En afghansk familie står ved døren til hjemmet sitt i landsbyen Haji Rashid Khan i Bala Murghab under en tørkeperiode i 2021.

Meninger:

Må gjøre Afghanistan bedre rustet mot klimakrisen

Afghanistankomiteen mener Norge er et foregangsland når det gjelder dialog med Taliban, men at vi kan gå enda lenger for å møte klimakrisen i Afghanistan. Det er jeg enig i. Ikke fordi jeg legitimerer de facto-myndighetene, men fordi det er umulig å håndtere effekten av klimaendringene uten dialog.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Afghanistankomiteen beskriver i Panorama hvordan Afghanistan er ekstremt sårbar for klimaendringer, samtidig som landet har dårlige forutsetninger for å møte klimakrisen. 

Jeg er helt enig. Klimaendringene fører både til tørke og synkende grunnvannsnivå i noen områder. Det fører til flom og oversvømmelse andre steder. Det har store, negative konsekvenser for lokalsamfunn i hele Afghanistan. 

Etter at Taliban tok makten i 2021 og innførte harde restriksjoner på kvinners deltakelse i samfunnet, har ikke det internasjonale samfunnet gitt bistand direkte til de faktiske myndighetene. Mange land har også vært tilbakeholdende med direkte kontakt med Taliban.

Jeg er overbevist om at uten direkte kontakt med de som faktisk styrer landet, vil det være umulig å bedre situasjonen for afghanere.

Som Afghanistankomiteen skriver, er Norge blant de landende som har mest omfattende dialog med de facto-myndighetene. I vår kontakt med Taliban tar vi opp de alvorlige bruddene på menneskerettighetene, og drøfter hvordan vi best mulig kan hjelpe det afghanske folket. Jeg er overbevist om at uten direkte kontakt med de som faktisk styrer landet, vil det være umulig å bedre situasjonen for afghanere.

I dialogen med de facto-myndighetene forsøker vi også å kartlegge hvor Afghanistan og det internasjonale samfunn har felles interesser. Klimaendringer og behovet for klimatilpasning er et sånt område. Vi opplever at de facto-myndighetene erkjenner at klimaendringene er en stor utfordring for Afghanistan, og ønsker både mer dialog og konkret hjelp for å håndtere situasjonen. 

Norge gir betydelig humanitær bistand til det afghanske folk gjennom FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner, men vi er klar over at dette ikke er nok for å bedre den alvorlige økonomiske situasjonen. 

Vi støtter derfor også mer langsiktig bistand i regi av FN, Verdensbanken og internasjonale hjelpeorganisasjoner, inkludert Afghanistankomiteen. Hensynet til klima er integrert i alle tiltak Norge støtter, fra tiltak for økt matproduksjon til utdanning og helse. Det er viktig, men ikke nok. 

Afghanistankomiteen er blant de organisasjonene som kjenner Afghanistan best og gjør en svært god innsats i landet. Vi lytter til rådene som Afghanistankomiteen gir, og vi er enige i at det i tiden fremover vil være behov for mer innsats for å håndtere effekten av klimaendringene i Afghanistan.

For å komme videre med dette er det viktig å bygge en felles forståelse blant giverland om at klimakrisen i Afghanistan ikke kan håndteres isolert fra de facto-myndighetene. Dette handler ikke om å legitimere Taliban-styret, men om å finne praktiske og bærekraftige løsninger til beste for den afghanske befolkningen.

Samtidig må Taliban forstå at det ikke er aktuelt for det internasjonale samfunn å etablere et ordinært bistandssamarbeid med Afghanistan så lenge de fører en politikk som ekskluderer jenter og kvinner fra skole og samfunnsliv og heller ikke innfrir andre forventninger fra det internasjonale samfunn.

Her kan Norge spille en rolle, som en aktør som snakker med alle. Vi vil bidra til økt kontakt mellom det internasjonale samfunn og de facto-myndighetene, samt mellom de facto-myndighetene og afghansk sivilt samfunn, og utforske hvilket mulighetsrom som finnes for å gjøre Afghanistan bedre i stand til å møte klimakrisen. 

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.

Powered by Labrador CMS