– Det er et paradoks at Norge som er så opptatt av likestilling, forskjellsbehandler studenter

– Internasjonale studenter blir allerede forskjellsbehandlet. Mens andre studenter mottar støtte fra Lånekassen, må vi dekke levekostnadene våre selv, sier zambiske Thenjiwe Tenta Kalunga (28).

Hun er en av studentene fra Universitet i Agder (UiA) som møter Bistandsaktuelt i Oslo. Mens de internasjonale førsteårsstudentene i utviklingsstudier er på «felttur» til hovedstaden, er de fleste av de norske studentene fra førsteåret på tur til Uganda og Sri Lanka – med støtte fra Lånekassen.

Nå vil forskjellene mellom de norske og internasjonale studentene bli enda større enn det de allerede er, mener Kalunga.

Regjeringen vil nemlig innføre studieavgift for internasjonale studenter som kommer fra land utenfor EØS og Sveits fra høsten 2023 – noe det ser ut til å bli stortingsflertall for når forslaget om den nødvendige lovendringen legges frem av regjeringen denne våren.

Begrunnelsen for forslaget er den økonomiske situasjonen Norge nå befinner seg i, skriver statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) i en e-post til Bistandsaktuelt.

Tidligere har statssekretær Hoel uttalt til NRK at studenter må regne med å betale gjennomsnittlig 130 000 kroner i året. Han understreker overfor Bistandsaktuelt at det vil være forskjeller.

– Universitetene og høgskolene skal kreve minst kostnadsdekkende studieavgift, så avgiften vil variere mellom institusjoner og studietilbud.

Les også: «Game over» for internasjonale studenter som meg

– Hvor mye sparer man?

I 2022 var det 7500 internasjonale studenter fra utenfor EØS ved norske universiteter og høyskoler, opplyser Kunnskapsdepartementet.

– Hvor mye penger vil norske myndigheter egentlig spare på å innføre studieavgift for kun 7500 studenter? Vil det ha noen som helst betydning for Norges økonomi, spør kenyanske Jack Onjote (30), som også studerer utviklingsstudier.

Kunnskapsdepartementet opplyser at de har gjort anslag på at studieavgiften vil frigjøre tilsvarende 2600 toårige plasser, som kan tas i bruk av studenter fra Norge og EØS-land. Og verdien av dette er grovt anslått til 225 millioner kroner i 2023, og 900 millioner kroner i 2025 når ordningen er fullt opptrappet.

– Vi innfører studieavgift nå, og vi vil se på helheten og vurdere ordningen når den har fungert over tid. I den sammenheng kan det være aktuelt å vurdere eventuelle stipendordninger, skriver statssekretær Hoel i sin uttalelse.

Hoel understreker at studieavgiften ikke vil gjelde studenter som kommer gjennom utvekslingsavtaler mellom norske og utenlandske institusjoner. I et høringsnotat blir det foreslått at flyktninger også skal unntas og mulighet for at enkelte andre grupper kan det.

I tillegg vil alle som allerede har påbegynt en grad i Norge, kunne fullføre den uten å betale studieavgift. Det er Onjote glad for.

– Om det ikke hadde vært for at jeg slapp å betale skolepenger, kunne jeg aldri ha studert her. Jeg måtte antakeligvis ha sluttet å studere og forsøkt å finne meg en jobb i Kenya, sier han.

Onjote tror de fleste andre i klassen hans fra land utenfor EØS og Sveits heller ikke hadde kunnet studere her dersom de måtte betalt studieavgift. De er derfor alle lettet over at studieavgiften bare vil gjelde for dem som begynner å studere fra neste år, forteller han.

– Selv om studieavgiften ikke påvirker meg de neste årene, vil den det senere. Jeg har virkelig lyst til å studere videre på et høyere nivå etter bachelorgraden – det vet jeg ikke om jeg kan nå som studieavgiften etter alt å dømme vil bli innført, sier Katty Rossyanna (30) fra Indonesia.

– Hjemlandet mitt er i det globale sør, og jeg har lyst til å lære mer om hvordan jeg i hvert fall kan gjøre en liten forskjell, sier Rossyanna.

– Staten Norge får økte inntekter som følge av krigen i Ukraina. Jeg tror absolutt at Norge har råd til det, sier hun.

Les også: Kvalifisert student, men fra «feil» land

– Mister viktige perspektiver

– Resultatet av avgiften blir at studieprogrammene mister de ulike stemmene, meningene og erfaringene. I dag lærer norske og internasjonale studenter fra hverandre. Når den ene gruppen snakker, sier ofte den andre at «det visste vi ikke», forteller Kalunga fra Zambia om klassen på førsteåret i utviklingsstudier.

Det å lære om ulike kulturer er helt essensielt for alle studenter i utviklingsstudier som ønsker å jobbe med bistand – i inn- eller utland, ifølge Kalunga.

– Nye ideer blir som regel til gjennom samarbeid, og om det alltid bare er en side representert – hvordan vil man da kunne få likeverdig samarbeid, spør Kalunga.

Studiekameraten Onjote tror at det ikke bare vil få konsekvenser for studieprogrammet i utviklingsstudier, men kanskje også for landet Norge at avgiften blir innført.

– Om internasjonale studenter utestenges, vil nordmenn miste muligheten til å lære om andre kulturer på studiet. Jeg tror at det vil gjøre det norske samfunnet mindre inkluderende, sier han, og forklarer:

– Når du sitter ved siden av en som oppfører seg annerledes og ser annerledes ut enn deg selv, kan det forandre hele tankesettet ditt fordi du plutselig forstår at til tross for forskjellene dere imellom, så er dere både relativt like og likeverdige.

Kenyaneren mener at det er rart at mange utdanningsinstitusjoner på den ene siden har et mål om å bli mer internasjonale, samtidig som man nå skal innføre en avgift som bidrar til det stikk motsatte.

Det er statssekretær Hoel uenig i. Han tror institusjonene fortsatt vil klare å rekruttere internasjonale studenter fra alle deler av verden.

– Norske universiteter og høyskoler har over lang tid arbeidet mye med å øke kvaliteten i utdanningene, og de er godt rustet til å rekruttere internasjonale studenter basert på kvaliteten i tilbudene, og ikke med grunnlag i at tilbudene er gratis, sier han.

Saken er oppdatert med anslag for innsparing fra Kunnskapsdepartementet.