Norsk Folkehjelp godtok Trump-krav, de unge sa nei

Folkehjelpas ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling nylig – og varsler at de vil være en vaktbikkje i saken.

– Vi forventer tydelighet fra Norsk Folkehjelp i tida framover, sier leder i Solidaritetsungdommen Maria Hundeide. 

Generalsekretær Raymond Johansen innrømmer at vedtaket om å godta kravene var krevende. Det vil også ha konsekvenser for deler av organisasjonens rekrutteringspolitikk.

– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.

Han forklarer at organisasjonen dermed ikke vil kunne foreta positiv diskriminering eller «shortliste» personer til en stilling på grunn av kjønn.

– Kan fortsatt holde kurs

Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet, som i hovedsak er støtte til arbeid med å rydde eksplosiver og miner i ulike land.

Norsk Folkehjelp i Ukraina:

Vil doble antall mineryddere, satser på mange flere kvinner

– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.

Med Folkehjelpas nye styrevedtak kan organisasjonen, som er en av verdens største innen minerydding, konstatere at USAs pengesekk er gjenåpnet. Det gir samtidig lindring for akutte trusler som har hengt over organisasjonens mineryddere, programmer og resultater i felt.

USA sto for 40 prosent av midlene 

USAs andel av finansiering til Norsk Folkehjelps arbeid innenfor internasjonal bistand var i fjor på 25 prosent – og utgjorde samtidig hele 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Støtten beløp seg i 2024 til 41 millioner dollar, tilsvarende om lag 460 millioner kroner.

I februar i år, etter Trumps første kaotiske uker ved makten, var det krisestemning på hovedkontoret i Storgata i Oslo da Johansen og hans kolleger trodde at antallet ansatte måtte mer enn halveres.

– Det ser nå ut til at volumet på den amerikanske støtten ikke blir så langt unna tallet for fjoråret, sier Johansen.

«Diversity, equity and inclusion». 

Vedtaket fra hjelpeorganisasjonens styre om å godta de nye «Trump-kravene» kommer i kjølvannet av bråket rundt USAs bistandskutt og Trump-administrasjonens krav om at bistand ikke skal være i strid med amerikanske egeninteresser.

Blant temaer Trump-administrasjonen har ønsket fjernet fra amerikanskstøttede programmer er arbeid til støtte for mangfold, inkludering, likestilling og LHBTIQ+-rettigheter, i USA kjent under betegnelsen DEI - som står for «Diversity, equity and inclusion».

I kjølvannet av sitt ideologiske korstog mot «woke-bistanden» vedtok Trump-administrasjonen i januar i år en midlertidig bistandsfrys og sendte brev til en rekke internasjonale organisasjoner. Blant dem også Flyktninghjelpen og Norsk Folkehjelp.

Les tidligere sak:

Norsk Folkehjelp hardt rammet av USA-kutt, må si opp 1700

Måtte si opp 300

I påvente av klare svar fra USA gikk Norsk Folkehjelp, som er fagbevegelsens humanitære organisasjon, i februar til oppsigelse av hele 1700 ansatte tilknyttet minerydding. Samtidig satte organisasjonen all eksplosiv-rydding i tolv land på vent.

– Situasjonen i øyeblikket er at noen kontrakter for minerydding ikke er fornya. Det gjelder Afghanistan, Jemen og Tadsjikistan. Samtidig er det noen begrensinger for arbeidet i Irak og Angola – ellers går det som vanlig, sier Johansen.

Han forteller samtidig at de fleste av de 1700 minerydderne, som fikk tre måneders oppsigelse, er tilbake i jobb for organisasjonen.

– Finansieringssituasjonen er fortsatt preget av mye usikkerhet. Rundt 300 er dessverre blitt oppsagt, sier han.

Solidaritetsungdom stemte imot 

Norsk Folkehjelps ungdomsorganisasjon Solidaritetsungdom stemte imot da saken om å godta de nye USA-kravene var oppe til behandling i organisasjonens sentralstyre 20. mai.

– Norsk Folkehjelp er en donorfinansiert organisasjon, men må ikke bli en donorstyrt organisasjon. Vi ønsket med vår stemmegivning å markere noen prinsipielle holdninger og å advare mot noe som kan risikere å bli enda verre, sier leder for Solidaritetsungdommen Maria Hundeide.

Hun viser til at Folkehjelpa er fagbevegelsens humanitære organisasjon og ble startet som en anti-fascist-organisasjon (som sprang ut av 1930-tallets Arbeidersaniteten og Hjelpekomiteen for Spania) - og at organisasjonen har stått for idealer om ikke-diskriminering og likebehandling på tvers av kjønn og seksuell orientering.

Forventer tydelig Pride-støtte

– Solidaritetsungdommen har selvsagt forståelse for at man ikke kan nedlegge et kjempestort internasjonalt mineryddingsarbeid, men ønsker å markere en prinsipiell holdning. Vi er redd for hvordan dette kan utspille seg videre, om det kommer enda flere krav. Kan det neste gang bli slik at ingen transpersoner skal kunne søke jobber hos oss, spør Hundeide.

Ungdomslederen varsler at organisasjonen hun leder kommer til å fortsette å være ei vaktbikkje internt i Folkehjelpa i slike saker.

– Vi forventer nå at Norsk Folkehjelp fortsetter sitt rettighetsarbeid for mangfold og inkludering i alle andre prosjekter. Det må framkomme supertydelig for alle. De kommende Pride-markeringene kan være en første prøve på dette, sier hun.

Utenkelig for Helsingforskomiteen  

Helsingforskomiteen, som også har mottatt en andel amerikansk støtte til sine prosjekter, ønsker ikke å kritisere Norsk Folkehjelp for det standpunktet de har tatt i saken.

– Også vi var rammet av bistandsfrysen, og valgte å sette våre prosjekter på vent. Men dette har siden løst seg, slik at vi kunne fortsette arbeidet med de pengene vi allerede hadde fått utbetalt. Derimot har vi ikke søkt USA om nye penger, og må vurdere nøye dersom det skulle bli aktuelt. Det skyldes blant annet at vi ikke lenger føler oss sikre på at vi deler de samme verdiene som USAs politiske ledelse, sier generalsekretær Berit Lindeman.

Hun forteller at Helsingforskomiteen valgte å svare prinsipielt, tydelig og ta avstand fra holdningene som lå bak brevet de mottok fra amerikanske myndigheter tidligere i år.

– Det er helt utenkelig for oss å gå med på slike krav som det USA stiller, sier Lindeman.

I 2024 mottok organisasjonen 4,8 millioner kroner fra det amerikanske utenriksdepartementet, fordelt på to prosjekter for demokrati og menneskerettigheter. Organisasjonen arbeider blant annet med rettighetsarbeid for LHBTIQ+-personer i Sentral-Asia.  

Flyktninghjelpen opplyser fredag at de ikke har noen USA-støttede avtaler som er tilpasset de amerikanske kravene om mangfold, likestilling og inkludering. Organisasjonen har heller ingen nye amerikanskfinansierte prosjekter.