– Her er det trolig store mørketall

En rekke kjente norske bistandsorganisasjoner er blant de som har fått varslinger mot seg eller sine partnerorganisasjoner i åtteårsperioden.

Av disse har Redd Barna måttet håndtere 17 saker og Plan Norge åtte. Flere enkeltorganisasjoner har på sin side ingen innmeldte varslinger i perioden.

Til sammen er det 83 varslinger, de fleste er tilfeller som har oppstått i prosjekter drevet av norske organisasjoners lokale partnerorganisasjoner i utviklingsland. 

– Jeg vil tro at totaltallet som angis her er lavt i forhold til hva som er virkeligheten, sier Redd Barnas generalsekretær Henriette Westhrin.

– Trolig mørketall

– Da sier du rett og slett at på dette området er det trolig mørketall?

– Ja, her er det høyst sannsynlig mørketall.

Redd Barna-sjefen viser til at listen omfatter flere titalls organisasjoner som hvert år har mottatt store summer fra Norad til prosjekter verden over. Mens mange kjente, seriøse organisasjoner har rapportert inn saker i tråd med Norads krav om tidlig varsling, er det andre som er helt fraværende fra oversikten.

– Vi vet jo at seksuell trakassering, seksuelt overgrep og seksuelt misbruk finnes over alt i verden. Gitt hvor store summer som organisasjonene forvalter på vegne av Norad, og hvor mange mennesker man jobber for og er i kontakt med, så er det ikke rart om dette også skjer i bistanden, sier Westhrin.

De fleste mistanker bekreftes

Varslingssakene Norad har registrert som ferdigbehandlet omfatter både norske organisasjoner og Norad-støttede internasjonale sivilsamfunnsorganisasjoner. Det er organisasjonene selv som etterforsker forhold som oppstår i prosjekter drevet av deres egne lokalavdelinger og partnerorganisasjoner.

Her er noen hovedtrekk ved varslene:

• I de fleste av varslingssakene – om seksuell trakassering, -utnytting eller -overgrep – er mistankene blitt bekreftet. (Av 17 varsler innrapportert siden november 2024 er mistanken bekreftet i 12 saker.)
• Nesten samtlige saker omhandler forhold som har oppstått ved lokale feltkontorer eller i partnerorganisasjoner i utviklingsland.
• Litt under halvparten av sakene er registrert i afrikanske land.
• Ofrene er i all hovedsak kvinner og jenter, enten ansatte eller fra målgruppen.
• De antatte gjerningspersonene det er varslet mot er i hovedsak ansatte i partnerorganisasjoner.
• I saker der mistanken blir bekreftet ender saken ofte med at gjerningspersonen blir oppsagt.
• Varslerne er enten offeret selv eller en «whistleblower».

(Obs! Det framgår ikke av Norads oversikt hvilke saker som gjelder seksuell trakassering og hvilke som gjelder seksuelle overgrep og utnytting.)

Utga seg for å være ansatt 

Her er noen eksempler på saker:

• I Malawi i 2021 var det en frivillig medarbeider i en av Redd Barnas partnerorganisasjoner som utga seg for å være ansatt i Save the Children International. Ofrene var barn i målgruppa for et prosjekt. Mistanken ble bekreftet, saken anmeldt og personen dømt til fengsel.
• I en sak Plan Norge håndterte i 2022 ble anklagen om overgrep bekreftet. Overgriperen var en ansatt i Plan Rwanda, mens offeret var ei jente. Ifølge Plan ble saken rapportert til myndighetene, som gjennomførte en etterforskning. Prosessen endte ikke med domfellelse, men Plan International tok interne grep i tråd med safeguarding-reglement. Personen er ikke lenger ansatt i organisasjonen.
• Den norskstøttede internasjonale minerydderorganisasjonen HALO Trust rapporterte i 2025 inn hele fire saker, fra tre land. To av sakene var fra HALO Sri Lanka, mens HALO i Ukraina og Colombia hadde én sak hver. I alle fire saker ble det rettet anklager mot ansatte i organisasjonen, mens alle fire antatte ofre var kvinner. To av anklagene ble bekreftet, mens to ble avkreftet. 

Redd Barna-sjefen presiserer at barnerettighetsorganisasjoner som Redd Barna har en svært høy bevissthet, spesifiserte rutiner og nøye opplæring knyttet til SEAH-problematikk (overgrep, utnytting og trakassering av seksuell art), og praktiserer nulltoleranse. 

Tilsvarende bidrar organisasjonene også til bevissthet rundt slike temaer i målgruppene de arbeider overfor, både overfor barn og voksne.

– Terskelen for å varsle skal være lav. Kompetansen på hvordan man håndterer varslingssaker skal være høy, fastslår hun.

Westhrin påpeker at store organisasjoners bistandsarbeid i felt nødvendigvis innebærer «ekstremt mange menneskemøter», både med mennesker i målgruppene og i kontakt med ansatte og samarbeidspartnere.

– Og så er det vårt ansvar å gjøre det vi kan for å unngå at det skjer. Og det er vårt ansvar å håndtere saker på en god måte når det skjer.

– Varsler kan ha uteblitt

Heller ikke Norad vil utelukke at statistikken deres over innrapporterte varslinger fra organisasjonene kan være mangelfull.

– Nei, at det er mørketall kan ikke utelukkes, sier fungerende seksjonssjef i Norads internrevisjon Axel Emil Jønsson.

Han forteller at Norad er opptatt av å formidle til sine mottakere av tilskudd at det er viktig at de får sine implementerende partnere til å forstå hvilke krav som gjelder på dette området, og viser til en av paragrafene i avtalene.

