MDG om bistandskuttene i revidert nasjonalbudsjett:
– Hjerterått å la verdens fattige betale flyktningutgifter i Norge
Regjeringen tar 655 millioner kroner fra bistandsbudsjettet for å betale for økte utgifter til ukrainske flyktninger i Norge. Det utløser kraftige reaksjoner fra partier, organisasjoner og tenketanker. – Jeg er stolt over at Norge fortsatt er helt i verdenstoppen som en solidarisk bistandsgiver, svarer utviklingsminister Aukrust.
«Det kommer flere ukrainske flyktninger til Norge enn tidligere anslått. For å dekke inn disse økte kostnadene, foreslår regjeringen å omprioritere om lag 655 millioner kroner innenfor gjeldende bistandsbudsjett», skriver regjeringen i sin presentasjon av det reviderte statsbudsjettet, som ble lagt fram i formiddag.
– Når andre land systematisk kutter i bistand samtidig som behovene øker dramatisk, burde Norge gått motsatt vei og vist lederskap. Dette vil bli en viktig sak for MDG i budsjettforhandlingene, sier MDG-leder Arild Hermstad i en pressemelding.
Han er kritisk til at flyktningutgifter i Norge i det hele tatt er en del av bistandsbudsjettet.
– Det er en praksis som kanaliserer milliarder av kroner bort fra dem som trenger det aller mest. Dette kuttet vil føre til flere sultne og mer lidelse i en tid der krisene står i kø globalt, understreker han.
– Smålig og hjerterått
– Det er rett og slett hjerterått av regjeringen å skyve regningen for flyktninger i Norge over på verdens aller fattigste, legger han til.
Flere andre på Stortinget reagerer også.
– Regjeringens kutt i bistandsbudsjettet for å finansiere flyktningutgifter er smålig og usosialt når vi vet at også andre land kutter kraftig i bistanden til fattige land. Særlig reagerer jeg på kuttene til Afrika, utdanning og matsikkerhet, sier finanspolitisk talsperson for KrF, Jørgen Kristiansen.
– Vi er kritiske til å redusere bistandsbudsjettet. Vi er kritiske til å trikse med bistandsmålene på den måten at man driver og flytter penger rundt på poster, som egentlig er integreringstiltak i Norge, sier Mímir Kristjánsson fra Rødt til Panorama.
– Hvor viktig blir dette for Rødt i budsjettforhandlingene?
– Nå må vi først få begrunnelsen for kuttene og så får vi se.
– I verdenstoppen
– I et ansvarlig budsjett har vi omprioritert omtrent 1 av 100 bistandskroner til mennesker som søker trygghet i Norge. I en tid med krig og konflikt skjermer vi den humanitære innsatsen, bistanden til Ukraina og bistanden til Midtøsten, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust som svar på kritikken mot regjeringen.
– Jeg er stolt over at Norge fortsatt er helt i verdenstoppen som en solidarisk bistandsgiver. Vi er det eneste landet som nådde én prosent av BNI i fjor, og gjør en livsviktig forskjell for folk med norske penger hver eneste dag. Men selv om vi har et høyt bistandsbudsjett, er også vi nødt til å gjøre tøffe prioriteringer når rammene endrer seg, sier Aukrust.
– Utrolig skuffende
– For hvert eneste budsjett reduserer regjeringen bistanden som går til de fattigste landene. Det er utrolig skuffende at denne trenden fortsetter i revidert, med et kutt på 40 millioner kroner til Afrika, sier Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen, som understreker at dette ikke er en regjering som prioriterer solidaritet med de fattigste.
Lunde reagerer spesielt på kuttene i utdanningsstøtte globalt.
– 80 millioner tas fra det som kanskje virker aller best mot fattigdom, nemlig skolegang. Det skjer samtidig som over 250 millioner barn befinner seg utenfor skolen, og det meldes om en krise i finansieringen av utdanning globalt, understreker Lunde.
Redd Barna: – Sjokkert
Også generalsekretær i Redd Barna, Henriette Westhrin, sier hun er sjokkert over regjeringens prioriteringer.
– Det foreslås kutt i innsatsen for likestilling og seksualitetsundervisning – to saker i kjernen av utviklingsministerens egne satsingsområder. Kan han virkelig stå inne for dette, spør Westhrin.
– Dette går i helt motsatt retning av alt vi har hørt fra politisk ledelse den siste tiden, legger hun til.
For Westhrin er kuttene i bistandsbudsjettet spesielt alarmerende gitt den kritiske internasjonale situasjonen.
– Verden brenner, sterke krefter jobber imot rettigheter vi har kjempet hardt for å få på plass, og de humanitære krisene står i kø. Da er det svært dårlig timing å svekke bistanden ytterligere, sier Westhrin.
– Motsatt av prioritering
Leder i tankesmien Langsikt, Eirik Mofoss, sier at bistanden er blitt en salderingspost for Norges støtte til Ukraina.
