Somalia styres av klaner og korrupsjon – hvem kjemper egentlig for folket?

Ubah Aden

Samfunnsdebattant og leder av den norske organisasjonen Karama Voice

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

I stedet for å bygge opp landet etter tiår med krig og kollaps, har Somalias ledere gjort personlig vinning og klanlojalitet til sitt hovedmål.

Grunnleggende tjenester som utdanning og helse er privatisert og uoppnåelig for folk flest. Over fire millioner barn står uten skolegang – en tragedie som står i skarp kontrast til tidligere president Siad Barres regime, da skolegang var gratis og universell.

De få som fullfører skolegang, møter et arbeidsmarked der klantilhørighet og forbindelser veier mer enn kompetanse. Håpet slukkes. Ungdom drives inn i rus, voldelige grupper eller livsfarlige fluktruter mot Europa.

Det er ikke bare en utdanningskrise i Somalia. Det er en sosial katastrofe og en sikkerhetstrussel som undergraver hele statens framtid.

Politisk teater mens folket lider

Nærmere 70 prosent av somaliere lever under fattigdomsgrensen. Nesten like mange er under 30 år. Likevel går det politiske spillet videre som før: Regjeringen og opposisjonen er fanget i klanbaserte allianser og personlige rivaliseringer, mens folket blir sviktet.

Når opposisjonen roper på regimeskifte, er det stille om konkrete planer for utdanning, helse og jobbskaping. Hva skiller dem egentlig fra dem de vil erstatte?

Mange frykter at nåværende president Hassan Sheikh Mohamud forsøker å manipulere grunnloven for å sikre seg en tredje periode. Samtidig anklager regjeringen opposisjonen for illojalitet. Begge parter fremstår mer opptatt av strategisk posisjonering enn å bygge nasjonen. Somalias opposisjon advarer president Hassan Sheikh mot forlengelse av perioden.

Hvis Somalia hadde vært et fungerende demokrati, ville mange av dagens ledere vært kastet ved valgurnene. I stedet belønnes de gjennom korrupsjon og klanstruktur – med valgprogrammer som lover å avskaffe de samme strukturene de lever av.

Siden 2012 har Somalia offisielt forsøkt å bygge en demokratisk stat. Men bak fasaden dominerer fortsatt klanlogikken, og «én person, én stemme»-ambisjonene er fortsatt tom retorikk.

Det er ikke bygget reell demokratisk infrastruktur. Resultatet er stagnasjon – og stadig dypere mistillit.

Håpet ligger utenfor maktens korridorer

Mens eliten kjemper om posisjoner, skjer det stille og avgjørende forandringer i det somaliske folket. I sivilsamfunnet, i diasporaen, blant kvinner og unge som i det skjulte bygger skoler, investerer i helsetjenester og støtter millioner gjennom pengeoverføringer.

Her ligger Somalias sanne kraft og fremtid. Disse kreftene må løftes fram og gis plass. Ikke enda flere tomme konferanser mellom klanledere og partieliter, men en ny nasjonal kurs – forankret nedenfra.

Somalia har enorme ressurser. Landet har Afrikas lengste kystlinje, en ung og energisk befolkning og en global diaspora rik på kapital og kompetanse. Men potensialet står uforløst, så lenge lederskapet prioriterer maktspill fremfor nasjonens ve og vel.

Hvis ikke den unge generasjonen får utdanning, arbeid og trygghet, vil krisen eskalere.

Vi ser allerede de tydelige varselsignalene: økende frustrasjon, radikalisering, flukt i tusentall og sosial oppløsning. En hel generasjon er i ferd med å gå tapt – ikke på grunn av naturkatastrofer eller ytre fiender, men som et resultat av indre svik og maktmisbruk.

Somalia fortjener bedre

Det er ikke lenger rom for politisk selvbedrag og tomme løfter. Somalia trenger ledere som ikke bare lover forandring, men som leverer utdanning, sikkerhet og arbeidsplasser.

Ledere som har mot til å rive ned klanlogikkens murer og sette barn, ungdom og folket først. Som forstår at ekte statsbygging handler om tillit, institusjoner og inkluderende utvikling – ikke om posisjoner og privilegier.

Folket fortjener mer enn symbolpolitikk, grunnlovsmanipulasjon og maktspill. De fortjener ledere som tjener folket – ikke seg selv.

Tiden for handling er nå. For en ny kurs. For Somalia. For folket.