Verdensbankens vårmøte:
Jobbkrise truer Afrikas unge – etterlyser ny kurs
I en ny Afrika-rapport advarer Verdensbanken om at økonomien på kontinentet er i ferd med å miste fart. Samtidig slår FN-organisasjonen FAO alarm om at Hormuz-krisen kan utløse en global landbrukskatastrofe.
Når Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) åpner årets vårmøter i Washington i dag, skjer det blant annet med en Afrika-rapport som gir grunn til forsiktig optimisme som bakteppe. «Africa Economic Update: Making Industrial Policy Work for Jobs and Growth» anslår at veksten på kontinentet vil holde seg på over fire prosent i år.
Men rapporten kommer også med noen tydelige advarsler.
Ifølge Verdensbanken er regionens økonomiske gjeninnhenting etter «et tiår med globale sjokk» i ferd med å miste momentum. Verdensbanken peker på at geopolitiske risikofaktorer – og da særlig krigen i Midtøsten – kombinert med høy gjeldsbelastning og langvarige strukturelle svakheter, hemmer evnen til å skape vekst.
FAO advarer mot landbrukskatastrofe
Stigende priser på drivstoff, mat og gjødsel, sammen med strammere finansielle rammer, ventes å presse inflasjonen opp til nær 4,8 prosent i 2026. Og dette vil ramme husholdninger som allerede bruker en stor del av inntekten på mat og energi, heter det.
Samtidig påpeker FNs landbruksorganisasjon (FAO) at en langvarig krise i Hormuz-stredet kan utløse en global landbrukskatastrofe ved å forstyrre gjødsel- og energieksport.
FN-organisasjonens sjefsøkonom Maximo Torero påpeker i en uttalelse at fattige land er mest utsatt, og ifølge ham er tiden kritisk da avlingskalenderen krever tilførsel av gjødsel og drivstoff, som for tiden står stille i Hormuzstredet.
– Hvis disse fartøyene ikke beveger seg ut, vil viktige tilførsler til landbruks- og matsystemet, og også for den økonomiske veksten og den økonomiske daglige driften i mange sektorer, bli påvirket. Dette er viktig fordi alt som er knyttet til landbruks- og matsystemet, er knyttet til avlingskalenderen, sier Torero.
620 millioner nye arbeidstakere
Ifølge en pressemelding fra Verdensbanken, «Sub-Saharan Africa’s Growth Holds, But Downside Risks Mount», er Afrikas vekstutfordringer først og fremst «strukturell», preget av lave investeringer, svak produktivitetsvekst og begrenset jobbskaping.
– På kort sikt bør myndighetene i afrikanske land målrette knappe ressurser mot de mest sårbare. Samtidig er det avgjørende å bevare makroøkonomisk stabilitet – ved å holde inflasjonen under kontroll – for en raskere gjeninnhenting når krisen avtar, sier Andrew Dabalen, sjeføkonom for Afrika i Verdensbanken.
Bankens økonomer argumenterer i et såkalt pulse-notat derfor for en mer pragmatisk og «økosystembasert» industripolitikk – med sterkere fokus på infrastruktur, kompetanse og institusjoner som senker kostnadene for næringslivet og kan mobilisere privat kapital.
Verdensbanken kobler dette direkte til den demografiske utviklingen på kontinentet.
Med over 620 millioner nye arbeidstakere ventet inn i Afrikas arbeidsstyrke innen 2050, må landene bevege seg mot mer produktiv, diversifisert og privatsektordrevet vekst, understrekes det. For utviklings- og bistandspolitikken betyr det at diskusjonen om gjeld og finans ikke bare handler om mer penger, men om hvordan industripolitikk, investeringer og bistand faktisk kan løftes inn i en samlet strategi for jobbskaping.
