Meninger:
Oljefondet finansierer Trumps antidemokrati
Etikkrådet er satt på pause, og det er dermed nå «fritt fram» for de store, amerikanske teknologiselskapene. Det er på tide at investeringene fra Oljefondet og Norges utviklingspolitikk drar i samme retning.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Sju amerikanske teknologiselskaper mottar nesten hver femte krone av Oljefondets investeringer. Disse såkalte «Magnificent Seven» (Apple, Microsoft, Nvidia, Amazon, Alphabet, Meta og Tesla) ansetter noen verdens aller rikeste, og dominerer sosiale medier, søkemotorer og andre informasjonskanaler. Den makta bruker de til å undergrave demokratiske prosesser og menneskerettigheter.
Tekoligarkene løper Trumps ærend
Big Techs digitale plattformer fyrer oppunder USAs autoritære vending gjennom spredning av desinformasjon, valgmanipulasjon og sensurering av ytringer. De bruker også milliardbeløp på politisk lobbyvirksomhet. Som løpegutter for Trumps ærend får de også privilegert tilgang til alt fra presidentinnsettelsen og middager i Det hvite hus til statsbesøk til andre autoritære stater. Ingenting tyder på at Big Tech kjøper ideen om at forretningsvirksomhet ikke er politikk.
Lobbyvirksomheten til disse selskapene får også tydelige resultater. Det å berike teknologimilliardærene er en av hovedagendaene bak Trumps handelskriger og trusler om tollsatser. Han har lykkes i å mobbe andre land til å deregulere teknologimarkedene sine, gjennom blant annet å tvinge dem til å godkjenne videreføring av en WTO-avtale som nekter medlemsland å ha toll på digitale produkter.
Dette gjør at de største teknologiselskapene, og dermed også verdens rikeste menn, tjener seg enda rikere, samtidig som andre land taper store summer. Verdens fattigste land mistet 56 milliarder dollar i tollinntekter i perioden 2017 til 2020, på grunn av samme WTO-avtale. Dette inkluderer flere av landene Norge gir mest bistand til, som Indonesia, Tanzania, Etiopia og Brasil.
Spenner bein på norsk utviklingspolitikk
Det er svært kritikkverdig at Jens Stoltenberg begrunner gjennomgangen av Oljefondets etiske retningslinjer med å beskytte investeringene i disse store teknologiselskapene, for å sørge for at Oljefondet fortsetter å være et «bredt, globalt indeksfond». I praksis vil Stoltenberg la selskapene bli immune mot ned- eller utsalg fra Oljefondet, selv om selskapene bidrar til antidemokratisering som skaper utrygghet for framtida.
Skal Norge, som uttalt forkjemper for fred og demokrati, spenne bein på vår egen utviklingspolitikk ved å investere i selskaper som jobber for det motsatte? Dissonansen er tydelig: I Norges Bank sitter forvaltere og putter sparepengene våre i hendene på amerikanske tekoligarker som undergraver demokrati og suverenitet. I et annet statseid bygg sitter byråkrater og fordeler bistandspenger for å styrke nettopp demokrati og suverenitet i de samme landene.
Det er absurd at Oljefondets etikkråd vingeklippes fordi vi ønsker å fortsette å investere i selskaper som bidrar til Trumps antidemokratiske politikk. Det nye etikkutvalget for Oljefondet må bidra til at investeringene fra Oljefondet og Norges utviklingspolitikk drar i samme retning. Slik et samlet folkepanel anbefalte i sin rapport tidligere i år: Norge må bruke oljepengene «på en måte som gjør verden bedre –ikke bare rikere».