk er lei av kriminalitet, fattigdom og vold. Av korrupsjon, strømmangel, vannmangel og manglende vedlikehold. Vi så resultatene av det ved forrige valg.

Dugnadsånden lever fortsatt i sivilsamfunnet og lokalmiljøer prøver å hjelpe hverandre med svarte søppelsekker, spader og lånebiler som kan frakte bort søppel i de fattigste bydelene for eksempel i Johannesburg.

Kontanter og private selskaper bidrar i de rikere områdene for å hjelpe til der det offentlige svikter. De som har penger lager brønnsystemer i hagen, legger inn strømaggregater og hyrer inn private sikkerhetsselskaper. Private sikkerhetsselskaper ansetter nå rundt 580 000 mennesker, mens politiet knapt har halvparten. I praksis sones ressurssterke områder inne av med murer rundt og private leverandører innenfor. Klasseforskjellene øker.

Spørsmålet er hvor folket vil lande: Vil de igjen organisere seg for demokratisering og opprydding? Vil de samles bak de to ytterliggående utbryterpartiene? Eller vil landet nok en gang oppleve et anarkistisk opprør, slik vi så for fem–seks år siden?

Ledelsen i begge utbryterpartiene har tidligere vært knyttet til både tunge korrupsjonssaker og til anarkistiske mobiliseringsbølger.

Selv heier jeg på de som vil demokratisere ytterligere, omfordele ressursene og rydde opp i korrupsjonen – og det haster.