Nye avtaler om Ukraina-støtte, veteraner skal inn i sivile jobber

Norge representert ved både Utenriksdepartementet og Norad signerte tirsdag to avtaler om å støtte to EBRD-fond med til sammen fem millioner euro – tilsvarende om lag 55 millioner kroner. Pengene stammer fra opptjente renteinntekter fra investeringer av tidligere utbetalte norske bidrag.

Blant avtalene som ble undertegnet, var støtte til et fond for å ivareta hensynene til likestilling og kjønn i arbeidslivet. Målet er å bidra til god integrering av arbeidstakere i ukrainske bedrifter.

Blant tiltakene som finansieres av fondet, er et prosjekt som har som mål å reintegrere krigsveteraner – av begge kjønn – inn i det ordinære jobbmarkedet.

Ukraina har per 2026 allerede mer enn 1,7 millioner krigsveteraner, ifølge landets Departement for veteransaker. Dersom familiemedlemmene deres også regnes med, er rundt 5–6 millioner påvirket av veteranenes livssituasjon. Samtidig er den totale arbeidsstyrken på rundt 12–15 millioner.  

Faglig ekspertise i reformteam

Et annet fond som Norge nå har avtalt å støtte – med to millioner euro – er et flergiverfond til støtte for viktige politiske reformer. Fondet finansierer en rekke faglige eksperter som bistår Ukrainas offentlige forvaltning. Ekspertene bidrar innenfor såkalte «reformteam» i arbeid med utvikling av lovverk og bidrar til styrking av kapasitet.

– En av styrkene i EBRDs business-modell er at den kan kombinere investeringer med politisk dialog og politisk rådgivning. Dette fondet er særlig viktig fordi det bidrar til å understøtte alt det øvrige arbeidet banken driver i Ukraina, sier Bowman.

Den erfarne byråkraten, med omfattende erfaring blant annet fra arbeid med EU- og bankspørsmål, forteller at EBRD bistår Ukraina med egne faglige eksperter i landets reformprosess. Det sistnevnte er blant annet viktig fordi Ukraina er kandidatland for et framtidig EU-medlemskap.

Har investert 9,7 milliarder euro 

Den europeiske utviklingsbanken EBRD har vært blant Norges aller viktigste partnere for å kanalisere penger inn i det ukrainske samfunnet. 

Av den norske sivile støtten til Ukraina siden starten av fullskalainvasjonen i februar 2022, har 16 prosent blitt kanalisert gjennom EBRD.

I samme periode har EBRD investert til sammen 9,7 milliarder euro i Ukraina. Støtten har først og fremst gått til næringslivet, men det har også vært støtte til statlige selskaper og offentlig sektor, blant annet til infrastruktur og energisektoren.

– Vi har et veldig stort og godt samarbeid med Norge. Det har blant annet bidratt til å støtte energisektoren i Ukraina, og å støtte det krigsherjede landet i å kjøpe gass. For Ukraina under krigen, har det vært nødvendig og avgjørende på mange måter – både for å holde familiekjøkkenet i gang, for å holde private selskaper i gang, for å holde statsapparatet i gang – for at hele den virkelige økonomien skal ha fart, sier Mark Bowman, EBRDs visepresident for politikk og partnerskap.

Norsk støtte til energiselskaper 

Norge har gjennom EBRD særlig støttet de statlige selskapene Ukrenergo (elektrisitet) og Naftogaz (gass).

Per mars 2026 har Norge bidratt med 7,1 milliarder kroner til innkjøp av gass via EBRD og EUs Ukraine Investment Framework, ifølge Norad. 

Norske bidrag via EBRD tilsvarte i 2025 om lag 7 prosent av husholdningenes gassforbruk og 13 prosent av Ukrainas samlede importbehov for gass.

Ifølge Bowman er Norge EBRDs største bilaterale giver i Ukraina. Bare EU-kommisjonen er større i absolutte tall.

– Det har vært mye medieoppmerksomhet rundt korrupsjon i Ukraina. Hvordan er samarbeidet med regjeringen på dette området og går det i riktig retning?

– I banken har vi et veldig skarpt fokus på dette problemet. Når vi arbeider med en klient, særlig når ulike typer statlige selskaper er involvert, fokuserer vi på å forbedre standarder og forbedre selskapsstyring. Dette er kritisk for å sikre at penger brukes effektivt. Derfor inngår dette kontinuerlig i dialog med regjeringene. I Ukrainas tilfelle vil jeg si at det går i riktig retning. 

Les mer om Ukraina og EBRD:

– Ukraina overlevde vinteren, Norge ga svært viktige bidrag