Meninger:
Lula gir håp for verdens klima
Nyhetsbildet preges av jordskjelv, krig i Ukraina, økonomisk nedgangstid og klima- og naturutfordringer. Da er det godt nytt at Brasils president Lula da Silva har gjenopprettet håpet for Amazonas, men det forplikter også Norge til mer handling.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
I januar ble Norge og Brasil enige om å gjenåpne Amazonasfondet. Dette frigir 6,8 milliarder kroner til tiltak for å stanse avskoging. Fondet, som er en del av Norges regnskogsatsing, ble frosset i 2019 da daværende president Jair Bolsonaro avsatte fondets styre.
President Lula har gjeninnsatt styret i Amazonasfondet, og tatt flere grep som lover godt. Han har opprettet et urfolksdepartement og utnevnt urfolksaktivist Sônia Guajajara som den første urfolksministeren i Brasils historie. Joênia Wapixana har som første urfolkskvinne tiltrådt som leder i urfolksetaten FUNAI.
I tillegg har Lula gjeninnsatt Marina Silva som miljøvernminister. Hun satt også som statsråd i Lulas første presidentperiode, og avskogingen i Amazonas ble kraftig redusert.
Les også: Lula gjenåpnet Amazonasfondet, norske milliarder tas ut av fryseren
Arven etter Bolsonaros vanstyre
Disse gode nyhetene fra Brasil kommer som et friskt pust etter fire år med Bolsonaros miljø- og menneskefiendtlige politikk.
Bolsonaro gjorde landet til ett av de dødeligste for miljø- og urfolksforkjempere, og de som har vært kritiske til ekspresidentens autoritære, udemokratiske regime har vært svært utsatte.
Avskogingstallene økte med katastrofale 60 prosent da Bolsonaro var president, og 17 prosent av Amazonas er nå borte for alltid.
Amazonas er hjem til 30 millioner mennesker fra mer enn 350 ulike etniske grupper. Regnskogen fungerer som et enormt karbonlager, produserer betydelige mengder av jordens oksygen, og spiller derfor en viktig rolle i å regulere verdens klima.
Her finnes også verdens største artsmangfold, og planter som brukes i produksjonen av medisiner mot dødelige sykdommer. Kort sagt, å verne Amazonas er livsviktig for oss alle.
Det voldelige opprøret mot valgresultatet vi så i Brasilia i januar, er derfor en trussel mot urfolks rettigheter, natur og verdens klima. Å forsvare miljøet innebærer et ubetinget forsvar av demokratiet – en forutsetning for å bygge en grønnere og mer rettferdig framtid både i Brasil, men også resten av verden.
Norges ansvar
Som den største giveren til Amazonasfondet har Norge et stort ansvar for å muliggjøre Lulas ambisjoner, men også for å ansvarliggjøre ham.
Norge må sørge for at regnskogsmidlene blir brukt som avtalt, og at utviklingen i Brasil går i riktig retning.
En del av disse midlene må umiddelbart tildeles yanomami-folket som nå opplever en umenneskelig humanitær krise. Nå som den kontroversielle frihandelsavtalen med Brasil er igjen på EUs agenda, er det bare et tidsspørsmål før dette blir også aktuelt blant EFTA-landene.
Her må den norske regjeringen stille sterke krav som forsterker og ikke undergraver Amazonasfondets formål. Gjennom norske selskaper, bistand og handel har vi muligheten til å påvirke Brasil, og hva Norge gjør og sier spiller en stor rolle. Før ratifisering, må sterke forpliktelser til skogvern med definerte mål for nedgang i avskogingen etableres, mens urfolks rettigheter må garanteres og stå sentralt.
President Lula står foran store utfordringer. Vi håper alle at han lykkes med arbeidet for å samle et splittet Brasil, og den livsviktige kampen for Amazonas.