- I tråd med avtalene våre

Den norske stiftelsen Nordic International Support Foundation (NIS) har bygd opp en egenkapital på 5,7 millioner kroner siden 2011. Mesteparten av pengene stammer fra Utenriksdepartementet.

• Les også: Bygde egenkapital med bistandskroner

I løpet av de drøyt tre årene fra opprettelsen av NIS høsten 2011 og ut regnskapsåret 2014 har UD kanalisert om lag 126 millioner kroner til stiftelsens freds- og forsoningsprosjekter i Somalia, Myanmar og Mali.

Seniorpartner i NIS Eric Sevrin avviser at NIS har brukt prosjektpenger til å dekke administrative utgifter for på den måten generere et overskudd fra administrasjonsstøtten.

– Stor usikkerhet

Ifølge Sevrin er NIS blant et fåtall organisasjoner som bistår myndighetene i konflikt-land med å levere grunnleggende tjenester til sin egen befolkning. Han sier NIS har opplevd stor vekst og har brukt store deler av 2015 til å konsolidere organisasjonen.

– Vi har i løpet av relativt kort tid klart å etablere et nærvær og hjelpeprogrammer i noen av verdens mest sårbare stater. Konteksten vi jobber i preges av dyp fattigdom, svake institusjoner, utbredt korrupsjon og stor usikkerhet, forteller Sevrin.

– Med støtte utelukkende fra bistandsgivere har NIS i løpet av 3 år lagt seg opp en egenkapital på 5,7 millioner kroner. Hvordan har dere klart det?

– Det er ikke riktig at NIS «legger opp» egenkapital. At vi ikke hadde brukt opp midlene per 31.12.2014 har sammenheng med at vi stod i startgropen på store investeringer i nye administrasjonsverktøy. Som mange andre i bransjen mottar NIS utelukkende prosjektfinansiering, det vil si at hvert tilskudd gis på grunnlag av detaljerte prosjektsøknader og -budsjetter godkjent av donor.

– Det vanlige i bistandsbransjen, i Norge og i utlandet, er at hvert prosjektbudsjett inkluderer et administrasjonstilskudd til organisasjonen. Administrasjonstilskuddet fra norsk finansiering varierer mellom 5 prosent og 7 prosent av hvert enkelt tilskudd. Dersom administrasjonstilskuddet ikke brukes opp i sin helhet i løpet av prosjektperioden, er dette midler som NIS tar med seg videre. Oppbyggingen av egenkapitalen stammer altså fra ubrukt administrasjonstilskudd og ikke fra prosjektmidler.

– På enkelte av prosjektene våre må vi betale betydelige summer på forskudd. I tillegg må vi selv dekke eventuelle kostnadsoverskriddelser på prosjektene. Derfor er vi avhengige av en egenkapital-buffer slik at vi kan operere på en ansvarlig måte som ikke setter prosjektgjennomføringen i fare.

Egenkapital på 11,2 millioner?

– Da Bistandsaktuelt mot slutten av fjoråret kikket på NIS revisorgodkjente regnskap i Brønnsøysundregisteret viste det at NIS hadde en egenkapital på 11,2 millioner kroner. Etter at vi stilte spørsmål ved tallet, har dere levert et nytt regnskap som viser en egenkapital på 5.7 millioner. Hva skjedde?

– Vi oppdaget en feil i årsregnskapet for 2014. Årsaken var en misforståelse mellom ekstern regnskapsfører og NIS’ controller som førte til at et pågående prosjekt ble regnskapsmessig behandlet som avsluttet. Korrekt egenkapital per 31.12.2014 var om lag kr 5,7 millioner. Regnskapet er naturligvis revidert sier Sevrin og utdyper:

– Frem til utgangen av 2014 ble prosjektenes administrative tilskudd bokført som støtte i sin helhet ved prosjektets oppstart. Vi har nå endret disse periodiseringsrutinene da disse ofte skapte et kunstig høyt bilde av tilgjengelige administrasjonsmidler i begynnelsen av prosjektene. Det er likevel viktig å påpeke at dette er regnskapsmessige effekter som ikke påvirker gjennomføringen av prosjektene våre.

– Hvordan kunne en feil på mer enn 5 millioner kroner dukke opp i årsregnskapet?

– Misforståelser kan dessverre skje i kommunikasjonen mellom organisasjonene, ekstern regnskapsfører og revisor. Ett pågående prosjekt ble feilaktig regnskapsført som avsluttet i regnskapet. Dette var et stort prosjekt og effekten ble tilsvarende stor.

– Hvor mye av NIS´ egenkapital er hentet fra Utenriksdepartementets bistandsbudsjett de siste tre årene?

