KN-prosjektet skulle blant annet gi somalisk ungdom alternativer til piratvirksomhet og radikalisering. Men millioner av kroner ble stjålet. Her skuer en pirat ut mot et gresk lasteskip som ble holdt av sjørøvere utenfor Hobyo i 2010, det året KN-prosjektet startet opp i Somalia.

Norsk bistand til Somalia:

Kirkens Nødhjelp fikk millioner for at somaliske pirater skulle få utdanning – nå er pengene sporløst borte

Med offentlige midler skulle hjelpeorganisasjonens Somalia-program bistå ungdom med yrkesutdanning, og få dem inn på jobbmarkedet. Nå er millioner av norske bistandskroner borte, etter omfattende og systematisk svindel. Norske myndigheter er bekymret for at bistanden kan ha finansiert terror.

Publisert Oppdatert

Gjennom mer enn tre tiår har kriminelle nettverk, pirater og terrorgrupper kjempet om makt og innflytelse i Somalia. Med dyp fattigdom og konsekvenser av klimaendringer som bakteppe, har mektige klanledere regjert over sine områder, ofte med våpen i hånd. 

For Somalias mange unge har oppveksten i et konfliktherjet samfunn, der myndighetene har svært begrenset kontroll, bydd på ekstremt få muligheter.

Det var i dette landskapet, mens skipsfarten utenfor Somalias kyst gang på gang ble utsatt for voldelige pirater, at Kirkens Nødhjelp (KN) i 2010 startet et bistandsprogram som skulle gi somalisk ungdom yrkesutdanning – og muligheter for en jobb.

Målet var en bedre framtid, og et alternativ til kriminalitet, sjørøveri eller ekstremisme.

Dét gikk ikke som planlagt.

Millioner av norske bistandskroner er sporløst forsvunnet etter systematisk svindel, ifølge et notat fra Norads internrevisjon som Panorama har søkt om innsyn i. Verken KN eller Norad vet hvor mange unge somaliere som faktisk har fått en utdanning.

Og grunnet frykt for at de norske bistandsmidlene kan ha havnet hos terrorgrupper som al-Shabaab eller Den islamske staten (IS), ble Politiets sikkerhetstjeneste (PST) koblet inn.

«100 prosent av prosjektmidlene er tapt»

I bistandsprogrammet skulle ungdommene blant annet få lære snekkeryrket, bli elektrikere eller skjønnhetspleiere. Og unge gründere skulle få støtte til å starte opp sin egen virksomhet. Kirkens Nødhjelp har flere ganger fortalt «solskinnshistorier» om hvordan unge menn og kvinner involvert i sjørøveri eller annen kriminell virksomhet har fått en utdannelse, jobb og nye muligheter via organisasjonens Somalia-prosjekter.

Den norske bistanden skulle bidra til «å holde ungdommen borte fra piratvirksomhet og radikalisering», skriver KNs utenlandssjef Arne Næss Holm i en e-post til Panorama.

Næss-Holm har ønsket å svare skriftlig på Panoramas spørsmål om saken der Kirkens Nødhjelp ikke kan gjøre rede for 10,7 millioner bistandskroner.

Arne Næss-Holm, utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp (KN).

KN vet ikke hvor mye penger som er brukt på ungdomsprogrammet, og heller ikke hvor mye som er stjålet. Men en ting vet både hjelpeorganisasjonens ledelse og Norad: At altfor lite av bistanden har nådd ungdommen den skulle vært brukt på.

I svindelen ble det blant annet brukt et falsk stempel da millioner ble «overført via en ekstern mellommann til en falsk bankkonto», i en systematisk operasjon som pågikk gjennom flere år, «uten at dette ble oppdaget av KNs landkontor», ifølge Norad.

Og derfor har direktoratet krevd 4,7 millioner kroner – summen offentlige bistandsmidler Norads internrevisjon mener er underslått – tilbakebetalt. Den totale offentlige støtten til Kirkens Nødhjelps ungdomsprosjekt var på 6,4 millioner kroner, ifølge notatet, hvor det fremgår at Norad er sterkt kritisk til KNs manglende kontroll: 

  • «100 prosent av prosjektmidlene for perioden 2016 til og med 2021 er tapt, enten som følge av underslag eller på grunn av forfalsket dokumentasjon».
  • Mislighetene «har pågått over lang tid, uten at KN selv har avdekket dette».
  • «KNs oppfølging av prosjektet har vært svært mangelfull, både med tanke på finansiell rapportering, men også rapportering om resultat og måloppnåelse».

