Israel har etablert «oransje grense» i Gaza – Egeland fortviler
I skyggen av Iran-krigen har Israel okkupert stadig mer land på Gazastripen og presser 2,2 millioner palestinere inn på et stadig mindre område.
– Israelske tanks tar større plass, mens palestinske barn får mindre plass, sier Flyktninghjelpens Jan Egeland til NTB om Israels økte kontroll over landområder i Gaza.
Flyktninghjelpen har måttet innstille eller fryse livreddende hjelpetiltak for nærmere 50 000 mennesker som følge av de nye israelske grensene.
Våpenhvileavtalen som ble inngått mellom Israel og Hamas i fjor, delte Gazastripen grovt regnet i to. På kartet ble denne grensen farget gul og markert i terrenget med gule steiner og skilt.
Men den siste tiden har Israel etablert nye grenselinjer i Gaza, markert i oransje. Dermed har Israel tatt kontroll over ytterligere 10 prosent av Gazastripen. Det var Reuters som først meldte om endringene, som ble innført i det stille tidligere i vår.
Nylig meldte den israelske hærens radiostasjon at Israel har tatt kontroll over nesten 60 prosent av Gaza på tross av våpenhvilen, og at de forbereder seg på å gjenoppta krigen, ifølge Middle East Eye.
– Israelske styrker har utvidet den såkalte «gule linjen» for å innlemme mer av Gaza. Det presser befolkningen inn i omtrent 40 prosent av området mens israelske styrker forblir stasjonert over de resterende 60 prosentene i sør, nord og øst, skrev nettstedet mandag.
Israel slipper unna
Kart over den nye oransje grenselinjen, som ikke er markert i terrenget, er blitt sendt ut til humanitære organisasjoner på Gazastripen. De har delt kartet med Reuters.
Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland bekrefter kjennskap til kartet. Nå forteller han at de israelske grenseendringene har dramatiske konsekvenser for en fra før forpint sivilbefolkning.
– De nye grensene har vært ødeleggende for sju av NRC Flyktninghjelpens livreddende hjelpetiltak. Vi har måttet stanse eller fryse prosjekter som kunne ha gitt opp til 50 000 mennesker livsnødvendige tjenester, som blant annet vann og sanitære anlegg, forteller han.
– Når Israel nå utvider sin militære okkupasjon, fordriver de enda flere palestinere på et stadig mindre område. Det er snakk om en befolkning som allerede bor under de frykteligste forhold, med eksploderende rotteplager og infeksjoner, uten rent drikkevann og med kloakk som flyter, legger Egeland til.
Vesten tier stille
Han mener det er utrolig at dette skjer med våpen fra Nato-land, og med en åpen eller stilltiende godkjenning fra vestlige allierte.
– Hvis Russland hadde gjort noe tilsvarende i Ukraina, hadde det blitt et ramaskrik, men Israel slipper unna med krigsforbrytelser på krigsforbrytelser, mens de synger og danser i Melodi Grand Prix – som om de var et land som ønsket å verne om folkeretten og menneskerettighetene, sier Egeland videre til NTB.
Han forteller at usikkerheten og de kontinuerlige endringene påvirker direkte organisasjonens evne til å planlegge, investere og levere tjenester, noe som ofte fører til forsinkelser, omprogrammering eller stans av aktiviteter på grunn av risikoen for å miste tilgang etter gjennomføring.
– Målet er å etablere bosetninger
Professor i Midtøsten-studier Jacob Høigilt ved UiO er klar på at Israel nå tar kontroll over mer og mer land.
– Dette bygger på det som ble kjent på 90-tallet som «fakta på bakken» på Vestbredden. Nå ønsker Israel kontroll over mer land på Gazastripen.
– Du kan se på dette som et nytt framstøt fra en svært høyrevridd israelsk regjering. Det underliggende her er nok et mål om å etablere bosetninger på Gazastripen, sier Høigilt til NTB.
– Verdiløs våpenhvile
Høigilt mener våpenhvileavtalen fra i høst ikke er verdt papiret den er skrevet på.
– Den har vært brutt hele tiden. Og nå skjer det i det stille, siden søkelyset ikke lenger er rettet mot Gaza, men mot krigen som pågår i Midtøsten.
– Det passer jo den israelske regjeringen godt, de har ikke gjort noen hemmelighet av hva de ønsker seg – nemlig å ta mer land. Dette har de sagt rett ut flere ganger, og på grunn av den globale situasjonen kan de nå i større grad gjøre som de vil uten å få så mye oppmerksomhet rundt det, sier Høigilt.
Hva med befolkningen?
Professoren legger til at det store spørsmålet er hva den israelske regjeringen har tenkt skal skje med palestinerne som bor på Gazastripen.
– Der har de ikke vært fullt så klare. Nå er jo situasjonen den at de nærmest har skapt en massiv konsentrasjonsleir. Allerede før krigen var Gazastripen det tettest befolkede området i verden, nå er de presset sammen på et enda mindre område, med store humanitære konsekvenser, avslutter Høigilt.
Ny offensiv?
Høytstående militære tjenestemenn, sitert av den israelske hærens radio, sier de presser på for å gjenoppta kamphandlingene, og argumenterer med at nå er det optimale tidspunktet for å beseire Hamas.
Operative planer for fornyede angrep skal være ferdigstilt, og en endelig beslutning avventer godkjenning fra Israels politiske ledelse, ifølge radiostasjonen.
Militæret har også redusert styrkene i Sør-Libanon samtidig som brigader omdisponeres til Gaza og den okkuperte Vestbredden, ifølge Middle East Eye.
Hærradioen rapporterte også at det har vært en økning i angrep den siste tiden.
IDF har foreløpig ikke svart på en henvendelse fra NTB om å kommentere utvidelsen av grensen.
