En demonstrant møtte opprørspoliti i Medellin, Colombias nest største by, under en protest mot myndighetene i 2022. Foto: Joaquin Sarmiento / AFP / NTB

Meninger:

Politivolden i Colombia må ta slutt

Det nærmer seg to år siden nasjonalstreiken i Colombia. Men fortsatt kan ikke colombianere demonstrere for rettighetene sine uten å riskere å bli møtt med vold fra staten.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

28. april 2021 fikk colombianere nok.

Pandemien hadde rammet folks helse og økonomi hardere enn nødvendig. Implementeringen av fredsavtalen sviktet som følge av manglende politisk vilje. Og situasjonen for miljø- og menneskerettighetsforkjempere var forverret, til tross for at drøyt 13 000 tidligere stridende fra geriljagruppen FARC-EP hadde lagt ned våpnene.

De to årene før 2021 hadde også politiet, i ulike deler av Colombia, brukt unødvendig og uforholdsmessig makt for å slå ned fredelige protester. Beskjeden var klar. Urettferdighet og menneskerettighetsbrudd skulle man ikke klage over.

Da en skattereform ble presentert av regjeringen, med dette bakteppet, rant begeret over og folk tok til gatene igjen. Flere tusen demonstrasjoner ble gjennomført over hele Colombia. I all hovedsak fredelige.

Den tidligere president Duque svarte med å stigmatisere demonstrantene, og sende både politiet og militæret for å slå ned protestene.

Colombiansk sivilsamfunn kunne dokumentere at 89 personer mistet livet, 1929 personer ble skadet, det var 106 anklager om kjønnsbasert vold og 3546 arrestasjoner i 2021. Over 100 personer fikk øyeskader som følge av målrettet politivold.

En av disse, Leidy Cadena Torres, måtte søke asyl i Norge som følge av truslene hun opplevde etter at hun snakket ut om politivolden. Det ble også ble utøvd kjønnsbasert, inkludert seksuell vold mot demonstranter. Mesteparten av volden har skjedd straffefritt. Det er derfor Amnesty, sammen med andre organisasjoner, nå kommer med konkrete forslag til en helhetlig politireform i Colombia.

Hvem skal holde myndighetene ansvarlige dersom helsetilbudet ikke er godt nok, når miljø- og menneskerettighets-forkjempere drepes, eller når folk ikke har mat nok til å fore familien? Da blir fredelige protester en uhyre viktig del av demokratiet og et lands utvikling.

Frank Conde Tangberg

Er det relevant for Norge?

Colombia er ett av Norges partnerland i den langsiktige bistanden. Norge støtter arbeidet med å implementere fredsavtalen fra 2016, samtidig som man er en garantist for forhandlingene med den største gjenværende geriljaen ELN som foregår i disse dager.

Den nye presidenten, Gustavo Petro, har ambisjoner om å forhandle frem fred med geriljagrupper og få et rettsoppgjør med andre væpnede grupper mot straffereduksjon og andre fordeler. Norge investerer tungt i å få redusert avskogingen, i tillegg til at det er en betydelig innsats for å bidra til næringsutvikling.

Politisk ekskludering har blitt brukt som én av forklaringene på hvorfor mange organiserte seg i væpnede grupper. Det politiske systemet ble, av mange, ikke oppfattet som tilgjengelig. Det unnskylder på ingen måte noen av de grusomme overgrepene som ble begått, men opplevelsen av at man ikke blir hørt er nok noe mange fortsatt opplever og gjør at man tar til gatene.

Hvem skal holde myndighetene ansvarlige dersom helsetilbudet ikke er godt nok, når miljø- og menneskerettighets-forkjempere drepes, eller når folk ikke har mat nok til å fore familien? Da blir fredelige protester en uhyre viktig del av demokratiet og et lands utvikling. Sannhetskommisjonen, som ble opprettet av fredsavtalen fra 2016, anbefalte også at politiet måtte reformeres.

Hva innebærer en politireform?

Amnesty International leverte den 2. mars, sammen med en rekke sivilsamfunsorganisasjoner, våre forslag til hvordan det colombianske politiet kan reformeres, slik at det skal bli i bedre stand til å ivareta menneskerettighetene.

Politiet, som i dag ligger under Forsvarsdepartementet, må demilitariseres. Strukturen og dets funksjoner må endres. Det samme må rekrutteringen og karrierestigen. Overvåkningen og ansvarliggjøringen må styrkes, og politiet må ha sivilt tilsyn.

I dag operer politiet med en doktrine som blant annet peker på hvordan interne fiender skal bekjempes, i tillegg til at politiet er preget av rasisme, klassisme og machismo. Colombia trenger å bygge politiinstitusjoner som er orientert mot å ivareta menneskerettighetene til innbyggerne, herunder også deres rett til å ytre misnøye mot staten gjennom fredelige protester.

Politiet må flyttes ut av Forsvarsdepartementet, slik at det får en sivil struktur og ledelse, helt uavhengig av militæret. Vi foreslår også å begrense tilgang til dødelige og såkalte mindre dødelige våpen til enheter etter behov.

Skal utviklingen gå i riktig retning i Colombia, trenger man et politi som beskytter folks rett til å protestere fredelig, hvor håndhevelse av loven er sentrert rundt en menneskerettslig tilnærming og hvor bruk av makt er en siste utvei.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.

Powered by Labrador CMS