«En vesentlig andel er gått tapt. Det har medført at mange ikke har fått den hjelpen de skulle ha fått. Det er opprørende og sterkt beklagelig», skriver Næss Holm i eposten.

I mer enn tre tiår har Somalia vært preget av konflikt og enorm fattigdom. Gjennom en rekke organisasjoner har Norge et stort bistandsengasjement i landet der halve befolkningen nå trenger nødhjelp. Bildet er fra en leir for internt fordrevne Qardho, Puntland.

Dokumentet viser at Norad ser spesielt alvorlig på saken fordi svært mye penger ble stjålet over mange år. Direktoratets internrevisjon er også særlig bekymret fordi det omfattende underslaget skjedde i «høyrisikolandet Somalia».

– Saken er svært alvorlig. Norad har fulgt den opp i tråd med Norges prinsipp om nulltoleranse for korrupsjon, sier Gunvor Skancke, avdelingsdirektør i Norad.

Hun understreker at saken har fått konsekvenser for den norske hjelpeorganisasjonen.

– KN har måttet tilbakebetale det misligholdte beløpet. Vi har klare forventninger til at KN tar lærdom av saken og at det gjøres nødvendige endringer for å minimere risiko for at slikt mislighold kan skje igjen, sier Skancke.

Dette er saken:

  • I 2010 startet Kirkens Nødhjelp et bistandsprogram i Somalia hvor målet var å gi ungdommer yrkesutdanning og jobbmuligheter, som et alternativ til kriminalitet og ekstremisme. I perioden 2010–2021 ble 10,7 millioner kroner, inkludert over 6 millioner i norsk  offentlig støtte, gitt til prosjektet.
  • Nå er det klart at millioner av norske bistandskroner er borte etter en systematisk svindel. I perioder er trolig 100 prosent av pengene blitt stjålet eller misbrukt.
  • Norad har krevd tilbakebetaling av 4,7 millioner kroner, den summen av offentlige bistandsmidler direktoratet er sikre på at er tapt.  Totalt var den offentlige støtten på 6,4 millioner kroner.
  • Saken har ført til at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er kontaktet for å vurdere risikoen for at norske bistandsmidler har endt opp hos terrorgrupper. PST mener dette ikke kan utelukkes.

– Kan ikke utelukke terrorfinansiering

Norad er også bekymret for at de norske bistandspengene kan ha endt opp hos en terrorgruppe. KN ble derfor oppfordret til å kontakte Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Gjerningspersonene er kjent. Men Norad vet ikke noe om hva de har brukt pengene på. Gitt geografisk kontekst og størrelsen på det underslåtte beløpet, la Norad press på KN for å få en risikovurdering for mulig terrorfinansiering ved å varsle forholdet til PST, sier Svend Skjønsberg, sjef for Norads internrevisjon til Panorama.

Norad mener PST burde vært konsultert allerede i 2021, da KN ble klar over svindelen. Men organisasjonen tok ikke kontakt med PST før i mai 2023, først etter en anmodning fra direktoratet. Kirkens Nødhjelp ble også bedt om å kontakte Interpol.

– Jeg kan bekrefte at vi har vært konsultert i saken og har hatt møter med Kirkens Nødhjelp. Siden dette dreier seg om et underslag har vi konkludert med at saken faller utenfor vårt mandat, sier Eirik Veum, seniorrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Kan pengene ha blitt brukt til finansiere terror?

– Vi kan ikke utelukke at det har skjedd, sier Veum.

Kirkens Nødhjelp vil ikke si noe om samtalene med PST eller Interpol.

«Vi kommenterer ikke vår dialog med PST eller vår kontakt med Interpol», skriver utenlandssjef Arne Næss-Holm i eposten hvor han også påpeker at KN har rutiner for å begrense risikoen for at bistand havner hos terrororganisasjoner eller kriminelle.

