Opp mot en halv million på flukt

Libanon på nytt i kryssilden

Krigen i Midtøsten kan få store humanitære konsekvenser og skape nye flyktningstrømmer, advarer IOM. I Libanon er en halv million mennesker allerede tvunget på flukt.

– Vi var fullstendig uforberedt på denne krigen, sier Kamel Mohamad, leder for den ikke-bekjennende libanesiske hjelpeorganisasjonen Amel, på telefon fra Beirut.

Han forteller at antallet internt fordrevne mennesker i Libanon har eksplodert etter at Israel utstedte evakueringsordre for store deler av Sør-Libanon.

– Først ble befolkningen i området sør for Litani-elven bedt om å evakuere, siden ble også evakueringsordren utvidet til å gjelde områder nord for Litani, forteller Mohammad.

Minst en halv million på flukt

Mohammad sier at antallet internt fordrevne mennesker offisielt ligger like over en halv million, men han tror det reelle tallet er enda høyere fordi ikke alle har registrert seg i mottakssentre.

De vet ikke om de noen gang vil kunne vende tilbake til hjemmene sine.

Også i 2024 ble store deler av befolkningen i Sør-Libanon bedt om å evakuere. Mange av dem som da reiste bort, har siden forsøkt å etablere seg på nytt i hjemtraktene. Flere har ikke lenger økonomiske ressurser til å klare en ny omplassering.

– Det er veldig dyrt og vanskelig å leie leiligheter andre steder. Matprisene har også steget. Det gjør det umulig for mange familier å reise fra hjemmene sine enda en gang, forklarer Mohammad.

– Mange har ikke noe annet valg enn å bli værende, til tross for faren det medfører, legger han til, og peker på at flere leilighetsbygg er blitt bombardert.

– På søndag døde 18 mennesker da Israel bombet en boligblokk, sier han, og forklarer at 400 mennesker har mistet livet i krigshandlingene så langt, inkludert 80 barn.

Over 1000 mennesker er skadet.

Mistenker at Israel vil ha buffersone

Den store usikkerheten om hva som kommer til å skje videre, gjør situasjonen enda vanskeligere for de internt fordrevne.

Mohammad sier at han mistenker at Israel ønsker å etablere en folketom buffersone sør i Libanon.

– Vi vet ikke hva som vil skje fremover. Det avhenger av hva som skjer i Iran, og av israelsk og amerikansk politikk, sier Mohammad.

Han etterlyser mer internasjonal bistand til befolkningen i Libanon.

– 60 prosent av de ansatte i Amel er selv internt fordrevne flyktninger – og de jobber med å bistå andre flyktninger. Vi er i en helt prekær situasjon, sier han.

Kan være i strid med folkeretten

Maureen Philippon, Flyktninghjelpens landdirektør i Libanon, deler Mohammads bekymring. Like før helgen sendte Flyktninghjelpen ut en pressemelding der de advarte om at Libanon står på randen av en humanitær katastrofe.

Siden da har situasjonen bare forverret seg.

Philippon sier at Israels evakueringsordre kan være i strid med folkeretten.

– Evakueringsordre utlyses for å beskytte sivilbefolkningen, men når den rammer for vidt og varer for lenge, snakker vi om en tvungen forflytning av en hel befolkningsgruppe, sier hun.

Philippon understreker også at evakueringsordre må være praktisk mulig å gjennomføre. Det er den ikke i Libanon nå. Hun peker spesielt på at området ordren gjelder for, huser flere sykehus.

– Selv om leger og sykepleiere kan dra, hva skal de gjøre med pasientene? En halv million mennesker kan ikke bare stå opp og dra sin vei, sier hun.

Som Mohammad påpeker også Philippon at mange mennesker i Sør-Libanon ble tvunget til å forlate hjemmene sine i 2024, og at mange av dem som har vendt tilbake, ikke har råd til å flytte på seg en gang til.

– Det som skjer nå, er svært traumatisk for de familiene det gjelder, påpeker hun.

Philippon sier at det er viktig å huske at de sivile som er blitt igjen i krigsområdet, fortsatt har status som sivile.

– I henhold til krigsretten har de rett til beskyttelse, understreker hun.

Improviserte mottakssentre

Flyktninghjelpen jobber nå på spreng for å bistå de mange internt fordrevne libaneserne. Philippon forklarer at fokuset ligger på mottakssentrene – mange av dem improviserte – der flyktningene er samlet.

– Det er libanesiske myndigheter som leder hjelpearbeidet, og de gjør så godt de kan, selv om de har begrensede ressurser, sier hun, og forklarer at Flyktninghjelpen bistår med helt grunnleggende hjelp som madrasser, tepper og vann til nyankomne.

– Mange av disse sentrene er i skoler og er ikke bygget for at folk skal bo i dem. Det finnes ingen dusjer, og ofte bor flere familier sammen i ett klasserom. De som er heldige, bor hos venner eller slektninger, men mange er tvunget til å bo sammen med fremmede, sier hun.

For Flyktninghjelpen er det viktig å gi ekstra støtte til de mest sårbare – inkludert barn.

– Mange er redde og føler på stress, ikke minst fordi foreldrene deres er under sterkt press. Det er viktig å gi dem psykologisk støtte, sier Philippon.

Penger til bomber, men ikke til nødhjelp

Hun forklarer at Flyktninghjelpen forventer at situasjonen kan forverres ytterligere, og at de derfor jobber med å forhåndslagre nødhjelp på utvalgte steder dersom flyktningstrømmen øker i styrke.

Imidlertid er finansieringsproblemene store. Kutt i global bistand er en konstant bekymring. Også i Libanon har Flyktninghjelpen det siste året måttet redusere både hjelpetilbudet og antallet mennesker de klarer å bistå.

– Det er frustrerende å se at det alltid finnes penger til å kjøpe bomber og våpen, men ikke til å bistå de menneskene som rammes av dem, poengterer Philippon.