Talib Edais ser på geitene som får fôring på gården hans nær Jiftlik på Vestbredden. I mars ble et landareal på 8 kvadratkilometer ved Edais' hjem, som han har brukt som beite, erklært som statsland av israelske myndigheter.

Kraftig økning i Israels landbeslag på Vestbredden

Den palestinske bonden Talib Edais fikk nylig beskjed om at han ikke lenger har tilgang til beiteområdene han har brukt i mange år. Israel har beslaglagt det.

Publisert

I mars erklærte israelske myndigheter et område på 8 kvadratkilometer ved landsbyen Jiftlik på den okkuperte Vestbredden for israelsk land.

Området ligger i Jordandalen, like ved Edais hjem, og det fungerte fram til den israelske beslutningen i mars som beiteområde for bondens geiter.

For Edais kan beslutningen bety at livsgrunnlaget hans forsvinner. Ettersom beiteområdene er borte, har han måttet kjøpe dyrt fôr for å holde resten av geiteflokken i live.

Israelske bosetninger

Kilde: NTB / FN

Ond sirkel

– Ser du disse trauene? Vi har måttet selge noen av geitene for å kunne fôre de andre. Om ett år kommer vi ikke til å ha noen geiter igjen, sier 65-åringen til nyhetsbyrået AFP.

Israel har okkupert Vestbredden siden seksdagerskrigen i 1967 og har etablert en rekke bosetninger i strid med folkeretten. I årenes løp har Israel beslaglagt stadig flere områder, i mange tilfeller for å gi plass til nye israelske bosettere.

Det betyr at de samtidig blir utilgjengelige for den palestinske befolkningen som har bodd der.

I dag bor det rundt 490.000 israelske bosettere på Vestbredden, som har 3 millioner palestinske innbyggere, og som er ment å utgjøre hoveddelen av en framtidig palestinsk stat.

Alle rekorder slått

Ifølge den israelske organisasjonen Peace Now har Israel i år slått alle tidligere rekorder når det gjelder beslag av palestinsk land.

Så langt i år er områder på til sammen 10.971 dunam – eller rundt 11 kvadratkilometer – blitt beslaglagt av Israel. Det har skjedd samtidig som verdens oppmerksomhet har vært rettet mot krigen i Gaza, som har lagt den palestinske enklaven i grus og tatt livet av over 34.000 av innbyggerne.

Den tidligere rekorden ble ifølge Peace Now satt i 1999, da Israel beslagla 5,2 kvadratkilometer av det okkuperte området, halvparten så mye som beslagene hittil i år.

Å erklære et område som statlig, innebærer at den israelske regjeringen anser seg som eier. Teknisk sett skal det ifølge israelsk lov ikke ha noe å si for hvordan området blir brukt av lokalbefolkningen, ikke før det eventuelt iverksettes byggeprosjekter eller overføres til private eiere.

I 2018 kunne imidlertid Peace Now dokumentere at 99,76 prosent av de beslaglagte områdene ble brukt til formål knyttet til de ulovlige israelske bosetningene.

Utsikt til israelsk base

Jordlappen som Edais og 50 av slektningene hans har bodd på siden 1976, ligger ved grensen til Jordan, og herfra kan de se bosettingen Masua og en israelsk militærbase.

Han sier at før det israelske vedtaket trådte i kraft, ble familiens geiter stjålet av bosettere, som hevdet at de beitet i forbudt område.

For å få dem tilbake ble familien hans tvunget til å betale til sammen 150.000 shekel – eller 430.000 kroner – til et administrativt råd som representerer rundt 20 bosetninger i området.

Menneskerettsgrupper har rettet skarp kritikk mot at Israel i stadig større grad bruker denne type taktikker for å fordrive palestinere fra områder som bosettere ønsker å kontrollere.

Det israelske forsvarsdepartementet har et eget kontor med ansvar for sivile palestinske saker, COGAT, men det har ikke svart på AFPs anmodning om en kommentar.

Den palestinske bygningsarbeideren Hamad Audi (55), som bor i landsbyen Jiftlik, er ikke overrasket over det som skjedde med Edais.

– Loven er i hendene på bosetterne, og den israelske staten støtter dem, sier han.

Vil rive hus

Ifølge Audi har mange av innbyggerne i landsbyen fått varsel fra israelske myndigheter om at husene deres skal rives, og ett er allerede revet.

I mars erklærte Israel et område på 200.000 kvadratmeter utenfor landsbyen for arkeologisk område, hvorpå det ble satt under administrasjon av bosetterne i Jordandalen.

Stedet, der det tidligere lå et fengsel fra tiden da Palestina var et britisk mandatområde, er nå utilgjengelig for palestinere som bor like ved.

Yonatan Mizrahi, som leder Peace Nows overvåking av den israelske bosetningspolitikken, sier at det i fjor ble iverksatt svært mange israelske utviklingsprosjekter på Vestbredden.

Økningen har skjedd etter at Israel fikk sin mest høyrevridde regjering noensinne. Den består blant annet av ytterliggående politikere som vil at Israel annekterer hele Vestbredden, og som presser på for en kraftig utvidelse av bosetningene.

Vil ha buffersone

Ifølge Mizrahi mener mange israelere at Jordandalen bør være under israelsk kontroll slik at den kan fungere som en buffersone mellom Vestbredden og Jordan. Dette til tross for at Israel inngikk en fredsavtale med Jordan i 1994.

Han sier at den palestinske befolkningen i Jordandalen, mange av dem bønder, har svært lite de skulle ha sagt.

Samtidig har den israelske regjeringen gitt mer makt til den lokale bosetteradministrasjonen og trappet opp pengestøtten til bosetningene.

Flere såkalte utposter har fått regjeringens velsignelse, selv om de ikke bare er ulovlige i henhold til folkeretten men også i israelsk lov.

Frykter fordrivelse

Hamad Audi frykter for framtiden.

– Jeg regner med at hele den palestinske befolkningen i Jordandalen kommer til å bli fordrevet, sier han.

Geitebonden Talib Edais mener at Israel har brukt krigen i Gaza til å trappe opp beslagene av land på Vestbredden.

– De fant et påskudd til å bortvise folk. men her er det ikke noen krig. Krigen i Gaza er 200 kilometer unna oss, sier han.

Powered by Labrador CMS