– Desperat situasjon i Darfur

– Det var 260 000 mennesker i El-Fasher, men bare 6000 nye flyktninger har ankommet Tawila siden El Fasher falt. Vi aner ikke hva som har skjedd med alle de andre, forteller Shashwat Sarfar, landdirektør for Flyktningehjelpen (NRC) i Sudan.

Sarfar er i Tawila i Darfur. Den lille byen har de siste to årene blitt en destinasjon for mange hundretusen mennesker som er drevet på flukt som følge av krigen i Sudan.

Siden El-Fasher ble overtatt av RSF i slutten av oktober, har pågangen økt.

Kolerautbrudd

Flyktningene har umiddelbart behov for mat, vann, hygieneartikler og husly.

– Det er ikke snakk om et variert kosthold, det er snakk om å møte et helt grunnleggende krav til kaloriinntak, sier Sarfar.

Han legger til at det heller ikke finnes såpe å oppdrive i Tawila, og at kolera har brutt ut i flyktningeleiren.

NRC er en av de viktigste nødhjelpsorganisasjonene i Darfur, og at organisasjonen jobber på spreng for å bistå de flyktningene som når Tawila.

Frykten er likevel stor for at store deler av El-Fashers befolkning – de som ikke har klart å komme seg til Tawila – skal ha omkommet, enten inne i byen eller i forsøket på å flykte.

Sult brukt som våpen

Mathilde Vu jobber med kommunikasjon i NRCs Sudan-kontor, og hun forklarer at El-Fasher hadde vært under beleiring i 18 måneder før RSFs siste angrep.

Det betyr at befolkningen led stor nød også før de siste krigshandlingene.

– Ingen humanitærhjelp fikk slippe inn i byen, og heller ingen kommersielle forsendelser med matvarer. Sult er blitt brukt som et våpen i krigen, understreker hun.

Shashwat Sarfar sier at de ekstremt vanskelige forholdene mennesker har levd under i El-Fasher, gjør at mange mennesker antakelig ikke har vært sterke nok til å foreta reisen fra El-Fasher til  Tawila til fots gjennom ørkenen.

– De har kanskje overlevd krigshandlinger, men de er ikke sterke nok til å overleve et malariaangrep, sier han.

Spesielt bekymret for barna

Spesielt bekymret er NRC for de mange barna som er offer for krigen.

Sarfar forteller at han nylig møtte seks mindreårige søsken som ankom Tawila alene – de ante ikke hvor foreldrene eller resten av familien var.

– 13 millioner barn i Sudan mister skolegangen sin. Det er snakk om en hel generasjon, sier Sarfar.

Det humanitære hjelpearbeidet i Sudan er svært komplisert på grunn av krigshandlingene. FAO, WFP og UNICEF erklærte nylig hungersnød i to regioner i Sudan – El Fasher og Kadugli.

I tillegg er det svært sannsynlig at det er hungersnød i Dilling, men det finnes ingen data tilgjengelig fra regionen som kan bekrefte dette.

En talsmann for WFP understreker likevel at den humanitære situasjonen er bedre i de områdene der de humanitære aktørene klarer å nå de hjelpetrengende med jevn tilførsel av nødhjelp.

– Der vi slipper inn, klarer vi å utgjøre en forskjell og bidra til å redde mennesker fra hungersnød og alvorlig matmangel, sier talsmannen, som likevel understreker at situasjonen er svært sårbar og at det ikke skal mye til for at store deler av befolkningen glir tilbake til hungersnød.

Store finansieringsbehov

Til tross for de enorme behovene er hjelpeoperasjonene i Sudan sterkt underfinansiert. Resultatet er at i områder der humanitær tilgang er begrenset, langs frontlinjen og i krigsherjede områder, er befolkningen overlatt til seg selv – under katastrofiske forhold.

I andre områder er det finansieringen som begrenser hvor mange mennesker bistandsarbeiderne klarer å nå.

– WFP kunne oppskalert og nådd åtte millioner mennesker. Nå når vi fire millioner, sier talsmannen, som legger til at WFP i noen områder, for eksempel i øst-Sudan, er tvunget til å redusere rasjonene på grunn av pengemangel.

– Vi skulle gjerne hjulpet flere, men vi klarer ikke.