Ble varslet om trakassering, Regnskogfondet sa «stopp»

«Saken gjelder varsel om seksuell trakassering av muntlig og skriftlig karakter», opplyser Regnskogfondet til Panorama nyheter.

Av hensyn til personvern vil organisasjonen ikke gå inn på detaljer rundt offer, varsler eller den som skal ha stått bak trakasseringen.

– Det aller viktigste for oss i håndteringen av saken er hensynet til offer og varsler, sier generalsekretær i Regnskogfondet Tørris Jæger.

Sjelden konklusjon

Konklusjoner om brudd på de krav Norad stiller til sine avtalepartnere i saker om seksuelle overgrep, utnytting og seksuell trakassering er svært sjeldne. 

Selv om det er en partnerorganisasjon av Regnskogfondet som her står for den uakseptable atferden, ikke Regnskogfondet direkte, hviler ansvaret på dem som avtalepartner med Norad.

Saken er den eneste der etatens internrevisjon har kommet med en slik konklusjon de siste tre årene.

– Norad vurderte at denne saken var tilfredsstillende fulgt opp av Regnskogfondet og i henhold til kravene i avtalen. Men Norad må reagere på alle avtalebrudd. I dette tilfellet ble oppsigelse av avtalen med den implementerende partneren ansett som en adekvat reaksjon, sier fungerende seksjonsleder Axel Jønsson i Norads internrevisjon.

Etterforsker selv

I perioden 2018-2025 mottok den statlige etaten, som støtter norske organisasjoners bistandsarbeid økonomisk, til sammen 83 varslinger om såkalte SEAH-saker. I et flertall av sakene ble mistankene bekreftet.

I et stort flertall av SEAH-sakene er det i lokale partnerorganisasjoner i mottakerland at sakene oppstår. Praksis er at det er de norske organisasjonene selv, i samarbeid med sine partnerorganisasjoner, som etterforsker varslingene - og deretter sender sin tilskuddsgiver og avtalepartner Norad en sluttrapport.

SEAH-saker er den internasjonale betegnelsen på saker som omhandler seksuelle overgrep, seksuell utnytting eller seksuell trakassering. 

Så lenge den norske organisasjonen har forsikret seg om at den lokale partneren har gode systemer og rutiner for forebygging og håndtering av varsler vil Norad normalt la være å konkludere med avtalebrudd.

Mistanke mot ansatt ble bekreftet

I den aktuelle saken var det Regnskogfondet selv som varslet Norad om forholdet – som skjedde i et prosjekt tilknyttet en av organisasjonens partnere i Peru. Varslingen skjedde så snart organisasjonen fant ut at det trolig var grunn til mistanke, i tråd med de kravene Norad stiller.

Mistanken mot en ansatt i partnerorganisasjonen ble etter hvert bekreftet.

Det var også den norske organisasjonen som bestemte å stanse samarbeidet med sin peruanske partner.

– Vi konkluderte i 2025 med at en videreføring ikke lot seg gjøre. Dette var vurderinger som var påbegynt før varselet kom, sier Jæger. 

Han forteller at beslutningen ble tatt med utgangspunkt i en helhetsvurdering – etter at det var heist flere «røde flagg» rundt ulike forhold i partnerorganisasjonen. Sistnevnte gjaldt også organisasjonens økonomiske og administrative praksis og rutiner.

Samarbeid siden 2015

Regnskogfondet inngikk formelt partnerskap med den peruanske organisasjonen i 2015, og overførte i perioden 2016 til 2025 om lag 16 millioner kroner. Dette inkludert midler fra Norad.

Formålet med samarbeidet var beskyttelse av regnskog og styrking av sivilsamfunnet i Peru, forklarer Jæger.

– Hvordan ser Regnskogfondet på Norads påstand om at det i denne saken er konstatert at «partneren manglet både trygge varslingskanaler, systemer og retningslinjer for håndtering av SEAH-saker»?

– Det er en påstand vi er enige i.

Holder kurs for å forebygge

– Kan Regnskogfondet garantere at andre partnere er i en bedre situasjon – med trygge varslingskanaler, systemer og retningslinjer for håndtering av SEAH-saker?

– Vi har tett dialog og oppfølging med alle partnere om forebygging og håndtering av seksuelle overgrep, seksuell utnytting og seksuell trakassering, såkalte SEAH-saker. Vi tilbyr kurs, veiledning og støtte til å etablere nødvendige retningslinjer og systemer. På generelt grunnlag vil vi si at det at vi får inn varsler viser at varslingsrutiner fungerer og hvor viktig det er med gode bevisstgjørings- og varslingsrutiner. Dette har høy prioritet hos oss.

Generalsekretæren viser til at bevisstgjøring og kompetansebygging rundt slike forhold er del av en kontinuerlig prosess i forholdet mellom organisasjonen og dens partnere.

– Gjennom jevnlige organisasjonsgjennomganger vurderer vi også rutiner, inkludert varslingssystemer, for å identifisere risiko og behov for oppfølging. Vi viderefører ikke partnerskap der grunnleggende systemer og retningslinjer ikke kan etableres eller følges opp, sier Jæger.

Han forteller at kurs med mål om å forebygge og bevisstgjøre om SEAH er obligatorisk for alle ansatte i Regnskogfondet.

– Ikke første gang

– Hvilken kompetanse har Regnskogfondet selv på å granske slike saker?

– Vi har gode rutiner og kompetanse på plass for varsling og oppfølging av varsling, og henter inn nødvendig ekstern spesialkompetanse dersom vi i de første undersøkelsene oppdager forhold eller får informasjon som tilsier behov for gransking av saken.

Ifølge generalsekretæren er det ikke første gang Regnskogfondet har mottatt varsler om SEAH-saker i partnerorganisasjoner, men tidligere saker ligger flere år tilbake i tid.

I de sakene Norad mottok varsler om i åtteårsperioden 2018-2025 gjaldt de aller fleste prosjekter drevet av norske organisasjoners lokale partnerorganisasjoner. I tillegg var et tyvetall varsler innrapportert fra internasjonale ikke-statlige organisasjoner.

I de sakene som ble bekreftet var ofrene som oftest kvinner og jenter. Gjerningspersonene var på sin side i hovedsak menn, som oftest ansatte eller frivillige i partnerorganisasjoner.

*

Les mer om varslinger om seksuell trakassering:

Redd Barna-sjef om Norad-liste med 83 varsler:

– Her er det trolig store mørketall