UD: Visste ikke at bistandskroner ble egenkapital
- Vi er ikke kjent med at ubrukte midler har vært brukt til å bygge opp egenkapital i NIS, sier pressetalskvinne Astrid Sehl i UD. Departementet har bevilget 126 millioner kroner til prosjekter drevet av NIS fra 2011 til og med 1014.
- Ubrukte prosjektmidler skal betales tilbake senest seks måneder etter at prosjektet er avsluttet, med mindre annet er avtalt. Når det gjelder administrasjonsstøtte, er ikke mottakere avtaleforpliktet til å tilbakebetale det overskytende, dersom bidraget er større enn faktiske utgifter. Men vi er ikke kjent med at ubrukte midler er brukt til å bygge opp egenkapital i NIS, sier Astrid Sehl til Bistandsaktuelt.
Pressetalskvinnen opplyser at departementet er i dialog med Nordic International Support Foundation (NIS) for å vurdere om deres prosjekter tilsier en lavere sats enn 7 prosent i administrasjonsstøtte.
Dyre i drift?
- NIS oppgir til Bistandsaktuelt at «oppbyggingen av egenkapitalen stammer fra ubrukt administrasjonstilskudd». Når NIS har samlet opp 5.7 millioner kroner på denne måten har de vel fått for mye i administrasjonsstøtte?
- NIS har søkt om og fått 7 prosent til administrasjon. Dette er en vanlig sats for organisasjoner som opererer i denne typen høyrisikoland. Sluttrapporter vi har fått, viser at det også er kostnadsført 7 prosent i administrasjonskostnader. Det kreves ikke spesifisert regnskap for administrasjonsbidraget, og om bidraget er større enn faktiske utgifter er organisasjonen ikke avtaleforpliktet til å tilbakebetale det overskytende, svarer Sehl.
I et beslutningsdokument fra Utenriksdepartementet datert i 9. desember 2013 knyttet til et NIS-prosjekt i Mali, går det fram at UDs Afrikaseksjon mente NIS var dyre i drift. «Budsjettmessig er det Afrikaseksjonens erfaring at NIS legger seg svært høyt og at man bør gjennomgå budsjettene for å bedre samsvare mellom mål og resultater» står det i dokumentet.
Men UDs seksjon for Fred og forsoning, som i første omgang besluttet å støtte prosjektet med 11 millioner kroner, var uenig med Afrika-seksjonen og mente at budsjettet ikke var spesielt høyt. Seksjonen understreker også i dokumentet at UDs erfaringer med NIS fra Somalia og Myanmar er gode.
Uklart budsjett
På grunn av uenigheten internt i UD ba departementet Norad vurdere budsjettet til NIS sitt Mali-prosjektet. I sin vurdering fra 14. januar 2014 peker Norad på at deler av budsjettet ikke er godt nok dokumentert. Direktoretat ber blant annet UD avklare hvilke kostnader som dekkes av prosjektstøtten og hvilke som dekkes av administrasjonstøtten. Dette for å unngå at «kostnader dekkes dobbelt», heter det.
- UDs Afrika-seksjon har påpekt at NIS´ legger seg «svært høyt» budsjettmessig. Har denne betraktningen fått konsekvenser for UDs støtte til NIS?
- Det er krevende både kompetansemessig og kostnadsmessig å skape gode resultater i områder med krig og konflikt. Dårlig sikkerhetssituasjon og mangel på infrastruktur betyr høye implementeringskostnader. Samtidig har vi dialog med NIS om å få kostnadene ned og hva som er rimelig administrasjonssats ved hovedkontoret i Norge, sier Sehl.
