I disse 10 krisene ble flest hjelpearbeidere drept i fjor

861 hjelpearbeidere var ofre for «større sikkerhetshendelser» i 2024, ifølge Aid Worker Security Report, som ble presentert i forbindelse med Verdens humanitære dag, i dag.

Rapporten viser at 383 hjelpearbeidere ble drept i tjeneste i 2024, det høyeste antallet siden Organisasjonen Humanitarian Outcomes begynte å registrere slike angrep.

Med 181 drepte, var Gaza var det dødeligste stedet å jobbe i for bistandsarbeidere i fjor, men 60 hjelpearbeidere ble også drept i Sudan, ifølge rapporten som i tillegg peker på at Sør-Sudan, Nigeria, Libanon, Ukraina, Etiopia, Somalia, Syria og DR Kongo var land der mange bistandsarbeidere ble drept mens de var på jobb for å hjelpe folk i nød.

2024 var «et rekordår for drepte hjelpearbeidere», ifølge organisasjonen som påpeker at tallene både gjenspeiler svært grusomme konflikter og en devaluering av de humanitære prinsippene.

– Det er et høyt antall væpnede konflikter i verden, og antall drepte hjelpearbeidere øker parallelt med antall sivile drepte, sier Abby Stoddard, en av rapportforfatterne, til Panorama.

Luftangrep var fortsatt hovedårsaken til drepte hjelpearbeidere (163) i fjor, hovedsakelig i Gaza, Libanon og Ukraina. Men håndvåpen tok også mange liv (103), og var den vanligste voldsmetoden i DR Kongo, Sør-Sudan og Sudan.

Rapporten viser til at den urovekkende trenden (som altså resulterte i 383 drepte hjelpearbeidere totalt i 2024) fortsatte inn i 2025 – for i Humanitarian Outcomes´  Aid Worker Security Database, er det registrert 265 drepte hjelpearbeidere så langt i år.

Til sammenligning ble det registrert 117 drepte hjelpearbeidere i 2020. I 2021 var tallet 141, i 2022 var det 118, mens det i 2023 var 293 drepte bistandsarbeidere globalt.

– Bekymringsfull utvikling

I tillegg til at Abby Stoddard mener at humanitærretten stadig oftere blir ignorert, påpeker hun at reduserte bistandsbudsjetter har bidratt til de dystre tallene.

Tyskland og Storbritannia er blant giverne som har redusert sin bistand de siste årene, men rapportforfatterne trekker spesielt fram USAs kutt som del av årsaksbildet:

«I januar 2025 frøs den amerikanske regjeringen – tidligere verdens største bistandsgiver – brått sine humanitære bidrag, og fjernet dermed omtrent en tredjedel av de globale ressursene til sektoren. Etter hvert som bistandsorganisasjoner kutter i programmer og ansatte, står de overfor økte sikkerhetsrisikoer med reduserte midler, noe som setter humanitært personell i enda større fare», heter det i rapporten.

Sikkerhetsrisikostyring (SRM) for humanitære operasjoner har de siste tiårene utviklet seg til en spesialisert funksjon, avgjørende for å muliggjøre humanitær tilgang. 

Dette arbeidet er kostbart og også avhengig av kvalifisert personell, heter det i rapporten, som påpeker at bransjen risikerer å gå tilbake til en tid da sikkerhet ble behandlet som noe man tenkte på i etterkant av en uønsket sikkerhetshendelse. Rapportforfatterne mener at det nå pågår en «deprofesjonalisering» av sikkerhetsarbeidet i hele bransjen.

– Dessverre står alt dette nå i fare for å forvitre ettersom stillinger, team og hele funksjonsområder fjernes. Det skjer også en hjerneflukt når sikkerhetspersonell i bransjen hopper over til privat sektor, sier Stoddard til Panorama.

Betaler den høyeste prisen

Årets Aid Worker Security Report – den femtende i rekken om bistandsarbeiders sikkerhet – var nær ved å ikke bli publisert da Abby Stoddard og hennes kolleger mistet sin egen USAID-støtte med Trump-administrasjonens massive bistandskutt.

Stoddard har lyst til å peke på ett viktig funn i rapporten: 

– Før var det ikke-statlige grupper og kriminelle som var den største trusselen mot hjelpearbeidere, men nå står statlige aktører bak brorparten av volden, sier hun.

Nesten alle (97 prosent) av hjelpearbeiderne som ble drept i 2024 var statsborgere i det kriserammede landet de jobbet – et mønster som samsvarer med at nasjonalt ansatte alltid har utgjort det store flertallet av humanitært personell, og dermed av ofre. 

Nytt for 2024, er fordelingen av ofre etter arbeidsgiver. 

Hjelpearbeidere som er mest berørt, er nå de som er ansatt av nasjonale frivillige organisasjoner, mens andelen ofre fra internasjonale organisasjoner, spesielt internasjonale frivillige organisasjoner, har falt betydelig (med unntak for Gaza der veldig mange av de drepte var ansatt i FN-organisasjonen UNRWA; journ.anm), påpeker Stoddard.

– Ansatte i nasjonale og lokale organisasjoner betaler nå den høyeste prisen, hun.