1,9 millioner palestinere er drevet på flukt på Gazastripen, hvorav de fleste har flyktet fra nord til sør. Etter den ukelange våpenhvilen mellom Israel og Hamas ble avsluttet fredag forrige uke, har israelske bakkestyrker også rykket inn i sør.
1,9 millioner palestinere er drevet på flukt på Gazastripen, hvorav de fleste har flyktet fra nord til sør. Etter den ukelange våpenhvilen mellom Israel og Hamas ble avsluttet fredag forrige uke, har israelske bakkestyrker også rykket inn i sør.

Meninger:

Flyktninger uten fluktmuligheter

Nær 80 prosent av Gazas befolkning er nå fordrevet fra hjemmene sine, ifølge FN. De finner imidlertid ikke noe trygt sted å flykte til, siden Israel også angriper mål sør på Gazastripen, dit folk dro da angrepene begynte i nord. Hvorfor er alle disse menneskene stengt inne i Gaza, og hva er utsiktene deres når krigshandlingene tar slutt?

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

Det er vanskeligere for folk i Gaza å ta seg over grensene enn det er for flyktninger de fleste andre steder i verden.

Gaza er knøttlite – området er på størrelse med Mjøsa – og i vest er det bare hav, et hav som er fullstendig kontrollert og overvåket av Israels marine. Grensen i øst er mot Israel, og den er umulig å ubemerket komme seg over for vanlige folk. I sør er Egypt, og mange undrer seg kanskje over hvorfor ikke flere folk slipper over Rafah-grensegangen til Sinai. Egypterne er jo arabere – de ønsker da vel å hjelpe palestinerne?

Svaret på det er ikke så enkelt. Vanlige egyptere har stor sympati med palestinernes kamp for selvbestemmelse, og de er forferdet over det som skjer på den andre siden av grensen.

Men ettersom området ved Rafah har blitt bombet flere ganger, ville det være risikabelt å åpne grensen uten samarbeid med israelske myndigheter, noe de ikke har ønsket så lenge det er krig. Det er derfor nødhjelp ikke kom inn i Gaza før våpenhvilen, som nylig ble avsluttet.

Dette er likevel bare en del av svaret. Det er ikke vanlige egyptere som styrer Egypt, det er Abdel al-Fattah al-Sisi og hans regime. al-Sisi tok makten i Egypt i 2013, og dermed sluttet det demokratiske eksperimentet som begynte med den arabiske våren. al-Sisi leder en brutal politistat, og han er dessuten en svoren fiende av Muslimbrødrene. Hamas er ikke bare en motstandsorganisasjon, det er en islamistisk motstandsorganisasjon som sprang ut av Muslimbrødrene.

Sisi sitt regime har altså ingenting til overs for Hamas, som har styrt på Gazastripen siden 2007, og regimet hans ønsker definitivt ikke at Hamas-aktivister skal få noe fotfeste i Egypt.

Derfor har Egypt helt siden 2007 vært svært tilbakeholdne med å åpne grensen mot Gazastripen – egypterne har faktisk laget sperrer under jorden som skal hindre Hamas-aktivister og andre i å lage tunneler inn i Egypt.

Frykten for store flyktningstrømmer

Men den aller viktigste grunnen til at Egypt holder grensen nesten helt stengt er at de frykter å få 1,9 millioner palestinere i fanget på permanent basis. 

Det er kjent at israelske byråkrater og politikere har diskutert muligheten for å drive ut palestinerne fra Gaza og presse Egypt til å bosette dem i Sinai, slik at Israel kan ta kontrollen over hele Gazastripen og annektere den.

Nå hevder Netanyahu og hans rådgivere at dette bare er ett scenario blant mange, men det er ikke rart at både palestinere og egyptere mistenker at Israel ønsker et slikt utfall av krigen.

Det er jo akkurat dette israelske politikere har drevet med, i sakte film, på den okkuperte Vestbredden siden 1970-tallet.

I dag har Israel ulovlig bosatt cirka 750 000 innbyggere på okkupert palestinsk land inne på Vestbredden (inkludert i Øst-Jerusalem). Det er også tydelig at den langsiktige strategien er å ta så mye land som mulig, og gjøre leveforholdene for palestinerne der, så vanskelige som mulig.

Dersom Israel klarer å presse ut palestinerne fra Gazastripen, vil de med ett slag få mer land og bli kvitt både et flyktningproblem og en sikkerhetsrisiko.

Egypt er et stort og fattig land med mange problemer, og det siste regimet ønsker seg er 1,9 millioner palestinske flyktninger å hanskes med.

Dessuten vil svært få arabere akseptere at palestinerne nok en gang skal massefordrives fra sine hjem og miste landet sitt, slik som i 1948. Veldig mange av flyktningene på Gazastripen i dag er etterkommere etter folk som bodde inne i dagens Israel og ble frastjålet eiendommene sine i 1948.

Hva skjer med flyktningene når kampene tar slutt?

I skrivende stund virker det som om de kommer til å bli stuet sammen i det sørlige Gaza, ettersom Israel mer eller mindre har tømt det nordlige Gaza for mennesker og israelske diplomater snakker om at de ønsker en «buffersone» på den palestinske siden av grensen.

Forholdene er ulevelige for folk i Gaza fra før, og hvis dette blir en realitet, vil det bare bli verre. Mangel på ferskvann og andre naturressurser er et akutt problem.

Framtiden for palestinerne på Gazastripen ser ut til å bli stadig trangere, mørkere og mer håpløs – og vilkårene for fred og forsoning synes svakere enn noen gang.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.

Powered by Labrador CMS