Meninger:
Paven provoserer med besøk i Kamerun
Hvorfor paven – nok en gang – velger å besøke Kamerun, er uforståelig. Et pavebesøk gir en enorm prestisje og for mange av landets innbyggere legitimerer det den autoritære presidentens makt.
Professor i samfunnsfag ved UiS, doktorgrad i politisk kultur i Kamerun
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Når paven ankommer Kamerun 15. april, er det fjerde gang landet får pavebesøk. De tre tidligere pavebesøkene har funnet sted mens landet sto i en dyp krise. Slik er det også denne gang.
President Paul Biya (92) er verdens eldste og verdens lengstsittende president. Han har blitt gjenvalgt åtte ganger siden han kom til makten i 1982, sist nå i oktober i et svært omdiskutert valg.
Biya er katolikk og styrer landet tilnærmet diktatorisk.
Anglofone separatister
Siden 2016 har Kamerun vært i en borgerkrigslignende tilstand som har resultert i at over 6000 har blitt drept og omkring 700 000 har flyktet eller flyttet. Flyktninghjelpen har både i 2018 og 2025 klassifisert krisen i Kamerun som «verdens mest neglisjerte fluktkrise».
De tre tidligere pavebesøkene har funnet sted mens landet sto i en dyp krise. Slik er det også denne gang.
Bakgrunnen for krisen er marginaliseringen av den engelsktalende befolkningen i landet. Etter at den tidligere franske delen av Kamerun ble selvstendig i 1960, fikk befolkningen i den sørvestlige delen av landet, som ble administrert av Storbritannia på vegne av FN, valget om å gå inn som en del av Nigeria eller bli en del av det nylig selvstendige fransktalende Kamerun.
De valgte det siste. Kamerun skulle være en føderasjon med to offisielle og sidestilte språk, fransk og engelsk.
Føderasjonen ble derimot avskaffet i 1972 på en grunnlovsstridig måte. I dag kan de færreste ansatte i offentlig sektor engelsk. Mange offentlige dokumenter finnes bare på fransk, og fransktalende innehar nesten alle viktige byråkratiske stillinger. Da staten begynte å ansette lærere og jurister som bare kunne fransk i den anglofone delen av landet, ble det bråk.
Fredelige studentprotester slås brutalt ned
Det startet med fredelige studentprotester i 2016, som ble slått hardt ned på av myndighetene. Mange ble fengslet og noen ble drept.
Dermed utviklet de fredelige studentprotestene seg til å omfatte flere folk, med alt fra arbeidsløse unge menn til anerkjente menneskerettighetsjurister.
1. oktober 2017 proklamerte en liten elite-gruppering av anglofone kamerunere at en ny stat, «Ambazonia», skulle bli opprettet i det tidligere britiske mandatområdet.
Separatistlederne fengsles
De ti lederne ble raskt fengslet av kamerunske myndigheter og dømt til livsvarig fengsel. Men det knakk ikke håpet om at staten «Ambazonia» skulle se dagens lys.
En rekke små grupperinger av unge menn med våpen fikk finansiell støtte fra den anglofone kamerunske diasporaen for å hardne selvstendighetskampen.
AK-47 og andre våpen ble kjøpt inn på svartebørsen i nabolandet Nigeria. Noen grupper samarbeidet og respekterte kommandolinjer, mens andre opererte på egen hånd.
Frigjøringsskatt og løsepenger
En av dem som er beskyldt for både å skaffe finansiering og lede voldelige grupper av selvstendighetsopprørere er Lucas Yabah Cho, som siden september 2024 har sittet i fengsel i Oslo.
Da andre Ambazonia-forkjempere også ble fengslet i Belgia og USA forsvant gradvis den frivillige «frigjøringsskatten» som utflyttede anglofone kamerunere bidro med.
Opprøret finansieres nå i økende grad av at separatistene tar gisler lokalt, som de krever løsepenger for å frigi. For enkelte grupper, er opprøret blitt mer en levevei enn en selvstendighetskamp.
Det politiske målet er blitt borte i kampen for egen overlevelse og berømmelse.
Når pave Leo XIV velger å besøke Kamerun i tre dager, brukes det av begge sider i konflikten.
Pave Leo XIV til Bamenda
Når pave Leo XIV velger å besøke Kamerun i tre dager, brukes det av begge sider i konflikten.
Regimet til Paul Biya, med erkebiskop Nkea i den største anglofone byen Bamenda i spissen, sier det viser at Guds forsyn er med dem. President Biya og nærmere 10 millioner innbyggere, omkring 35 prosent av befolkningen, er katolikker.
Pavebesøket tolkes og framstilles som en anerkjennelse av regimet. Selv temaet for pavebesøket «Måtte de alle være ett», er nesten som tatt ut av presidentens nyttårstale, der Biya framhevet viktigheten av å stå sammen i én samlet stat.
Selvstendighetsforkjemperne i det anglofone Kamerun forsøker å tolke besøket til sin fordel. Pave Leo skal besøke deres hovedstad, Bamenda. Det, hevder de, viser at paven viser støtte til selvstendighetskampen og at også han ønsker seg en ny stat, «Ambazonia».