– I perioden 2012-14 mottok NIS rundt 180 millioner i tilskudd fra en rekke donorer til prosjekter i 3 land. 126 millioner kom fra Det norske utenriksdepartement, inkludert i rundt 8 millioner kroner i administrasjonstilskudd.

– Anses relevante

– Siden dag én har vi vært opptatt av å ha en så bred donorbase som mulig. I 2014 utgjorde norsk finansiering litt mindre enn 60 prosent av vår totale omsetning. Slik det ser ut på nåværende tidspunkt kommer ca. 60 prosent av vår totale finansiering i 2016 til å komme fra ikke-norske donorer. Vår økende donorbase er et tegn på at vårt arbeid anses for å være relevant av stadig flere bistandsgivere utenfor Norge.

– Har dere brukt prosjektpenger til å betale for administrasjonskostnader som lønn og kontorleie, for på den måten kunne bruke administrasjonsstøtten til å bygge egenkapital?

– Nei. Alle kostnader bokføres i henhold til budsjett og eventuelle ubrukte prosjektmidler tilbakeføres til donor i tråd med avtale. Prosjektpenger brukes kun til å dekke kostnader definert som direkte prosjektkostnader i budsjettene.

– Når avtalene ble inngått; ble donorene da informert om at en andel av tilskuddet var ment til å bygge opp NIS´ egenkapital?

– Våre donorer er alle godt kjent med prinsippet om administrasjonstilskuddet. Dette tilskuddet er alltid en integrert og synlig del av det donorgodkjente budsjettet og dermed av prosjekttilskuddet. Dersom administrasjonstilskuddet ikke brukes opp i sin helhet i løpet av prosjektperioden, er dette midler som NIS tar med seg videre. Administrasjonstilskudd fra donorer er det som gjør det mulig for frivillige organisasjoner som NIS å finansiere, opprettholde og drive en profesjonell organisasjon med de nødvendige verktøy, støttefunksjoner og profesjonelle standarder og systemer for kontroll, monitorering, dokumentasjon og, ikke minst, sikkerhet:

– Vi investerer kontinuerlig i å forbedre våre systemer og bruker således store deler av vår egenkapital på nettopp dette. I tillegg må vi på enkelte av prosjektene våre betale betydelige summer på forskudd samt at vi selv må dekke eventuelle kostnadsoverskridelser. Derfor er vi avhengige av en egenkapital-buffer.

Ukjent for UD

– Intensjonen med administrasjonsstøtten er at den skal dekke faktiske administrative kostnader, ikke at bistandsaktører skal spare opp millioner av kroner. Norad sier for eksempel at de ikke ville godtatt det hos sine avtalepartnere. UD sier de ikke kjente til at offentlige midler ble brukt til å bygge egenkapital i NIS. Er det rimelig at ubrukt offentlig støtte brukes til å bygge egenkapital i en stiftelse?

– Det er helt riktig at administrasjonsstøtten skal dekke reelle administrative kostnader. Det gjør den også i NIS. Det er en etablert praksis som alle offentlige donorer er godt kjent med. Det er derimot ikke riktig at NIS «bygger» egenkapital gjennom administrasjonstilskuddet. At vi ikke hadde brukt opp midlene per 31.12.2014 er en konsekvens av både nøktern drift og at vi stod i startgropen på store investeringer i nye administrasjonsverktøy.

– Samtidig er vi avhengige av å ha en egenkapital-buffer ettersom enkelte prosjekter krever at vi betaler ut betydelige beløp på forskudd. Vi må også selv dekke eventuelle kostnadsoverskridelser på prosjektene våre. Og vi kan naturligvis ikke drive stiftelsen på kreditors regning. I tillegg bærer vi også selv den økonomiske risikoen for prosjekter i området med stor uro. Større aktører, som for eksempel Flyktninghjelpen, er ifølge dem selv i liten grad eksponert for denne type finansiell risiko.

– Strømmestiftelsen og Flyktninghjelpen sier begge at for dem er problemet at administrasjonsstøtten ikke dekker de reelle kostnadene og at det ikke blir noe penger «til overs». Hvorfor tror du det er så annerledes hos dere?

– Av naturlige årsaker er ikke vi i stand til å kommentere økonomien til andre bistandsorganisasjoner, men vi opplever ikke at det er annerledes hos oss. At vi ikke hadde brukt opp midlene per 31.12.2014 er en konsekvens av både nøktern drift og at vi stod i startgropen på store investeringer i nye administrasjonsverktøy. Egenkapitalen er 31.12.2015 vil som konsekvens være betydelig lavere.