En FN-delegasjon i Idlib i det nordvestlige Syria 4. juli. FN er en av mange aktører i bistanden og diplomatiet som har både lokalt ansatte og utsendte ansatte.

Meninger:

Å kvitte seg med «expats» er ikke løsningen på diskriminering i bistanden

Det er mulig å jobbe for lokalt ledet utvikling, kvitte oss med diskriminering og samtidig beholde utenlandske utsendte «expats».

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Det er ikke vanskelig å være enig i at det er diskriminering i bistanden når en vestlig konsulent tjener seks ganger så mye på et noen uker langt oppdrag som en lokalt ansatt gjør på ett år.

Expats, som er sendt ut fra et land til et annet, har også større muligheter enn lokale til å bygge seg opp en internasjonal karriere. Lokalt ansatte kan ha lang erfaring fra internasjonale organisasjoner og likevel bli forbigått av vestlige expat-søkere til enkelte stillinger. 

Noen vil derfor argumentere for at det er på tide å kvitte seg med expats.

Diskriminering er uakseptabelt, og et maktskifte er nødvendig. Men veien dit krever økt integrering av mangfoldig kunnskap og en utvidet felles forståelse. Og å ikke ha expats er ikke nødvendigvis et steg mot lokalisering og en sunnere maktbalanse.

Expats og repats (som flytter tilbake til et land de har bodd i tidligere) kan faktisk fungere som brobyggere og pådrivere for både et maktskifte og innovasjon.

Fordelene med expats og repats

Ansatte med dype krysskulturelle erfaringer kan øke innovasjonsgraden i et helt team. Å ha bodd i utlandet kan gjøre oss mer nyskapende, mens det å ha vært på reise, ikke har samme effekt

Ansatte som har bodd i et annet land over tid, og har tilpasset seg lokal kultur, fungerer ofte som brobyggere. De kan veksle mellom flere tenkemåter og har gjerne et bredt repertoar av handlingsmønstre. Å ha bodd i utlandet over tid gjør at en lettere stiller spørsmål ved tatt-for-gittheter og blindsoner.

Den økte kreativiteten har sammenheng med lengden på utenlandsoppholdet, i hvor stor grad man er integrert i den nye kulturen, og hvor ulik den andre kulturen er vår egen. En studie viser at kreativiteten er på sitt høyeste etter å ha bodd 35 år i utlandet. Det er den dype læringen, den som er et resultat av å bygge relasjoner, ta inn erfaring gjennom sansene og å endre seg i henhold til de nye omgivelsene, som gir utslag på evnen til problemløsning og innovasjon.

En åpen holdning og generell tverrkulturell kompetanse gir ikke samme resultat som å ha tilpasset seg en ny kultur. Å jobbe fra et kontor i Norge har heller ikke samme effekt, selv om jobben innebærer flere kontaktpunkter ut mot det globale sør.

Mangfold lønner seg

Expats og repats er en del av mangfoldsbildet i flere bransjer. Mangfold kan være lønnsomt, føre til økt kvalitet, mer innovasjon og bedre problemløsing dersom man klarer å oppfatte og anerkjenne forskjeller.

Bistandsbransjen opererer i et dynamisk landskap, hvor evnen til å løse nye utfordringer avhenger av å kunne koble sammen kunnskap og perspektiver fra flere kontekster, ledd og fagfelt. Det krever strukturer og en organisasjonskultur som favner dype kulturelle forskjeller. Det er verdt å se på hvorvidt et smalt eller et bredt spekter av meninger og meningsuttrykk blir verdsatt og heies frem innad i en organisasjon.

Som nevnt, er ikke det å ha expats nødvendigvis et steg mot lokalisering og en sunnere maktbalanse. I arbeidet med å endre maktbalansen trenger vi å utnytte at ulike kulturelle og kontekstuelle erfaringer påvirker hvordan løsninger skapes og implementeres. Det er mulig å jobbe for lokalt ledet utviklingsarbeid, kvitte oss med diskriminering og samtidig legge til rette for dypere integrering av ulike perspektiver på globalt nivå.

Et viktig spørsmål er om mennesker med ulike bakgrunner har lik tilgang til å søke seg til lederstillinger i norske organisasjoner. Mangfoldssvake ledergrupper kan fort bli ekkokammer der evnen til å oppfatte forskjeller er lav og spennet av aksept for ulike tenkemåter er stramt. Expats, gjerne i form av ansatte sendt ut fra det globale sør til Norge, kan spille en viktig rolle i å øke bredden og dybden i hvordan vi tenker, vurderer og tar beslutninger.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.

Powered by Labrador CMS