Verdens matvareprogram (WFP) tvunget til store kutt:
Gaza: En halv million mister mathjelp
Organisasjonen har kun mottatt halvparten så mye finansiering i år som foregående år.
En halv million mennesker har mistet tilgangen på mathjelp fra WFP som følge av store finanisieringsgap i nødhjelpsoperasjonene på Gaza-stripen.
Fra å ha bistått 1,6 millioner mennesker på Gaza, klarer WFP nå bare å nå 1,1 millioner mennesker. Også på Vestbredden må WFP må kutte sterkt. Det meddelte organisasjonen i en pressemelding.
Siden 2023 har WFP bistått opptil 90 prosent av befolkningen på Gaza med mathjelp.
Årsaken til kuttene er mangel på finansiering – i 2026 har WFP bare mottatt halvparten så mye penger til operasjonene på Gaza som de foregående år.
Akutt usikker mattilgang
67 prosent av befolkningen på Gaza, som tilsvarer 1,4 millioner mennesker, lever med akutt usikker mattilgang, i henhold til det internasjonale klassifiseringssystemet for matsikkerhet, IPC.
Av disse lever omkring 200 000 mennesker i IPC kategori 4, noe som vil si at umiddelbar matvarehjelp er helt nødvendig for å unngå at mennesker dør av sult.
Ifølge WFP har denne andelen sunket noe det siste året, i takt med at den humanitære adgangen til Gaza-stripen har bedret seg litt. Organisasjonen understreker likevel at denne forbedringen er skjør og lett kan reverseres, spesielt nå som vinteres står for døren.
Situasjonen forverres ifølge WFP ytterligere av at omtrent 80 prosent av befolkningen på Gaza er uten arbeid.
Norge gav ifjor 60 millioner kroner til WFPs arbeid i Palestina, i tillegg til 430 millioner kroner i multilateral kjernestøtte, ifølge tall fra Norad.
– En dødsdom
– Det å kutte støtten til WFP er i praksis en dødsdom for millioner av mennesker i hele verden, ikke bare på Gaza-stripen, sier Michael Fakhri, en av verdens fremst eksperter på matsikkerhet og internasjonal lov.
Fakhri, som var FNs Spesialrapportør for retten til mat frem til april i år, understreker imidlertid at når det gjelder situatsjonen på Gaza, er det umulig å komme utenom det ansvaret Israel har.
Han påpeker at Israel har hatt en jerngrep om Gaza-stripen i mange år.
– Allerede før 2023 var 80 prosent av befolkningen på Gaza avhengige av en eller annen form for bistand og nødhjelp, sier Fakhri, som nå er professor i jus ved Universitetet i Oregon, USA.
Ifølge Fakhri er det ingen tvil om at det foregår et folkemord på Gaza-stripen og at det internasjonale samfunnet har en juridisk forpliktelse til å gripe inn.
Han viser til at flere internasjonale rettsinstanser, både Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) såvel som en undersøkelseskommisjon satt opp av FN, har kommet med uttalelser og dommer som bekrefter dette.
Fakhri sier videre at økonomiske og kulturelle sanksjoner mot Israel det eneste reelle alternativet som kan tvinge frem faktiske endringer på Gaza-stripen.
– Vi vet fra apartheid-tiden at slike sanksjoner faktisk virker, sier han.
– Det krever imidlertid stor politisk mot å innføre dem fordi de fleste lands økonomier er veldig eksponert, ikke bare mot Israel, men også mot Israels allierte, som for eksempel USA og Tyskland, legger Fakhri til.
