
Meninger:
Somalia mister liv vi enkelt kunne reddet
Hver dag dør kvinner og barn i Somalia av sykdommer og komplikasjoner vi kunne forhindret. Problemet er ikke mangel på kunnskap, men handling og solidaritet.
Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.
Med mangel på vaksiner og grunnleggende helsetjenester er Somalia et av verdens farligste steder å være mor eller barn.
Flere tiår med politisk ustabilitet, væpnede konflikter og svake statsinstitusjoner har satt dype spor i Somalias helsesystem. Krigen mot terrorisme og den alvorlige sikkerhetssituasjonen har gjort at både myndigheter, lokalsamfunn og internasjonale partnere sliter med å etablere varige strukturer for helsehjelp.
Det meste av helsetjenestene tilbys i dag av private aktører eller humanitære organisasjoner, ofte uten kvalitetskontroll og en nasjonal strategi. Resultatet er et urettferdig og utrygt helsevesen hvor de mest sårbare – kvinner og barn – rammes hardest.
Mødredødeligheten i Somalia er blant de høyeste i verden, med over 500 dødsfall per 100 000 fødsler. Det betyr at hver eneste dag mister kvinner livet i forbindelse med svangerskap og fødsel – som i mange andre land regnes som trygt. For barn under fem år er dødeligheten over 100 per 1000 levendefødte.
Dette er ikke tall vi bare kan lese forbi; de representerer liv, familier og samfunn som rammes av tragedier vi har kunnskap og midler til å forhindre.
Forebyggbare dødsfall
Viktige årsaker til mødredødelighet i Somalia er blødninger, infeksjoner og svangerskapsforgiftning.
Dette er tilstander som kunne vært behandlet dersom kvalifisert helsepersonell, rent utstyr og nødvendige medisiner var tilgjengelig for alle. Når kvinner føder uten jordmor eller lege til stede, blir selv små komplikasjoner livstruende.
For barn under fem år i Somalia er de vanligste dødsårsakene underernæring, diaré og lungebetennelse, samt infeksjoner og sykdommer som meslinger. Alt dette er sykdommer vi i dag har enkle og velprøvde løsninger for: tilgang til rent vann og sanitær, antibiotika, myggnett og vaksinasjonsprogrammer.
Underernæring er et gjennomgående problem som forverrer situasjonen ytterligere, fordi et underernært barn er langt mer utsatt for infeksjoner og komplikasjoner. Den pågående klimakrisen, med tørke og matmangel, gjør underernæring til en akutt trussel mot barns helse i store deler av Somalia.
Fremveksten av ikke-smittsomme sykdommer
Parallelt med de klassiske utfordringene knyttet til infeksjonssykdommer ser vi en økning i ikke-smittsomme sykdommer.
Brystkreft og livmorhalskreft rammer kvinner i sin mest produktive alder, ofte mens de forsørger små barn.
Uten screening, diagnostikk eller tilgang på behandling oppdages kreftsykdommene sent, og altfor mange liv går tapt unødvendig.
Også diabetes, høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer øker i takt med urbanisering og endrede levevaner, men disse får lite oppmerksomhet i et allerede presset helsevesen.
Løsningene finnes
Disse utfordringene er ikke uoverkommelige.
Norge og de nordiske landene har gjennom flere tiår utviklet modeller og systemer for å håndtere nettopp slike helseproblemer.
Universell svangerskapskontroll, trygg fødsel med jordmor, barnevaksinasjonsprogrammer, helsestasjoner, screening for kreft og tidlig behandling av infeksjoner er tiltak som har redusert dødelighet dramatisk.
Utfordringen er å tilpasse disse løsningene til en somalisk virkelighet, med desentraliserte strukturer, knapphet på ressurser og en fragmentert helsesektor.
Her ligger et stort potensial for partnerskap. Det handler ikke om å bygge parallelle systemer som forsvinner når donorprosjekter avsluttes, men om å forsterke og støtte opp under eksisterende helsetjenester.
Ved å styrke kapasiteten til helsearbeidere, investere i laboratorier og diagnostiske verktøy og sikre jevn tilgang på grunnleggende medisiner og vaksiner, kan vi redde liv på kort sikt – og bygge varige strukturer på lang sikt.
Vår rolle
Somalisk diaspora spiller allerede en avgjørende rolle i finansiering av helsetjenester. Mange får dekket akutte helsebehov gjennom støtte fra familiemedlemmer utenlands. Men diasporaens innsats må kobles til en bredere strategi.
Dersom investeringer koordineres med helsemyndigheter, forskningsmiljøer og internasjonale organisasjoner, kan de gi mer enn bare akutt hjelp – de kan bidra til systembygging, utdanning og bærekraftig utvikling.
Norge og de nordiske landene har et spesielt ansvar og en unik mulighet her. Vår erfaring med helsesystemer som kombinerer høy kvalitet, universell dekning og sosial rettferdighet, er verdifull kunnskap som kan overføres og tilpasses.
Samtidig gir en slik satsing en arena for samarbeid mellom akademia, sivilsamfunn og myndigheter, og en mulighet for Norge til å styrke sitt globale engasjement for helse og utvikling.
En langsiktig løsning handler også om å bygge kunnskapsmiljøer i Somalia. Forskning på lokale helseutfordringer, utdanning av helsepersonell og utvikling av nye digitale løsninger kan bidra til å løfte hele sektoren.
En moralsk forpliktelse
Til syvende og sist handler dette ikke bare om statistikk eller systemer. Det handler om mennesker. Om kvinner som mister livet under fødsel, barn som dør av sykdommer vi har vaksiner for, og familier som mister forsørgere i ung alder.
Spørsmålet vi må stille oss er enkelt, men krevende: Hvordan kan vi akseptere at kvinner og barn i Somalia fortsatt dør av sykdommer og tilstander vi vet hvordan vi kan forebygge og behandle?
Svaret må være at vi ikke kan akseptere det. Vi har kunnskapen, ressursene og erfaringene til å gjøre en forskjell. Det som trengs, er politisk vilje, strategiske partnerskap og en felles innsats fra somaliske myndigheter, diasporaen og det internasjonale samfunnet.
For kvinner og barn i Somalia kan dette være forskjellen mellom liv og død. For oss andre er det en prøve på vår evne til å bruke vår kunnskap, vår velferd og våre ressurser til å gjøre verden mer rettferdig.
Les også:
-
Kutt i nødhjelp bidrar til vannmangel, kolera og diaré
-
Somalia styres av klaner og korrupsjon – hvem kjemper egentlig for folket?
-
Så mye penger sendte diaspora-grupper i Norge tilbake til hjemlandet i fjor
-
Svensk bistandsråd utvist fra Somalia
-
Hvorfor har Tyrkia større suksess i Somalia enn Norge?
-
Etiopias mange uvenner kan få følger for Den afrikanske union
-
Hvorfor gjør en omstridt havneavtale at flere unge slutter seg til al-Shabaab?
-
Rederiforbundet er «skuffet» etter avsløringer om million-svindel i Kirkens Nødhjelps pirat-prosjekt
-
– Bistand er selvfølgelig fristende for al-Shabaab og andre kriminelle nettverk
-
Kirkens Nødhjelp fikk millioner for at somaliske pirater skulle få utdanning – nå er pengene sporløst borte