Meninger:
Den kanskje viktigste internettreguleringen noensinne
Myanmar viste oss at globale plattformer kan fremme menneskerettighetsbrudd. Elon Musk har vist oss risikoen ved at en person har eneveldig makt over en global plattform. Tiden er overmoden for demokratisk kontroll.
Tidligere leder i Burmakomiteen
Dette er en kommentar. Meninger i teksten er skribentens egne.
I desember i fjor ble den europeiske erklæringen om digitale rettigheter signert av EU, med et mål om et bedre vern av menneskerettigheter på nett. I juni i år la generalsekretær António Guterres frem FNs forslag for informasjonsintegritet, med en kraftsalve i forbindelse med lanseringen:
"Social media has equipped hatemongers with a global bullhorn for bile."
EUs forordning for digitale tjenester (Digital Services Act – DSA) er vedtatt i EU, og vil ansvarliggjøre internettplattformer som Facebook, TikTok, X, LinkedIn, Instagram og YouTube. 25. august startet Europakommisjonen å håndheve regelverket. Fra februar kommer medlemslandene etter, og til slutt Norge, Island og Liechtenstein. For første gang vil innholdsplattformer få ansvar for innholdet de formidler på plattformene.
Mange mener DSA er en av de viktigste internettreguleringene noensinne.
Sosiale medier har blitt grunnleggende informasjonsinfrastruktur i hele verden. Med stor makt følger et like stort ansvar. FN og EUs forslag kommer som en følge av at sosiale medier er motorveien for ulovlig innhold, hatefulle ytringer, valgmanipulasjon og desinformasjon. DSA er et direkte svar på dette.
Forhåpentligvis vil DSA føre til et bedre vern av menneskerettighetene på nett, som også vil føre til positive endringer for rohingyamuslimer i Myanmar og andre minoriteter.
Hatefulle ytringer mot rohingyaene
Facebook ble en kanal for hatefulle ytringer mot rohingyamuslimer i Myanmar i forkant av det burmesiske militærets aksjoner 25. august 2017, som resulterte i at 850 000 rohingyamuslimer ble drevet på flukt til Bangladesh. I etterkant konkluderte FN med at Facebook gjorde altfor lite altfor sent.
Amnesty har pekt på den giftige blandingen av algoritmer og profittjag – forretningsmodellen bak Facebook – som en del av problemet. Militæret lystrer selvsagt hærsjefens ordre uavhengig av Facebooks algoritmer, men hendelsene i Myanmar utløste et behov for reguleringer.
En ubevoktet lekegrind
Sosiale medier kan ikke være en ubevoktet lekegrind. Det er behov for moderatorer som forstår språk, kontekst og kultur. Det amerikanske presidentvalget og Brexit i 2016 og Myanmar i 2017 ble begynnelsen på slutten for den ansvarsløsheten som preget teknologigigantene.
Ansvarsfritaket stammer fra 1996 og har tjent oss godt. Det førte til utvikling av innovative løsninger uten fordyrende redaktøransvar, men også en ekstrem lønnsomhet og konsentrasjon av makt. Det har gjort det mulig «å bevege seg fort og ødelegge ting» (Facebook), begrenset av «don´t be evil» (Google).
Bakgrunnen for at det ble sånn skyldes kampen mot nettporno i USA, og et ønske om å ansvarliggjøre internettilbydere for innhold som ble publisert av brukerne. Saken ble raskt fokusert mot ytringsfriheten, som ga den prinsipielt viktige beslutningen om at den som legger ut innhold er juridisk ansvarlig, mens budbringeren – internettilbyderen – går fri.
I seksjon 230 i den amerikanske kommunikasjonsvernloven heter det at: “No provider or user of an interactive computer service shall be treated as the publisher or speaker of any information provided by another information content provider."
Internettilbydere har heller ikke plikt til å monitorere hva som skjer på egne plattformer, men skal fjerne ulovlig innhold når de blir gjort kjent med det. Prinsippet ble kopiert av EU i 2001, i e-handelsdirektivet.
Den gangen var markedet preget av en rekke internettilbydere. Med seksjon 230 ble dette raskt endret. Brukere av internett er styrt inn i plattformer – eller inngjerdede hager – der Meta, TikTok, Snapchat, Google og YouTube har kontroll over brukerne.
Felles for dem er at plattformene lever av å selge reklame. Maskinlæringsmodellene er designet for å holde brukerne lengst mulig på plattformene. Dette oppnås best ved å gi dem emosjonelt innhold, som også har ført til forsterket spredning av desinformasjon, hatefulle ytringer og ulovlig innhold.
Ofre for denne modellen er minoriteter som rohingyamuslimene, men også grunnleggende menneskerettigheter som personvernet, ytringsfriheten, informasjonsfriheten og pressefriheten.
Ansvarsfritaket har for lengst slått sprekker
Før internett var det staten som sto for inngrepene i ytringsfriheten, med maktmonopol og mulig kontroll over informasjonskanalene. I totalitære regimer kom internett som en frigjørende kraft.
Plattformiseringen av nettet har gjort noen få plattformer til portvoktere for den offentlige samtalen, som betyr at vi må tenke nytt, både om ansvar og om inngrep i ytringsfriheten. Facebook har vært en viktig kanal for manipulasjon av demokratiske valg. TikTok har den mest avhengighetsskapende algoritmen, er mye brukt av barn og unge, og har koblinger til Kina. X drives etter innfallene fra Elon Musk, som basert på dagsformen fjerner tilgang og verifisering for journalister og redaksjonelle medier han ikke liker.
Reguleringer som DSA er etterlengtet, og vil gi mer demokratisk kontroll med plattformene. Forhåpentligvis vil det føre til et bedre vern av menneskerettighetene på nett, som også vil føre til positive endringer for rohingyamuslimer i Myanmar og andre minoriteter.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.