Professor: Fristende for kriminelle

I 2013-rapporten «The Pirates of Somalia: Ending the Threat, Rebuilding a Nation», publisert etter en lang rekke angrep mot internasjonal skipsfart utenfor Afrikas Horn, beskrives bakteppet for hvorfor norske myndigheter og en rekke andre bistandsaktører satset store summer for å gi unge somaliere nye muligheter. 

I Verdensbankens rapport påpekes det at det internasjonale samfunnet har en felles interesse i å hindre at ungdom rekrutteres til terror, til sjørøveri eller inn i kriminelle nettverk – og ikke minst at det er viktig å hjelpe somaliske myndigheter med å gjenoppbygge landet: «Å utrydde piratvirksomheten utenfor Afrikas Horn er ikke bare bra for global sikkerhet, men gir også mening økonomisk», heter det i rapporten.

Professor og Somalia-ekspert Stig Jarle Hansen mener KN-saken belyser viktige dilemmaer ved det å drive bistand i et konfliktherjet område, og sier at det er mulig å se for seg at de norske bistandspengene kan ha gått til å finansiere terror.

Stig Jarle Hansen, professor ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Men det er vanskelig for meg å si hvordan disse pengene er kommet på avveie. Man kan se for seg at en Shabaab-sympatisør står bak, en som kan overføre penger direkte til terrororganisasjonen. Samtidig er det mer sannsynlig at en slik forbindelse går via en eller annen form for beskyttelsespenger. Både Shabaab og IS «skattlegger» i flere områder. Og kontrakter bistandsorganisasjoner har med lokale virksomheter som betaler slik «skatt» vil være en form for indirekte terrorfinansiering, sier professoren.

Hansen påpeker at de store pengestrømmene bistandsaktører bringer inn i dette området kan være forlokkende for terrororganisasjoner eller mafialignende nettverk.

– Bistand er selvfølgelig fristende for kriminelle nettverk. Og risikoen er stor for at bistandsmidler kan ende opp hos al-Shabaab eller andre kriminelle – dersom man ikke har gode kontrollmekanismer på plass, sier Hansen. 

Han påpeker at dette ikke betyr at man ikke skal drive med bistand i Somalia. 

 – Det betyr simpelthen at gode kontrollmekanismer er ekstremt viktig når man skal jobbe i så krevende områder, sier professoren.

– Burde politianmeldt svindelen

Kirkens Nødhjelp informerte Norad om underslaget i januar 2023 – men på det tidspunktet hadde organisasjonen allerede visst om svindelen i nærmere to år. At KN ikke informerte om saken da man ble kjent med den, er brudd på avtalen med Norad.

Direktoratet for utviklingssamarbeid er lite imponert over KNs håndtering, og peker spesielt på at hjelpeorganisasjonen ikke har anmeldt saken til politiet i Somalia.

Det mener Norad at KN burde gjort:

«Det kan oppfattes som KN synes å mene at området er så farlig at grov økonomisk kriminalitet og misbruk av norske bistandspenger ikke skal straffeforfølges», heter det fra internrevisjonen som påpeker at straffefrihet bryter med Norads avtale.

Som organisasjon har vi en forpliktelse til å beskytte liv og helse, svarer Næss-Holm på kritikken og forklarer at KN blant annet har vært i dialog med PST for å vurdere risiko. 

«Ut fra en reell fare for sikkerheten til våre ansatte og øvrige involverte, har vi ansett risikoen ved å gå til politianmeldelse som for høy», sier KNs Næss-Holm.

– KN er helt sikkert bekymret for konsekvenser for lokalt ansatte, men det er mulig, med rett framgangsmåte, å ha en menneskerettighetsdialog med lokalt politi i dette området. Dét er også å vise det lokale systemet respekt som vil skape goodwill på sikt. Og det å holde kriminalitet unna politiet er vel egentlig ganske betenkelig, sier Stig Jarle Hansen.

Kirkens Nødhjelp:

  • Kirkens Nødhjelp (KN) er en norsk ikke-statlige organisasjon med hovedkontor i Oslo. Dagfinn Høybråten har ledet organisasjonen siden 2019.
  • KN har rundt 1000 ansatte og jobber både med langsiktig bistand og humanitær hjelp i rundt 30 land, som  Somalia, Afghanistan, Mali og Sør-Sudan.
  • KNs samlede inntekter i 2022 var på rundt 1,3 milliarder kroner. Norsk offentlig støtte var på rundt 850 millioner kroner.  KN får også støtte fra blant annet EU og FN samt fra private givere. 

