USA gir 1,8 milliarder dollar til FNs humanitære arbeid

Bevilgningen er den andre store utbetalingen til FNs nødhjelpskontor OCHA siden Donald Trump kom tilbake til Det hvite hus, og kommer på toppen av 2 milliarder dollar som ble annonsert i desember. Den første tildelingen gikk til 18 land og ett globalt fond, mens den nye potten åpner for støtte til tre nye land: Den sentralafrikanske republikk, Libanon og Venezuela, og skal fordeles over de neste tolv månedene.

– Denne forpliktelsen kommer til å la humanitære hjelpearbeidere nå millioner av mennesker i de verste krisene med livreddende støtte, sier FNs generalsekretær António Guterres i en uttalelse.

– Berg-og-dal-bane

OCHA-sjef Tom Fletcher beskriver de nye midlene som avgjørende i en situasjon der behovene øker og pengene ikke strekker til. Han sier at 88 prosent av den første amerikanske tildelingen allerede er kanalisert videre til 80 FN-organisasjoner, internasjonale bistandsaktører og lokale grupper, og at mer enn 200 nye prosjekter er satt i gang med mål om å nå 22 millioner mennesker. 

– Med disse nye midlene vil vi redde millioner av liv, sa Fletcher på pressebriefingen torsdag, ifølge Devex. Han omtalte samarbeidet med USA som en berg-og-dal-bane og la til: – Det er en spennende dialog vi har, men det er en dialog som gir resultater.

– Blir stående

Fra amerikansk side understrekes det at støtten gjennom OCHA bare er én del av den humanitære satsingen. Jeremy Lewin, som leder USAs utenlandske bistand i utenriksdepartementet, sier at USA også vil rulle ut store tilskudd direkte til land som ikke får penger gjennom OCHA, og fortsette med bilaterale avtaler med andre FN-organisasjoner og private aktører. 

– Jeg kan si ganske sikkert at for resten av presidentens periode – så lenge Tom fortsetter å levere som dette – kommer vi til å støtte OCHA år etter år, sa Lewin. – Dette er en reform som må bli stående. Dette er en del av vår langsiktige strategi for humanitær bistand i USA.

Samtidig avviste han kritikken om at USA har vendt ryggen til FN etter de omfattende kuttene i amerikansk bistand.

 – Det finnes en fortelling om at USA, på grunn av reformene tidlig i presidentens periode, ikke bryr seg om FN, og ikke bryr seg om humanitær eller livreddende bistand. Ingenting kunne vært lenger fra sannheten, sa Lewin.

Politisert hjelp

Både Lewin og Waltz gjentar at USA fortsatt er – eller skal være – verdens mest gavmilde giver. Det stemmer ikke for 2025, da amerikanske kutt bidro til at den samlede internasjonale bistanden falt markant. Men hvis de nye bevilgningene til OCHA og andre avtaler gjennomføres som planlagt, kan påstanden igjen bli riktig for 2026. Likevel er det tydelig at pengene også skal tjene amerikanske politiske interesser.

Afghanistan og Somalia er blant landene som ikke får støtte gjennom de to OCHA-avtalene, noe Lewin begrunner med en kombinasjon av behovsvurderinger og utenrikspolitiske hensyn. USA peker samtidig på at landet – til tross for kuttene – fortsatt ser seg selv som den mest generøse giveren internasjonalt.

Kan si nei takk

For Fletcher er en nøkkel å bevare FNs prinsipper om nøytralitet og uavhengighet i møte med politiske føringer fra Washington. Det er fortsatt uklart om den nye bevilgningen vil bli underlagt Trump-administrasjonens regelverk for utenlandsbistand, som blant annet kan begrense støtte til programmer som berører abort, kjønnsidentitet eller arbeid med mangfold og likestilling. 

I et intervju med Devex har Fletcher tidligere sagt at han vil takke nei til amerikanske midler dersom de kommer med slike begrensninger. 

– Hvis pengene kommer med vilkår som bryter med våre humanitære prinsipper, kan vi ikke ta dem imot, har han sagt, og understreket at OCHA må forbli en uavhengig, humanitær aktør som kan se alle parter i øynene.

Under press

Reaksjonene fra hjelpeorganisasjoner preges av en blanding av lettelse og uro. Tom Hart, som leder nettverket av amerikanske hjelpeorganisasjoner InterAction, kaller den amerikanske pakken en ganske bemerkelsesverdig ny forpliktelse. 

– Det er en sterk overlapp mellom de områdene der behovene er størst, og det USA nå forplikter seg til å finansiere. Det er en ganske bemerkelsesverdig ny forpliktelse, sier Hart. Samtidig advarer både bistandsmiljøer og forskere om at de kraftige amerikanske kuttene i 2025 allerede har svekket innsatsen i noen av verdens mest sårbare land, og at konsekvensene kan bli svært alvorlige. 

Flere peker på at dersom nye politiske krav fra USA får styre hvor og hvordan pengene brukes, kan det sette FNs humanitære prinsipper under press – og i ytterste konsekvens tvinge organer som OCHA til å si nei til midler de vet det er desperat behov for.