Valget i Brasil: Vil Latin-Amerika melde seg ut av det globale sør?

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Om favoritten Flávio Bolsonaro går av med seieren kan vi få en helomvending i blant annet klima- og utviklingsspørsmål.

Benedicte Bull Benedicte Bull Professor ved Senter for utvikling og miljø (UiO) og Latin-Amerika-ekspert

Professor ved Senter for utvikling og miljø (UiO) og Latin-Amerika-ekspert

Ja, med en ny Bolsonaro i Brasil vil det være lite igjen av Latin-Amerikas aktive bidrag til en multilateral agenda for å styrke det globale sør. Latin-Amerikas rolle i internasjonal politikk vil i hovedsak begrenses til å være USAs sikkerhetssone.

Et ytre høyre brakvalg i første runde   

Første runde i valget i Brasil den 4. oktober ble et brakvalg for ytre høyre. Presidentvalget stod mellom Luis Inácio «Lula» da Silva fra arbeidernes parti (PT) som snart er ferdig med sin tredje presidentperiode (2003-2007, 2007-2011 og 2022-2026), og Flávio Bolsonaro, sønn av tidligere president Jaír Bolsonaro (2018-2022).

Mange vil huske Jair for sin fornektelse av Covid-19 pandemien, med en kostnad på flere hundre tusen brasilianske liv. I hans regjeringsperiode var det vanligvis nære forholdet mellom Norge og Brasil på et historisk frysepunkt; Amazonas-fondet ble lagt på is og avskogingen økte med 60 prosent, etter over et tiår med stor nedgang.

Jair soner nå en dom på 27 år for kuppforsøket han var med på å orkestrere etter at Lula vant presidentvalget i 2022. Det hadde som hensikt å hindre Lula fra å bli innsatt som president, og metoden var å storme kongress, presidentpalass og høyesterett for å skape kaos, og tvinge militæret til å gripe inn. Forsøket mislyktes, og Jair ble dømt i sommer etter flere års etterforskning. Derfor er det nå sønnen som stiller til valg, og øverst på hans agenda om han blir valgt er å benåde faren.

Fire medlemmer av Bolsonaro-familien

Verken Flávio eller Lula fikk over 50 prosent av stemmene, og dermed blir det en ny omgang i presidentvalget. I strid med meningsmålinger som forutså en Lula-seier i første runde, endte Flávio med 47 prosent og Lula med litt over 45 prosent av stemmene. Lula begynner å ta igjen forspranget, men bookmakerne holder fremdeles Flávio som favoritt.

Det som ble avgjort i første runde, var at det relativt nystartede partiet til Bolsonaro-familien, det Liberale Partiet, økte antallet stemmer i både kongress og senat. Ikke noe enkeltparti har hatt så store partigrupper å lene seg på siden Brasil gjenvant demokratiet.

Ikke mindre enn fire medlemmer av Bolsonaro-familien er valgt inn i kongress og senat. De vil ha støtte både hos de fleste sentrale delstatsguvernører. I tillegg vil regjeringen kunne utnevne fire høyesterettsdommere, noe som vil kunne gi en ytre høyre-dominert høyesterett med store politiske konsekvenser.

Lula har vært en aktiv partner

Flávio Bolsonaro prøver å fremstille seg selv som en mer moderat politiker enn sin far, men det er lite som tyder på at hans politikk egentlig er mer moderat. Snarere vil en Bolsonaro II regjering kunne sammenliknes med Trump II: Mens Jair Bolsonaro var en outsider i 2018, har hans bevegelse nå hatt fire år på å forberede seg for å gjennomføre de ønskede omveltningene av Brasils samfunn og Brasils rolle i verden.

Lula har de siste fire årene forsøkt å sette ideen om «aktiv alliansefrihet» ut i praksis. Det har betydd at Brasil har fortsatt sine tette bånd til Kina. Samtidig er forholdet til EU blitt styrket, ikke minst gjennom undertegningen av avtalene med Mercosur og EFTA, som også omfatter Norge. Lula har også spilt en aktiv rolle i multilaterale fora, og særlig som en forkjemper for klimapolitikk, fattigdoms- og ulikhetsreduksjon.

På hjemmefronten er avskogingen nå rekordlav: den har avtatt med 40 prosent bare det siste året. Med sterk støtte til det foreslåtte FN panelet mot ulikhet, og klimatoppmøtet i Belen, og Amazonasinitiativet for å bremse avskoging, har Lula markert seg som en progressiv leder for det globale sør. Det har også omfattet lederskap i G20, der Norge ble invitert inn, og en aktiv rolle i BRICS-samarbeidet. Lula har også tatt initiativ til sterkere regulering av tech-selskapene, og derigjennom pådratt seg Elon Musks vrede.

For Norge og EU har Brasil under Lula vært en særskilt viktig partner siden Brasil både er en aktør med en betydelig tyngde i internasjonalt samarbeid, og et demokratisk land som ikke er en trussel for noen. Det er kjennetegn Brasil deler med få av sine kompanjonger blant tungvekterne i BRICS.

