Norge kutter i plastbistand: – Abdiserer fra lederrollen for havet
WWF advarer om at regjeringens kutt i bistand til marin forsøpling og regnskog svekker Norges internasjonale lederrolle i en kritisk fase for klima og plastforhandlinger.
Ifølge Karoline Andaur i WWF, er disse kuttene dramatiske. Hun sier at det reviderte budsjettet undergraver det internasjonale samarbeidet Norge har brukt flere år på å bygge opp.
– Dette er et stort steg i feil retning og innebærer tap av kompetanse, partnerskap og allerede investerte midler, sier hun.
Andaur understreker at den lederrollen Norge har tatt internasjonalt i arbeidet for et bærekraftig hav og mot marin plastforsøpling, nå er truet.
– Vi hadde forventet at Norge hadde ledertrøyen helt inn til mål, men regjeringen foreslår nå å abdisere fra den norske lederrollen for havet, sier Andaur.
Spesielt alvorlig i oljenasjonen Norge
Andaur er bekymret for de signalene dette sender internasjonalt, og hun sier at det er spesielt alvorlig at oljenasjonen Norge velger å nedprioritere miljøsaken.
– Klimakrisen har aldri vært i nærheten av så alvorlig som nå. Det er totalt uansvarlig av regjeringen å foreslå store kutt til klima og miljø både hjemme og ute, sier hun.
– Hvis ikke Norge kan, hvem kan da? legger hun til.
Også GRID Arendal sier at de varslede kuttene er veldig problematiske.
– Norge har hatt en lederrolle siden dette arbeidet startet og vært instrumentell i forhandlingene om en global plastavtale, forhandlinger som er inne i en kritisk fase. Kutt i bevilgninger til aktører som jobber på dette området, vil gjøre det vanskelig å opprettholde Norges legitimitet i dette arbeidet, sier direktør i GRID Arendal, Karen Landmark.
Også kutt i regnskogsatsningen
Også regnskogsatsningen kuttes i det reviderte statsbudsjettet. Direktør for politikk i Regnskogfondet, Anders Haug Larsen, reagerer sterkt.
– Det er skuffende at det kuttes i klima og miljøbistanden, inkludert Norges flaggskip Regnskogsatsingen, sier Larsen.
Han påpeker at en tredjedel av bistandskuttene for å dekke inn økte flyktningutgifter tas fra klima- og miljøbistand.
– Å bekjempe klimaendringene er viktig for sikkerhetspolitikk og for flyktningestrømmer i fremtiden, da blir det kortsiktig å kutte i dette for å støtte flyktninger i Norge i dag, understreker Larsen.
Larsen viser til en ny studie i det anerkjente tidsskriftet Nature som viser at vippepunktet for Amazonas kan komme allerede innen 25 år dersom avskogingen ikke stanses og global oppvarming begrenses.
– Norge har som oljeland et ekstra stort klimaansvar. Regnskogsatsingen er Norges største og mest effektive internasjonale klimatiltak og burde økes i møte med denne utfordringen, sier Larsen.
Rødt: Underlige prioriteringer
Leder i Rødt, Mimir Kristjánsson, stiller seg spørrende til regjeringens prioriteringer, som han kaller «underlige».
– Det er jo ikke mindre behov for å bekjempe marint plastavfall nå – og ikke minst at man omdisponerer penger fra bistandsbudsjettet til innenriks bruk. Det handler om noe annet enn å spare penger.
Han varsler at dette vil bli viktig for Rødt i budsjettbehandlingene på Stortinget.
– Vi må i første omgang få begrunnelsen til at regjeringen velger å gjøre dette, så får vi se hvordan vi reagerer. Det er mange ting vi er nødt til å ta tak i dette budsjettet, sier Kristjánsson.
Les også:
-
– Jeg skjønner at dette notatet er merket «konfidensielt». Analysene er så tynne at det er best om ingen fagfolk leser dem
-
Når bistanden forsvinner, gjør jobbene det også
-
Hvordan ble bistandsdebatten så sinna?
-
Dømt for bedrageri av bistandsmillioner, igjen
-
Skatt for utvikling – eller til kuler og krutt?
-
Sløses det med norsk bistand?
-
Senterungdommen har feil medisin for tillit til bistanden