Sør-Sudan:
– En humanitær krise som skjer foran øynene våre
Flere hjelpeorganisasjoner advarer denne uken om at situasjonen i Sør-Sudan nærmer seg en ren sultkatastrofe. Samtidig skaper både mangel på penger og en svært vanskelig sikkerhetssituasjon store utfordringer for hjelpeorganisasjonene.
Ifølge den nyeste analysen av matsikkerheten i Sør-Sudan, lever 7,8 millioner mennesker i Sør-Sudan med akutt usikker mattilgang – mer enn 55 prosent av befolkningen.
Det er 280 000 flere enn i september i fjor, da en lignende undersøkelse ble gjort.
Aller verst er situasjonen i statene Jonglei og Upper Nile, der det i enkelte områder er stor fare for regelrett hungersnød.
– Situasjonen i Sør-Sudan er en humanitær krise som utfolder seg foran øynene våre, sier Shabnam Baloch, landdirektør for hjelpeorganisasjonen Oxfam i Sør-Sudan.
Baloch forklarer at hovedårsaken til den prekære situasjonen, er en kombinasjon av eskalerende konflikt, klimasjokk, spesielt oversvømmelser, og forstyrrelser i hvordan markedene fungerer.
– Konflikten har drevet svært mange mennesker på flukt, og det gjør at de ikke lenger kan dyrke mat eller holde husdyr på den måten de er vant til – de er kontinuerlig tvunget til å flykte fra krigshandlinger, sier Baloch.
Høye drivstoffpriser og kutt i bistand
Også markedstilgangen er svært begrenset – samtidig som tilførselen av nye varer, som ofte kommer fra nabolandene, er så godt som stoppet opp.
– Det skyldes sikkerhetssituasjonen, men også den markante økningen i prisen på drivstoff, sier Baloch, og legger til at både transport langs veier og elver er redusert.
Samtidig har de store bistandskuttene gått spesielt hardt ut over Sør-Sudan, der svært mange mennesker var avhengige av bistand også før den nåværende krisen startet.
Ifølge FN-organisasjonen OCHA er bare 24 prosent av pengene som er nødvendige for å dekke de humanitære behovene i landet i 2026 blitt betalt av giverlandene.
– Vi ser nå de laveste finansieringsnivåene vi har sett i humanitære operasjoner i Sør-Sudan noensinne, og det skjer når folk har et ekstremt behov for hjelp. Befolkningen her er overlatt til seg selv, sier Baloch, som også understreker at det også er rundt 1,3 millioner flyktninger fra Sudan i Sør-Sudan.
Til tross for den ekstremt vanskelige situasjonen, har ikke Sør-Sudan stengt grensene.
– Folk holder døren åpen for flyktninger fra nord, selv om de har det ekstremt vanskelig selv, det er helt unikt, understreker Baloch.
Svært alvorlig sikkerhetssituasjon
Den alvorlige konflikten i Sør-Sudan har også gjort det svært vanskelig for humanitære organisasjoner å operere. I noen områder er det umulig å nå frem til de hjelpetrengende. Tidligere i år ble humanitære hjelpearbeidere angrepet og flere lagre med nødhjelp robbet av krigførende parter.
Talsmann for WFP i Sør-Sudan, Tomson Phiri, sier at til tross for at WFP har lang erfaring med å operere under svært utfordrende sikkerhetsforhold, er det helt nødvendig at humanitærarbeidere gis trygg og uhindret tilgang til den nødhjelpstrengende befolkningen.
– Sikkerhetssituasjonen er ekstremt utfordrende akkurat nå, sier Phiri.
– Hjelpearbeidere risikerer vold, skader og tyveri når de opererer i konfliktsoner. I tillegg legges det også ofte byråkratiske hindringer i veien for humanitære operasjoner, legger han til.
Han legger til at mange helsestasjoner også har blitt angrepet og plyndret, noe som har ført til en sterk økning både i underernæring, og til en økning av malaria, kolera og andre sykdommer.
– Det gjør krisen enda verre, spesielt for de mange sårbare og allerede underernærte barna, sier Phiri.
Kamp mot klokka
Humanitære aktører jobber nå mot klokken i Sør-Sudan.
I løpet av få uker starter regntiden, og da kommer store områder til å bli helt utilgjengelige. På grunn av sikkerhetssituasjonen er det nå umulig for humanitære organisasjoner å forhåndslagre nødhjelp før veiene blir ufremkommelige.
– Det er viktig at alle involverte parter legger press på de krigførende partene i Sør-Sudan, som er de facto myndigheter i de områdene de kontrollerer, slik at humanitære aktører får trygg og uhindret tilgang til den hjelpetrengende befolkningen, understreker Baloch.