Viktigste resultat: at Ukraina fortsatt eksisterer
– Det viktigste resultatet for Ukraina-støtten kan faktisk være det som ikke har skjedd, sier lederen av Nansen-programmet Jorun Nossum.
I dag 22. oktober framlegger hun for første gang en egen resultatrapport om den sivile støtten til Ukraina. Vinkelen hun velger for å måle effekten av den sivile støtten til Ukraina framstår som original og annerledes enn for det meste av norsk bistand.
Avdelingsdirektøren påpeker at Ukraina er i en unik situasjon – i en flerårig og stadig mer tilspisset krig med en av verdens største militærmakter. Etter fire og et halvt år eksisterer landet fortsatt og det fortsetter å vise sterk motstandskraft.
– For Ukraina-støtten er et godt resultat at bedrifter og folk fortsatt har strøm, at nye store folkemengder ikke er på flukt og at økonomien og offentlige tjenester ikke kollapser.
Nossum viser til at den sivile støtten til landet i løpet av året når 50 milliarder kroner, den største sum noe land noen gang har mottatt fra norsk bistand.
Går via store utviklingsbanker
Hoveddelen av støtten kanaliseres gjennom store internasjonale aktører som Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) og Verdensbanken.
Ifølge Nossum er hensikten med rapporten – den første i sitt slag siden fullskalainvasjonen i 2022 – å beskrive og oppsummere erfaringer med sikte på læring og mulige kursjusteringer underveis.
– Vil du si at Ukraina er på et bedre sted per oktober 2026 enn det var for ett år siden?
– Det kan jeg dessverre ikke si. De siste månedene har vi opplevd en kraftig intensivering av krigshandlingene mot landet og Russland har endret målene for sine angrep. Angrepene er flere, det brukes kraftigere våpen, og de skjer til alle døgnets tider. De retter seg også i mye større grad mot sivile mål og mot økonomisk infrastruktur.
Nansen-programmets leder viser til at Ukraina i dag, sammenlignet med for ett år siden, har en kritisk budsjettsituasjon, en betydelig svekket energi-infrastruktur og at tjenester som strøm, vann og avløp står i fare for å kollapse.
– Kyiv er ett av stedene der vann, avløp og strøm står i fare for å bli slått ut. Da er det kritisk, sier hun.
– Hindrer energi-kollaps
– Norsk bistand, som blant annet går til innkjøp av gass og til reservedeler og reparasjoner av energianlegg er, bidrar til å hindre en slik kollaps i flere ukrainske byer. Overfor alle sektorer Norge støtter skjer det i et samarbeid med andre internasjonale aktører.
Et kjennetegn for den norske støtten er at den er fleksibel og evner raskt å gi svar på ukrainske behov som måtte oppstå, ifølge Nossum.
– Energibistanden er eksempel på dette, der vi raskt har gitt støtte til landet. Tid er helt kritisk i denne sammenhengen.
– Overraskende for noen er det kanskje å se at Ukraina fortsatt har et statsapparat som fungerer, der internasjonal bistand bidrar til å opprettholde et offentlig tilbud til befolkningen. Vi sørger blant annet for at den ukrainske staten har penger til å utbetale offentlige lønninger og pensjoner til eldre og uføre.
– Ingen indikasjoner på svindel
Avdelingsdirektøren er godt kjent med avsløringer av svindel og korrupsjon knyttet til ukrainske samfunnstopper, til dels tett på presidenten. Norad har ut fra det generelle risikobildet skjerpet sine rutiner de siste årene, samtidig som kontrollapparatet rundt Ukraina-bistanden er styrket.
– Vi har en varslingskanal som har fått noen varsler om Ukraina-bistand, men her er det kun snakk om små beløp. Det er foreløpig ingen indikasjoner på at større summer av norsk bistand er misbrukt, sier hun.
Hun påpeker samtidig at hele støtten skjer innenfor en større kontekst av å støtte landets demokratisering og EU-tilpasning.
– Vi må hele tiden ha dette i bakhodet og tenke at retningen på den norske støtten gjør Ukraina og den ukrainske staten er bedre rustet til en slik framtid, sier hun.