Her framgår det blant annet at: «tilskuddsmottakeren skal umiddelbart informere giveren om eventuelle indikasjoner på SEAH som er troverdige nok til å berettige en etterforskning innenfor eller relatert til prosjektet».

– Økning kan skyldes MeToo

Norad presiserer samtidig at listen de har gitt Panorama innsyn i kun omfatter saker som er registrert ferdigbehandlet fra deres side (per 5. mars 2026). Det innebærer at enkeltsaker som er varslet Norad fortsatt kan være under behandling og gransking.

På listen over ferdigbehandlede varslinger er det 27 saker som ble rapportert inn til Norad i 2024–2025, 20 saker i 2022–2023, 17 saker i 2020–2021 og 19 saker i 2018–2019.

– Tendensen går mot et økende antall varslinger om SEAH i årene etter 2017. Hva kan være årsaken?

– Det kan ha flere årsaker. Det kan skyldes fokuset på slike temaer etter «Me Too» (en bevegelse som økte i omfang – parallelt med medieavsløringer – fra og med høsten 2017, journ. anm.). Dessuten kom det inn en ny artikkel i avtalemalene i 2023, som påla tilskuddsmottakere et tydeligere ansvar for å forebygge, varsle om og følge opp utilbørlig atferd relatert til SEAH, sier Jønsson i Norads Internrevisjon.

Åtte av ti hadde saker

En rekke kjente norske bistandsorganisasjoner er blant de som har fått varslinger mot seg eller sine partnerorganisasjoner i åtteårsperioden, viser listene Panorama har søkt og fått innsyn i fra Norad. I tillegg kommer også enkelte internasjonale hjelpeaktører.

Av de ti norske organisasjonene som fikk mest statsstøtte til sine prosjekter i 2024 er det åtte som har meldt inn varslinger om seksuelle trakassering/-utnytting/-overgrep i perioden siden statistikken ble etablert høsten 2017.

To store tilskuddsmottakere, den kristne paraplyorganisasjonen Digni og den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas, har ikke varslingssaker som framgår av Norads liste. På spørsmål fra Panorama bekrefter imidlertid begge at de har rapportert SEAH-varsler, som ennå ikke var ferdigbehandlet i 2025.

Store tilskuddsmottakere, som Atlas-alliansen og Care Norge, har på sin side bare meldt inn én sak hver som er ferdigbehandlet i perioden.

Må varsle umiddelbart

I sine tilskuddsavtaler stiller Norad nå krav om at enhver organisasjon må varsle umiddelbart ved troverdig mistanke om brudd på regler om seksuell trakassering og overgrep. 

Øverst på listen over varslede bistandsaktører de siste ti årene finner vi Redd Barna (17) og Plan Norge (åtte). De to barnerettighetsorganisasjonene har hatt til sammen 25 varslingssaker relatert til norskstøttet bistand. Det utgjør 30 prosent av samtlige saker som er innmeldt.

– Kan det være – slik man har sett på andre samfunnsområder – at arbeid med barn kan tiltrekke seg enkeltpersoner med spesielle tilbøyeligheter og behov?

– Det kjenner jeg at jeg ikke har grunnlag for å mene noe om, men det jeg er opptatt av er at hvis det skjer, så må du avdekke så tidlig som mulig. Og jeg har også lyst til å si at barn som er i samhandling med oss i Redd Barna/Save the Children, de får også opplæring i hva som er barns rettigheter og hva som er overgrep. For det vi jo vet er at du har hatt eksempler på at barn blir utsatt for overgrep og så vet de ikke egentlig at det er overgrep de blir utsatt for. Og så blir de forvirret, de blir usikre, sier Redd Barnas generalsekretær.

– Vi har strenge rutiner

Kommunikasjonsansvarlig i Plan Norge Anders Sætra sier han ikke ønsker å spekulere i årsaken til at barnerettighetsorganisasjoner er overrepresentert i statistikken.

– Vi kan ikke kommentere på praksis i andre organisasjoner, men dette er heldigvis et område som har fått mye oppmerksomhet de siste årene og forhåpentligvis bidrar det til at flere saker blir fanget opp, sier han.

Ifølge Sætra oppfordrer Plan aktivt til å rapportere bekymringer, og publiserer årlig statistikk på hendelser i føderasjonen.

Han viser til at Plan International har globale safeguarding-policyer og rammeverk som gjelder for alle kontorer, ansatte, partnere og andre som jobber for og med organisasjonen.

– Dette er obligatorisk for alle Plan-kontorer, som gjennomgår jevnlig monitorering og evaluering for å sikre etterlevelse. Vi har strenge rutiner knyttet til rekruttering av ansatte, obligatorisk opplæring i safeguarding og tydelige retningslinjer for rapportering av bekymringer. Vi jobber også tett med partnere for å forsikre oss om at de overholder de samme standardene, sier Sætra.

Kun saker der Norad er giver 

Norad presiserer at listen over SEAH-saker kun omfatter saker der Norad er giver. I kun én sak – som gjaldt en norskstøttet partnerorganisasjon i Sør-Amerika i 2025 – ble det konkludert med at det hadde skjedd et brudd på avtalen. Årsaken var at det ble konkludert med mangelfulle systemer og rutiner for håndtering av slike saker.

Varslingen som ble gjort i 2019/2020 om at International Peace Institute - i Terje Rød-Larsens lederperiode - skulle ha formidlet østeuropeiske kvinner til Jeffrey Epstein, er eksempelvis ikke en del av varslingsstatistikken. Årsaken til det er at det var UD som hadde gitt støtten og fordi saken ble tatt videre og håndtert av politi- og justismyndigheter.

Bistand via Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet (KLD) inngår ikke i statistikken, heller ikke bistand som har gått via FN-organisasjoner og utviklingsbanker. Slike internasjonale aktører har egne varslingskanaler og -rutiner.