I Kakuma-leiren i Kenya, som drives av kenyanske myndigheter og FN, tilbys taekwondo-trening to ganger i uken for å gi flyktninger et lite avbrekk fra en ellers tøff hverdag.

Meninger:

Lokalt ledet utvikling krever innovasjon, ikke bare slagord

Debatten om lokalt ledet utvikling har blusset opp igjen – med god grunn. Så lenge makt, midler og beslutninger fortsatt styres fra nord, forblir «lokalt ledet utvikling» et slagord.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne,

Arve Ofstad peker i Panorama på et grunnleggende paradoks: Mens vi i bistandsfeltet snakker varmt om lokalt eierskap, er det fortsatt norske og internasjonale aktører i det globale nord som sitter med makten, pengene og beslutningsmyndigheten. 

Skal vi ta lokalt lederskap på alvor, må vi gjøre mer enn å endre språk. Vi må også endre struktur og samarbeidsformer.

I en nylig publisert studie i Diaconia undersøkte vi hvordan to globale trosbaserte organisasjoner har forsøkt å gjøre nettopp dette. I stedet for å «inkludere» partnere i sør i eksisterende systemer, valgte de å reorganisere seg selv som globale allianser der tidligere partnere i sør ble fullverdige medlemmer – med stemmerett, medbestemmelse og ansvar for felles prosjekter og finansiering.

Strukturell innovasjon handlet i dette tilfellet om å skape nye former for organisering som bryter med etablerte makt-asymmetrier i internasjonal bistand. 

I de to casene vi studerte, førte dette til:

  • Økt verdiforankring: Organisasjonene kom nærmere sine egne idealer om likeverd og fellesskap.
  • Økt innovasjonskraft: Nye stemmer og perspektiver førte til nye løsninger og bedre tilpasning til lokale kontekster.
  • Økt bærekraft: Lokalt eierskap styrket både legitimitet og langsiktig kapasitet.

Dette viser at lokalt ledet utvikling ikke bare er et spørsmål om hvem som får penger, men om hvordan vi organiserer bistanden, hvem som får definere mål, metoder og mening.

Vi trenger derfor en ny samtale, på tvers av land og kontekster, – ikke om hvorvidt vi skal ha lokalt ledet utvikling, men om hvordan vi samarbeider for å oppnå det.

Dette kan også gjennomføres innenfor eksisterende strukturer, men det krever bevisste valg og verdier.

Digni gjennomførte et stort utredningsarbeid om «Partnership in new ways» som inkluderte medlemmer og partnere i Norge, Afrika og Asia. Rapporten peker på behovet for å etablere likeverdige partnerskap med gjensidig respekt og læring. 

I et slikt partnerskap blir lokal kontekst, kunnskap, behov og prioriteringer verdsatt, og det skaper eierskap og lokalt ledet utvikling.

Vi trenger derfor en ny samtale, på tvers av land og kontekster – ikke om hvorvidt vi skal ha lokalt ledet utvikling, men om hvordan vi samarbeider for lokal utvikling.

Det kan for eksempel innebære:

  • Å gi lokale og nasjonale aktører i det globale sør reell beslutningsmyndighet – ikke bare gjennomføringsansvar.
  • Å utvikle nye former for utviklingssamarbeid som sikrer reell medbestemmelse og ansvar for lokalt og nasjonalt ledet utvikling.
  • Å fastholde at utviklingen skal styres av lokale og nasjonale behov til befolkningen i det globale sør, og ikke norske egeninteresser.
  • Å bygge globale fellesskap der aktørene i sør ikke bare er «partnere», men medeiere og ansvarlige.

Lokalt ledet utvikling er ikke en «quick fix». Det er en krevende prosess som forutsetter både ydmykhet og vilje til endring – også hos oss selv.

Derfor er det ikke nok å snakke om «lokalt ledet utvikling». Vi må spørre:

  • Er vi villige til å gi fra oss makt?
  • Er vi villige til å endre våre organisasjoner og våre partnerskap?
  • Er vi villige til å la andre definere hva som er viktig for dem?
Powered by Labrador CMS