Hold hånda oppe, Jonas!

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Dagfinn Høybråten

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

«Rekk hånden i været, de som mener at Norge er på god vei til å nå målet om å kutte 55 prosent av våre klimautslipp innen 2030?», sa programleder, Fredrik Solvang under partilederdebatten i Arendal. Bare Jonas Gahr Støre rakk hånden i været. «Min hånd er ikke stusselig», sa han. 

Men var den det? 

Norges mål om å kutte 55 prosent av våre klimautslipp innen 2030 er i tråd med FNs bærekraftsmål om å stoppe klimaendringene. Aldri før har verdens stater blitt enige om så omfattende og ambisiøse mål som bærekraftsmålene. De ble vedtatt i 2015, lenge før både koronapandemien og invasjonen av Ukraina. Krisene som har kommet etter at FNs medlemsland ble enige om 17 mål for en felles fremtid, bare forsterker behovet for å gjøre alt man kan for å nå dem. Og mest må kreves av landene med mest ressurser. 

Vi er nå halvveis til 2030, og det er under sju år til bærekraftsmålene skal være innfridd. Mye mer må gjøres for at verden skal lykkes. Og mye mer kan gjøres. FNs generalforsamling i New York denne uken vil være en arena for verdensledere til å bringe oss nærmere disse målene. 

Fire råd

Her er fire konkrete forslag til hva den norske regjeringen bør komme med i New York: 

1. Ta lederskap for klimafinansiering

Norge bør bruke anledningen til å lansere Norges største internasjonale klimasatsing siden regnskoginitiativet. Med bakgrunn i våre ekstraordinære olje- og gassinntekter det siste året, øker antallet internasjonale aktører som nå ser til Norge for et lederskap innen internasjonal klimafinansiering. To utvalg har nylig påpekt en av måtene Norge burde ta dette lederskapet på, nemlig ved å ta initiativ til en global grønn garantimekanisme. Om dette gjøres stort nok, har dette potensialet til å mobilisere titalls milliarder dollar i privat kapital til investeringer i utviklingsland, noe som vil være et betydelig bidrag for å nå Parisavtalen. 

Støre bør benytte FNs talerstol til å lansere en slik satsing. 

2. Gi støtte til reform av globale skatteregler 

Norge bør gi sin klare støtte til en omfattende reform av globale skatteregler som sikrer at flernasjonale selskap og rike enkeltpersoner betaler skatt der verdiene skapes. Det kan ifølge Tax Justice Network gi 480 milliarder dollar i ekstra skatteinntekter årlig.

Nå har verden en historisk sjanse til å få til store positive endringer. Afrikanske land tok i fjor lederskap, og i høst skal FN diskutere løsninger. Det er nå mulig å få på plass en skattekonvensjon i FN. Vi må sette en stopper for skattetriksingen som tapper verdens land for milliarder av dollar. Vi må bygge et system der alle, enkeltmennesker og selskaper, betaler skatt der verdiskapningen skjer. Vi må snu utviklingen fra ekstrem ulikhet til mer økonomisk rettferdighet.

Støre bør gi klar støtte til å starte forhandlinger om en FN-ledet rammekonvensjon for skatt. 

3. Støtte kampen for gjeldslette 

54 land i det globale sør er i gjeldskrise. Utviklingsland bruker nå fem ganger mer på å betjene gjeld enn på å håndtere klimakrisen. I 2020 var 71 prosent av ny klimafinansering lån, 26 prosent var gavebistand. Land er i praksis konkurs og blir bedt om å låne mer for å håndtere en klimakrise de knapt har bidratt til.

Land i gjeldskrise er av kreditorene henvendt til et ikke-system der de ikke vet hvor mye gjeldslette de vil få, hvor lang tid det vil ta, eller hvilke kreditorer som inkluderes. I en nylig uttalelse fra det afrikanske klimatoppmøtet, krever afrikanske ledere «en omfattende og systemisk respons utenfor etablerte rammeverk for å skape økonomisk handlingsrom som utviklingsland trenger for å finansiere utvikling og klimahandling.» Regjeringen bør lytte til og støtte dette kravet. Verden må snarest få på plass en rask og omfattende gjeldshåndteringsprosess som dekker private, offentlige og multilaterale kreditorer. Regjeringen bør etterlyse og støtte ny lovgivning i New York og Storbritannia som tvinger private långivere til å delta i gjeldslette. I tillegg må klimafinansieringen være ny, addisjonell og ikke gis som lån.

4. Opprettholde en prosent av BNI til bistand

Regjeringen skal ha ros for å etterleve den brede politiske enigheten om å gi 1 prosent til utviklingshjelp. I en tid der humanitære behov vokser er Norge et av svært få land som leverer på FN-målet om å gi 0,7 prosent av vår inntekt i bistand for å bekjempe fattigdom. Andre land kutter. Samtidig blir det stadig vanligere å bruke bistandsmidler til å finansiere klimaforpliktelser, også fra Norge. Klarer vi ikke å levere klimafinansiering som kommer i tillegg til innsatsen for å bekjempe fattigdom, konkurrerer alle gode formål om samme pengepott. Da blir det vanskelig å nå bærekraftsmålene. 

Tydelig lederskap

Norge må tydelig forplikte seg til at vår klimafinansiering i årene fremover skal komme i tillegg til våre bistandsforpliktelser. Det er også viktig for å løse tillitskrisen som nå forsterkes mellom fattige og rike land. Responsen i vestlige land på pandemi og krig i Europa, har vist at det finnes midler når krisen oppleves som stor nok og nær nok. Vi må nå klare å finne midler til de store krisene som rammer oss alle, som å stanse klimakrisen, uten at det blir på bekostning av humanitær bistand og innsats for å bekjempe fattigdom.

Oppnåelse av bærekraftsmålene er vår felles oppgave. At det har blitt vanskeligere å klare å nå disse, betyr at vi må forsterke innsatsen. Det er en kamp vi ikke har råd til å tape. 

Tydelig lederskap og internasjonalt samarbeid trengs for å komme videre. Statsminister Jonas Gahr Støre oppfordres til å gripe mulighetene under FNs høynivåuke med begge hender!