– Trenden er tydelig: Internasjonalisering er ikke en prioritet for regjeringen, skriver Oline Sæther (t.v.) og Jens Bartnes i Norsk studentorganisasjon (NSO).
– Trenden er tydelig: Internasjonalisering er ikke en prioritet for regjeringen, skriver Oline Sæther (t.v.) og Jens Bartnes i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Meninger:

Nedgangen i antallet internasjonale studenter fører til dårligere utdanning for oss andre

Fra høsten innfører regjeringen høye studieavgifter for internasjonale studenter. Med færre internasjonale studenter som har råd til å studere i Norge, mister vi viktige perspektiver som har utfordret også norske studenters tenkemåter. Det rammer kanskje særlig utviklingsstudiene, men også teknologi- og realfagstudier, som er studieretninger regjeringen selv har sagt at de ønsker å satse på fordi norsk næringsliv trenger kompetansen.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentenes egne.

Panorama viste 10. juli hvordan det blir en dramatisk nedgang i antallet internasjonale studenter ved mange universiteter og høyskoler, etter at regjeringen fra høsten innfører skolepenger for internasjonale studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits.

Og det er kanskje ikke så rart. Hadde du hatt råd til å betale 130 000 kr i året for å ta en bachelor? Eller 180 000 kr i året for å ta en master?

Usolidarisk

Vi går inn i et studieår hvor det vil være et tydelig klasseskille i mange forelesningssaler, mellom de internasjonale studentene som må betale for å være der, og de europeiske studentene som ikke må det.

Samtidig er det mange dyktige studenter som ikke får mulighet til å begynne å studere i høst, fordi de ikke har råd.

Prinsipielt mener vi at høyere utdanning i Norge bør være åpen for de dyktigste og mest engasjerte studentene i verden, ikke bare de som har råd til å betale for seg.

Norge trenger ikke-europeiske perspektiver

Innføringen av skolepenger fører også til at utdanningen blir dårligere for oss andre.

Internasjonale studenter bidrar med andre perspektiver i diskusjonen i forelesningssalen, og utfordrer resten av oss med andre måter å tenke på. Det hever kvaliteten på utdanningene våre, spesielt på de samfunnsvitenskapelige utdanningene.

Utviklingsstudier rammes særlig hardt, men det gjør også teknologi- og realfagstudier, for eksempel ved Universitetet i Stavanger og Høyskolen på Vestlandet. Dette er studieretninger som regjeringen selv har sagt at de ønsker å satse på, og som bidrar med viktig kompetanse til norsk næringsliv.

Det gjør det enda vanskeligere å forstå at det var så viktig for regjeringen å innføre skolepenger, mot ønskene til en samlet utdanningssektor.

Gratis-prinsippet trues

Tilgangen til utdanning er helt grunnleggende for å kunne skape et godt liv for seg selv, både i Norge og i resten av verden.

I Norge har vi lenge hatt det som grunnleggende prinsipp at utdanning skal være gratis, uavhengig av hvilken bakgrunn du og dine foreldre har – det såkalte gratisprinsippet.

Vi frykter at det som nå skjer vil være første skritt på veien til å innføre skolepenger for flere grupper, slik vi har sett i andre land allerede.

Det vil føre til at utdanning kun blir et gode for de få, ikke for de mange. Utdanning er det viktigste verktøyet for å utjevne forskjeller og for å sikre et stabilt demokrati.

Blir utdanning en handelsvare i Norge, vil det være et stort tap

Å innføre skolepenger for internasjonale studenter er ikke det eneste grepet regjeringen har tatt mot internasjonalisering ved norske høyskoler og universiteter.

Regjeringen har også kuttet stipendandelen for studenter som tar grader i utlandet, og utsatt utlysingen på 175 millioner til Norpart-programmet. Norpart bidrar til økt inn- og utveksling med utvalgte land i det globale sør – altså mange av de landene som også bli rammet av innføringen av skolepenger.

Trenden er tydelig: Internasjonalisering er ikke en prioritet for regjeringen.

Når vi nå får en ny minister for forskning og høyere utdanning, har vi en tydelig forventning om at den nye ministeren og regjeringen tar våre globale utfordringer på alvor.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.

Powered by Labrador CMS