Over tre milliarder mennesker har fortsatt ikke internett-tilgang, og de fleste av disse er kvinner og jenter, ifølge FN. Illustrasjonsbildet viser en statlig tjenestemann i den uformelle bosettingen Kachuf i Masaka-distriktet, Sør-Uganda.
Over tre milliarder mennesker har fortsatt ikke internett-tilgang, og de fleste av disse er kvinner og jenter, ifølge FN. Illustrasjonsbildet viser en statlig tjenestemann i den uformelle bosettingen Kachuf i Masaka-distriktet, Sør-Uganda.

Meninger:

Det kjønnsdigitale skillet er i ferd med å bli kjønnsulikhetens nye ansikt

Vi vil ikke oppnå likestilling før om 300 år, mener FNs generalsekretær. For å unngå at det tar så lang tid, må flere kvinner inn i teknologi, innovasjon og utvikling. Og det må skje nå.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Årets kvinnekommisjonsmøte i FN er nå vel gjennomført. Og etter å ha feiret den internasjonale kvinnedagen sammen med 1700 kvinner (og noen menn) fra hele verden, sitter følelsen av globalt fellesskap og aktivt lobbyarbeid fortsatt i.

FNs kvinnekommisjon er ett av de viktigste møtene i FN, i en tid der kvinners rettigheter er truet og satt tilbake av patriarkiske og konservative krefter verden rundt.

Fremgangen vi har hatt på likestilling over flere tiår, forsvinner nå rett foran øynene våre. Det vil ta 300 år å oppnå full likestilling om vi fortsetter slik, sa FNs generalsekretær António Guterres på åpningen av Kvinnekommisjonen 6. mars. Det er sterke ord, og en sannhet vi fra sivilsamfunn har sett over mange år.

Ikke bare skal vi jobbe for å komme fremover i likestillingsarbeidet, vi må også jobbe for å hindre flere tilbakesteg. Vi må ‘push back the push-back’.

Kvinners rettigheter trues, motarbeides og krenkes i stadig flere deler av verden. Vi ser det både i USA og Europa. Krig, sult og naturkatastrofer gir jenter og kvinner over hele verden en farligere, og noen ganger en livstruende, hverdag.

Matematikken er enkel: Deltar bare halvparten av befolkningen, vil vitenskap og teknologi oppnå bare halvparten av sitt potensiale.

António Guterres, FNs generalsekretær

Det teknologiske kjønnsgapet

I år var temaet for FNs kvinnekommisjon kvinner og teknologi.

Kvinner er underrepresentert innen teknologisk utvikling og innovasjon. Det betyr at majoriteten av all teknologi er laget av menn, for menn.

Jobben med å lukke kjønnsgapet innenfor teknologisk utvikling og innovasjon er viktigere enn noen gang. For å sitere Guterres, er matematikken er enkel: Deltar bare halvparten av befolkningen, vil vitenskap og teknologi oppnå bare halvparten av sitt potensiale.

Over tre milliarder mennesker har fortsatt ikke tilgang til internett – og de fleste av disse er kvinner og jenter. I de minst utviklede landene er bare 19 prosent av kvinnene online. Der har de fleste knapt tilgang på vann, mat og strøm.

Det er få kvinner som studerer vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk, og i arbeidet med kunstig intelligens er knapt én av fem kvinner.

Det kjønnsdigitale skillet er raskt i ferd med å bli det nye ansiktet for kjønnsulikhet. Derfor er det viktig at kvinner og jenter deltar og er med på å bestemme morgendagens teknologiske endring og innovasjon. Fra utdanning, koding og design, til bruk og evaluering – hele løpet.

Målet må være at alle kvinner, ikke bare drar nytte av teknologi, men også får utvikle den fra sitt perspektiv. Kjønnsbalanse er essensielt dersom vi skal få riktig utvikling av teknologi for framtiden.

Sivilsamfunnets viktige stemme

På FNs kvinnekommisjon spilte det norske sivilsamfunnet og sammarbeidspartnere inn saker og prioriteringer til Norges representanter – som deltok i harde og tøffe forhandlinger for kvinner og jenters rolle i utvikling av teknologi og innovasjon.

Dette er viktig, fordi teknologisk utvikling har skapt en ny og vedvarende plattform for vold mot kvinner i form av netthets, trusler og digital vold.

Sivilsamfunnet la derfor vekt på at all online og offline vold mot kvinner og jenter må fordømmes. Det inkluderer seksuell og kjønnsbasert vold – som seksuell trakassering, vold i hjemmet, kjønnsrelaterte drap som femisid, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Dette ble skrevet i sluttdokumentet etter Kvinnekommisjonen, noe vi er svært fornøyde med. Spesielt viktig er fordømmingen av femisid, som er drap på kvinner fordi de er kvinner.

Hva ble det overordnede resultatet fra årets forhandlinger?

I sluttdokumentet etter årets kommisjon anerkjennes viktigheten av kvinners og jenters fulle, likeverdige og meningsfulle deltakelse og lederskap innen vitenskap, utdanning, teknologi og innovasjon. Det gjelder også unges, urfolks og personer med funksjonsnedsettelsers deltakelse.

Samtidig uttrykkes det bekymring for kampen om å lukke det digitale kjønnsgapet. Dette går for sakte, det digitale toget har allerede forlatt stasjonen. Kvinner og jenter må få tilgang til teknologi, digital kompetanse og utdanning nå, før det er for sent.

Hva må gjøres?

Årets forhandlinger har gitt bevegelse på noen områder, men i det store bildet har vi langt igjen. Nå må planer bli til handling, og dette er noe av det som må på plass:

  • Utvikle digitale verktøy for å sikre at kvinner og jenter har tilgang til digital kompetanse og ferdigheter gjennom hele livsløpet.
  • Alle kvinner og jenter, må få tilgang til internett for å få nødvendig digital kompetanse.
  • Nulltoleransepolitikk for kjønnsbasert vold som skjer gjennom eller forsterkes ved bruk av teknologi.
  • Ny teknologi må utvikles for å forebygge nye risikoområder, kjønnsstereotyper, negative sosiale normer og brudd på personvernet, samt gi ungdom, inkludert unge menn og gutter og mulighet til å bli endringsagenter for likestilling.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.

Powered by Labrador CMS