Hvem skal lære den neste generasjonen om FN?

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Denne uken har vi samlet tusenvis av barn over hele landet for å markere FN-dagen. Hvert år er det noe av det fineste vi gjør. Ikke fordi elevene nødvendigvis er spesielt opptatt av FN. De fleste er jo ikke det, men de er opptatt av verden.

De spør om Ukraina. Om Gaza. Om livet i havet og om mennesker på flukt. Om hvorfor land ikke bare kan samarbeide. Om hvorfor voksne ikke klarer å stoppe kriger. Det er spørsmål som er blitt vanskeligere å svare på de siste årene. For sannheten er at verden er blitt mer urolig, og noen av verdens mektige land vil ikke samarbeide.

Alternativet er mer alenegang

Den globale uroen merkes også i FN. Organisasjonen som ble opprettet for å sikre fred og samarbeid etter andre verdenskrig, blir stadig oftere kritisert for ikke å levere. Sikkerhetsrådet er låst i spørsmål der verden trenger handling. FN og FNs organisasjoner har fått massive økonomiske kutt de siste årene. Mange spør om FN fortsatt er relevant.

Jeg forstår frustrasjonen. FN er langt fra perfekt. Men alternativet til internasjonalt samarbeid er ikke bare å legge ned FN. Det er at land står enda mer alene. Og det vil spesielt ramme små land, slik som Norge. I en slik tid trenger vi mer kunnskap om FN, ikke mindre. Dagens unge skal vokse opp i en verden der de må forstå hvorfor internasjonale regler eksisterer, og hvorfor globale utfordringer angår oss.

Gjennom mange år har FN-sambandet reist til skoler over hele landet for å snakke om nettopp dette. Vi har møtt elever i små kommuner og store byer. Vi har arrangert rollespill, foredrag, debatter og lærerkurs. Vi har forsøkt å gjøre internasjonal politikk litt mindre fjern og litt mer forståelig for folk flest, spesielt barn og unge.  

Det har aldri vært viktigere enn nå. Derfor er det uforståelig at Støre-regjeringen, som selv har løftet betydningen av FN og folkeretten høyt på sin agenda, samtidig kutter støtten til arbeidet med å spre kunnskap om det samme. 

Tilliten til FN og folkeretten kan svekkes

Konsekvensen er at færre barn og unge vil få anledning til å diskutere hvordan verden henger sammen og hvorfor internasjonalt samarbeid faktisk betyr noe. Det vil spesielt gå utover vårt arbeid i distriktene.

I NTNUs mye omtalte studie fra 2026, som kartlegger ungdoms demokratikompetanse, ble FN-sambandet spesielt trukket fram som en viktig kilde til kunnskap av lærerne selv. Årlig møter vi flere skoleelever enn noen annen sammenlignbar organisasjon. Likevel kutter altså regjeringen i støtten til FN-sambandet med 44 prosent i sin periode, fra 32 millioner kroner i 2023 til 18 millioner kroner i 2027.

Dette kan heldigvis regjeringens støttepartier, MDG, Rødt, Senterpartiet og SV gjøre noe med. Hvis ikke, er min frykt at tilliten til FN og folkeretten vil svekkes. Kunnskap og tillit til institusjoner som FN er en kjerne i vår beredskap mot autoritære krefter. Hvis den oppvoksende generasjonen lærer mindre om hvorfor samarbeid på tvers av landegrenser er nødvendig, hvem skal da bygge det internasjonale samarbeidet vi trenger i fremtiden?

Den 24. oktober fyller FN 81 år. Mange vil bruke FN-dagen til å diskutere organisasjonens svakheter. Det er viktig. FN trenger reformer, modernisering og mer handlekraft. Men kanskje bør vi også stille et annet spørsmål: Hvem skal lære den neste generasjonen hvorfor vi i det hele tatt opprettet FN? For når verdens problemer blir større enn hvert enkelt land, trenger vi ikke mindre internasjonalt samarbeid. Vi trenger heller et sterkere FN og spilleregler som følges av alle. Og vi trenger flere mennesker som forstår hvorfor det er nødvendig. I by og i bygd.