Advarer mot «Gaza-tilstander» i Beirut – minst en million på flukt

– Dette er rimelig heftig, sier Nora Ingdal til Panorama.

Dét landdirektøren for Save the Children i Libanon snakker om, er de tunge drønnene hun hører om natta. De israelske bombene, som har sendt hundretusener på flukt, i Beirut.

Det har vært flygeblader og WhatsApp-meldinger, og nå er Dahieh – samlebetegnelsen for de fire «»Hizbollah-bydelene» i Libanons hovedstad – nesten tømt for mennesker.

– Situasjonen er kritisk. En femtedel av nasjonen er nå på flukt. Hver eneste dag er det nye bydeler eller landsbyer som får beskjed om å evakuere, eller tvangsfordrives, for det er det dette egentlig handler om, sier Ingdal på telefon fra den libanesiske hovedstaden.

Vi spør om hun kan sette ord på det hundretusener av mennesker nå opplever.

– Jeg hører bombene om natta. Tunge drønn. På dagtid har jeg vært nærmere der det har vært nedslag. Da har jeg kjent at det har ristet i veggene, sier Ingdal.

Den Iran-støttede Hizbollah-militsen sendte raketter inn i Israel 2. mars, hvorpå Israel innledet storskala luftangrep og deretter bakkeoperasjoner i nabolandet.

Vel to uker etter at krigen mellom Hizbollah og Israel ble trappet opp, er minst én million mennesker på flukt hjemmefra. Tvangsdeportert etter advarsler fra Israel. I går hadde antallet navn som var registrert på myndighetenes nettside steget til 1.049.238.

Libanesisk helsemyndigheter opplyser at minst 866 mennesker er drept, deriblant 111 barn og 39 helsearbeidere, i israelske angrep siden 2. mars.

– Det er krevende å fastslå hvor mange som nå er på flukt. Vi vet hvor mange som har registrert seg, men sannsynligvis er det mange flere som er på flukt, sier Ingdal.

Barth Eide: – Uakseptabelt av Hizbollah

Også utenriksminister Espen Barth Eide er bekymret for det som nå skjer.

– Jeg er svært bekymret for situasjonen i Libanon etter at Israel nå har igangsatt en bakkeoperasjon, sier utenriksminister Eide (Ap) i en uttalelse.

Siden 2. mars har Israel gjennomført daglige luftangrep mot Beiruts sørlige forsteder, særlig Dahieh, og flere ganger også mot mer sentrale deler av hovedstaden.

Nettmediet Axios skrev lørdag at Israel planlegger en massiv bakkeoperasjon for å okkupere en stor del av Sør-Libanon. Målet skal være å drive den iranskstøttede Hizbollah-militsen lenger nordover for slik å skape en buffersone mot Israel.

På en pressebrifing mandag oppgir talsmann for det israelske militæret (IDF) Nadav Shoshani at israelske soldater nå befinner seg i områder i Libanon der de ikke var i går. Han vil ikke si hvor langt inn i Libanon soldatene kommer til å gå, og om de skal innta nye stillinger. Operasjonen beskrives som begrenset. Målet er å angripe Hizbollah, ifølge IDF.

Siden november 2024 – da Israel og Libanon inngikk en våpenhvile – har Israel okkupert fem ulike områder av Sør-Libanon. Enda flere israelske soldater ble sendt over grensen etter at Hizbollah avfyrte raketter mot Israel 2. mars. Samtidig begynte Israel med omfattende bombinger av områder både sør og øst i Libanon, samt i Beirut.

– Det er uakseptabelt at Hizbollah benytter libanesisk territorium til å angripe et naboland. Dette er direkte i strid med den libanesiske befolkningens interesser. Israel må på sin side respektere Libanons suverenitet, sier Barth Eide og minner om at humanitærrettens krav om å beskytte sivile «gjelder alle parter, til enhver tid».

– Psykologisk førstehjelp er viktig nå

De israelske angrepene har fortsatt det siste døgnet, og før soloppgang kunne det høres eksplosjoner over store deler av Beirut. Nora Ingdal setter ord på konsekvensene.

– Når 20 prosent av befolkningen i et land må flykte, er det massivt.

Hun påpeker at israelske myndigheter har uttalt at Dahieh skal jevnes med jorden.

– Vi frykter at man skal gjenta Gaza. Det handler om at vi ser mye av det samme handlingsmønsteret her, som man i den første fasen av Gaza-krigen. Det er massiv tvangsfordrivelse av sivile. Det er angrep på sykehus og helsefasiliteter. Og angrep på helse- og humanitærarbeidere, sier Ingdal.

Ingdal besøkte en skole i Karantiina, sentralt i Beirut. Hun forteller at 956 mennesker, hvor av 360 barn, hadde søkt tilflukt på denne skolen. Men de har ikke dratt langt. For mange av de hun møtte, har flyktet noen kilometer

– Jeg snakket med en mor som var helt fortvilet. Hun sa, «jeg kan smile når du og jeg prater sammen, men når du har gått, da gråter jeg». Det er en så dyp fortvilelse. Hun visste ikke hva hun skulle si til barna sine. 

– Og mange av de barna jeg møtte i dag var på flukt da Israel bombet Dahieh ihøsten 2024, også. Så på halvannet år har de vært på flukt to ganger i egen by, påpeker Ingdal. 

Derfor jobber Redd Barna med psykososial støtte, forklarer hun.

– For mange libanesiske barn, er dette den andre krigen de opplever på et og et halvt år. Disse barna trenger hjelp til å håndtere redselen, og derfor er psykologisk førstehjelp noe av det viktigste vi i Redd barna gjør akkurat nå. Vi må hjelpe foreldrene til å snakke med barna, for jo mindre blir den langvarige effekten av en slik krisesituasjon, sier Ingdal.