KN: – Ingen unnskyldning

KNs utenlandssjef Arne Næss-Holm er tydelig på at organisasjonen tar selvkritikk i en sak som har kostet organisasjonen mye, både økonomisk og arbeidsmessig.

«KN burde håndtert denne saken langt bedre. Det finnes noen forklaringer på at vi ikke oppdaget svindelen tidligere, men ingen unnskyldning», skriver Næss-Holm.

Han understreker at organisasjonen er utsatt for en avansert svindel som involverte personer både i og utenfor organisasjonene. Næss-Holm forklarer at en medvirkende årsak til at svindelen lot seg gjennomføre var at KN styrte prosjektet fra landkontoret i nabolandet Kenya, grunnet koronapandemien og sikkerhetssituasjonen i Somalia.

«Vi har nå gjennomført en fullstendig gjennomgang og omstrukturering av Somalia-programmet. Landkontoret er etablert i Somalia, med tilstedeværelse i den aktuelle delen av landet. Økt nærhet betyr også økt kontroll. Det er en ny ledelse for landprogrammet. Ingen av de som var innblandet jobber lengre for KN», skriver han.

– Det er vanskelig å skjønne hvordan en organisasjon som KN kan la seg lure på en slik måte, gjennom flere år. Hadde dere noen som helst kontakt med de prosjektet skulle støtte?

«Ja, det har vært dialog og flere besøk. Programmet var finansiert fra flere kilder, og arbeid ble gjennomført tross at midler ble underslått. Samtidig er det klart at vi burde hatt flere grundige sjekker som kunne ha avdekket svindelen. Vi mottok dokumentasjon, men denne viste seg gjennomgående å være forfalsket. I denne saken er vi utsatt for en type avansert og utspekulert svindel som vi ikke tidligere har erfart», skriver Næss-Holm.

Norad mener at 80-90 prosent av de nær 11 millionene i KNs utdanningsprosjekt kan være tapt. Næss-Holm understreker imidlertid at prosjektet har gitt resultater.

«Det er gjennomført yrkesopplæring med det resultat at mange ungdommer har fått mulighet til å skaffe seg arbeid. Det er delt ut utstyr og finansiell støtte for å starte opp mindre virksomheter. Dessverre har en betydelig del av KNs penger blitt underslått, med det resultat at færre ungdommer fikk hjelp enn det som ellers ville vært mulig».

– I Norad-notatet heter det at Interpol og PST burde varsles på grunn av beløpets størrelse og risikoen for at norske midler på avveie kan kanaliseres til terror. PST sier de ikke kan utelukke at midlene kan ha gått til å finansiere terror. Hvordan vurderer KN denne risikoen?

«Alle mottakere har vært screenet opp mot aktuelle globale registre. Det er vårt hovedverktøy i denne type saker. KN kommenterer ikke vår dialog med PST. Vi ønsker heller ikke å kommentere vår kontakt med Interpol», svarer Næss-Holm.

– Bør Kirkens Nødhjelp drive bistand i Somalia når det er så vanskelig å ha kontroll?

«Ja. Denne svindelen utgjør under en prosent av vårt totale Somaliaprogram, som ellers gir gode resultater. Kirkens Nødhjelp arbeider ut fra tanken om at folk i nød skal ha hjelp. I vårt langsiktige utviklingsarbeid når vi, sammen med våre lokale partner-organisasjoner, ut til de fattigste og mest utsatte og sårbare», skriver Næss-Holm.

I 2010 startet KN et bistandsprogram med mål om å bistå somalisk ungdom med utdanning og jobb. Bakteppet var blant alle piratangrepene mot internasjonal skipsfart. Her er fiskere på stranden utenfor den tidligere «piratlandsbyen» Eyl. Det var nye piratangrep utenfor Afrikas Horn i desember 2023 og januar 2024, etter flere år med en massiv internasjonal innsats mot de somaliske piratnettverkene.
Powered by Labrador CMS