– Dette er nok en gang en omvendt Robin Hood-politikk: Vi tar penger fra verdens fattigste for å finansiere utgifter som hører hjemme andre steder på statsbudsjettet. 655 millioner ekstra til flyktningutgifter er et legitimt politisk valg – men det er ikke bistand, sier han.
Mofoss reagerer sterkt på regjeringens valg, som han sier er det motsatte av prioriteringer.
– I en tid med store globale kriser, så øker regjeringen pengebruken med 15 milliarder kroner for å gi billigere strøm og drivstoff til nordmenn, samtidig som de kutter 655 millioner kroner til verdens fattigste – folk som rammes enda hardere enn oss av økte råvarepriser.
Mofoss er bekymret for at utvikling og fattigdomsbekjempelse stadig nedprioriteres.
– Vår analyse av bistandsbudsjettet i høst viste at kun 54 prosent ville gå til faktisk utvikling og fattigdomsreduksjon – det laveste noensinne. Nå reduseres tallet til 53 prosent, poengterer Mofoss, som kaller regjeringens politikk på området det motsatte av et «Vendepunkt».
Civita: – Er innenrikspolitikk
Prosjektleder i tenketanken Civita, Torben Bjørke-Henriksen, sier at det å ta penger fra bistandsbudsjettet til flyktninger i Norge, i realiteten er innenrikspolitikk.
– Dette er å fortsette uthulingen av bistandsbudsjettet. Det er utrolig når vi vet at behovene er så store i verden, sier han.
Bjørke-Henriksen presiserer at det er positivt at regjeringen skjermer noen områder fra kutt, men sier at det ikke er til å komme utenom at mange av verdens fattigste land får mindre støtte nå.
– Regjeringen kaller dette omfordeling, men det er i realiteten kutt, sier han.
Bjørke-Henriksen får støtte fra Tankesmien Agenda.
– Det er solidarisk å ta imot flyktninger, men det blir feil å hente pengene fra arbeidet som bidrar til å forebygge at folk må flykte, sier Agenda-rådgiver Trine Østereng.
Østereng er bekymret både for spredningen av sult og hungersnød, og ikke minst for støtten til innsatsen for likestilling.
– Når amerikanerne aktivt motarbeider kvinners rettigheter på den måten de gjør, må andre land stå på sin politikk. Derfor er det uheldig å redusere den økonomiske innsatsen for likestilling.
– Svært dårlig tidspunkt
Også Ulf Flink, Utviklingsfondets generalsekretær, reagerer.
– Dette bidrar til en videre utvanning av bistandsbudsjettet. Stadig mer av bistanden brukes i Norge, samtidig som mindre går til det bistanden egentlig skal handle om: å redusere fattigdom i det globale sør, sier han.
Flink mener Norge sender feil signaler i en periode hvor mange giverland samtidig reduserer bistanden internasjonalt.
– Verden preges av økende ulikhet, mer uro og store internasjonale bistandskutt. I en slik situasjon burde Norge brukt revidert nasjonalbudsjett til å vise tydeligere internasjonalt lederskap og prioritere langsiktig utvikling høyere, sier Utviklingsfondets generalsekretær Ulf Flink.
Utviklingsfondet reagerer særlig på at regjeringen foreslår å kutte 100 millioner kroner fra støtten til matsikkerhet.
Forslaget legges fram samtidig som FN advarer om at blokaden av Hormuzstredet kan føre til at ytterligere 45 millioner mennesker presses ut i sult og hungersnød, blant annet som følge av kraftig økning i gjødselpriser og risiko for lavere matproduksjon globalt.
– Dette er et svært dårlig tidspunkt å redusere støtten til matsikkerhet på. FN varsler mulig sultkatastrofe og økende matvarekrise, samtidig som regjeringen foreslår kutt i arbeidet som skal forebygge nettopp slike situasjoner, sier Elin Cecilie Ranum, leder for policy i Utviklingsfondet.
Også YS er kritiske
Det er ikke bare de «tradisjonelle bistandsaktørene» som synes kuttene er kritikkverdige. Også YS mener at tiltakene til flyktninger i Norge må finansieres på andre måter.
– Regjeringens kutt på 655 millioner kroner i bistandsbudsjettet for å dekke økte utgifter til flyktninger betyr at Norge tar penger fra verdens fattigste og gir til seg selv, sier Rolf Vestvik i YS.
Han mener de foreslåtte kuttene er «brutale, hjerterå og dumme».
– Brutalt fordi den globale finansieringen av bistand har gått kraftig ned siden 2024 og nå bidrar Norge til mindre penger til verdens fattigste. Hjerterått fordi norsk økonomi går godt og Norge har råd til å unngå kutt i bistanden. Og dumt fordi bistand er langsiktige investeringer hvor alle, også vi i Norge, tjener på at folk kommer seg ut av fattigdom.