Flávio Bolsonaros agenda

Flávio Bolsonaros utenrikspolitikk vil derimot legge seg tett opp til Donald Trump. Broren til Flávio, Eduardo, har bodd i Washington, D.C. de siste årene. Han flyttet i utgangspunktet for å unnslippe korrupsjonsetterforskning, men har brukt tiden i Washington til å knytte seg tett til MAGA-bevegelsen. Svært mye tyder på at han stod bak da Trump i sommer innførte 50 prosent straffetoll på brasilianske varer på grunn av dommen mot Jair.

Flávio har signalisert at han vil knytte Brasil til Trumps viktigste initiativ i Latin-Amerika – såkalte Amerikas skjold. Det er en relativt løs allianse med mål om å bekjempe organisert kriminalitet, der USA betinger sikkerhetsbistand av å gi eksklusiv tilgang til medlemslandenes kritiske mineraler. Flávio vil også knytte Brasil tettere til Israel og til nabolandet Argentina, styrt av ultralibertarianeren Javier Milei.

Brasil vil forsvinne som en drivkraft i internasjonalt samarbeid

Hvordan dette vil se ut i praksis, er usikkert. Flávio vil møte motstand fra næringslivet om han forsøker å bryte med Kina eller svekke båndene til Europa. Kina kjøper rundt 30 prosent av Brasils eksport, tre ganger så mye som USA kjøper. EU står for over 40 prosent av alle investeringer i Brasil. Norge er heller ikke ubetydelig, men Brasils 12. største investor.

Om Trump, som i andre land i Latin-Amerika, vil forsøke å tvinge Brasil vekk fra andre partnere, vil Flávio møte motstand både hos det brasilianske næringslivet og militæret. Sistnevnte er tradisjonelt drevet av en sterk nasjonalisme, og har uttrykt liten begeistring over å bli underlagt USAs militære interesser.

Men det som er sikkert, er at Brasil vil forsvinne som en drivkraft i internasjonalt samarbeid. Syv av åtte valg i Latin-Amerika siden Trump kom til makten har resultert i seier for ytre høyre. Om Flávio vinner valget betyr det at det bare er Mexico og Uruguay som kanskje vil bremse utviklingen mot at Latin-Amerika underlegger seg USAs interesser i global politikk.

Løpet ikke kjørt for Lula

Spørsmålet mange nå stiller seg, er hvorfor Lula ikke klarte å gjøre et bedre valg. Svaret er sammensatt: treg vekst i økonomien, høye renter og priser på mat og drivstoff, og misnøye med vedvarende kriminalitet og korrupsjon forklarer noe. Korrupsjonsskandalen «Banco Master» overskygget alle andre tema i første runde, og skadet nok Lula mer enn Flávio, selv om sistnevnte har en rekke korrupsjonsanklager mot seg.

I tillegg er Brasil preget av det  de brasilianske stastviterne Felipe Nunes og Thomas Traumann har kalt en «forstening» av politiske fronter. Brasil er egentlig ikke polarisert i betydningen av at begge sider har gått mot ytterkantene. PT er fremdeles et bredt sentrum-venstreparti, men høyresiden er radikalisert, og sentrumspartiene som tidligere var dominerende er sterkt svekket. Og mellom PT og en ytre høyre blokk er det liten bevegelse. Hele 46 prosent av brasilianerne sier de «aldri kunne stemt på Lula», mens 44 prosent sier de «aldri kunne stemt Bolsonaro»

Når Lula likevel har en sjanse er det fordi PT har mulighet til å mobilisere en del av de 33 millioner brasilianerne som ble hjemme i første runde. Det har PT forsøkt å gjøre ved både å innføre «siste-liten» sosiale ordninger og å mobilisere i gatene og på nett. Meta-ansatte har innrømt at selskapet har hindret informasjon fra Lula-kampanjen fra å nå ut til følgerne.

Med sine 80 år har Lula kommet sent på banen i sosiale medier. Den sfæren har vært dominert av ytre høyre-influensere og politikere og evangelikale predikanter, som har mobilisert folks misnøye med korrupsjon og kriminalitet. Men nå ser det ut som Lula i økende grad hører på yngre rådgivere og er blitt mer aktiv. Alt dette har gitt Lula et oppsving.

Norge i et flytende globalt landskap

At det ikke skal mer til enn noen presidentvalg før den utenrikspolitiske rollen til en hel region endrer seg, sier en del om hvor volatilt det globale politiske landskapet er. Det sier også en hel del om at ideen om det globale sør som en ny kraft i global politikk konstant blir utfordret av både USA og andre stormakters forsøk på å innlemme svakere land i sine interessesfærer.

For Norge kan tapet av en alliert i det globale sør bli tungt, men ikke uoverkommelig. Sprikene i Flávio Bolsonaros prosjekt er tilstrekkelig store, og det vil finnes tilstrekkelig aktører i det sivile samfunnet, næringslivet og i offentlig administrasjon, som kan alliere seg i kampen for en mer regelstyrt og rettferdig global politikk.

Om ikke Lula skulle overraske alle, og med sine 80 år bli verdens eldste «comeback kid».