Russland-forsker: Tviler på effekten av Putin-sanksjonene

– Jeg tror ikke vi kan det, sier forskningsprofessor, Julie Wilhelmsen.

Hun har spesialkompetanse innen russisk politikk og arbeider ved NUPI. 

I dag gjester hun Panoramas podkast, Verdensproblemer der podkastvert og Panoramas redaktør, Emil André Erstad, spør henne hva Norge kan gjøre for å legge større press på Putin-regimet og bidra til dets fall.

Wilhelmsen peker på to problemer med den vestlige sanksjonspolitikken:

– Presset som kommer utenfra er noe som egentlig bare spiller rett inn i Putins konspirasjon om at Vesten vil Russland vondt.

– Jeg tror også vi overvurderer Vestens makt. Det er en av grunnene til at dette sanksjonsregimet ikke har virket slik man hadde tenkt – i hvert fall ikke så fort som man hadde tenkt. Det globale sør, som noen liker å kalle det, er ikke med på isolasjonen av Russland.

Hun mener at sanksjonene begrenses av at Russland fortsatt har internasjonale forbindelser og samarbeidspartnere. Vesten kan ikke alene bestemme hvor isolert Russland blir.

Et robust maktsystem

Wilhelmsen mener også at Vesten undervurderer systemet som Putin har bygget opp rundt seg.

Et regimeskifte krever ikke bare at Putin blir upopulær, men at store deler av systemet rundt ham svikter. 

– Det er ikke bare Putin. Det er veldig, veldig omfattende. Den russiske staten er kjempestor. Det er tusenvis av folk som har jobbet fram og trodd på dette systemet.

Wilhelmsen forklarer at Putin, over lang tid, har samlet makten rundt presidentembetet og bygget opp et omfattende nettverk av lojale personer som får økonomiske og politiske fordeler av systemet. 

Samtidig har økonomisk fremgang, stabilitet og nasjonal stolthet bidratt til å styrke regimets legitimitet. 

En viktig del av den uformelle samfunnskontrakten i Russland har vært at befolkningen har fått økonomisk trygghet mens det politiske handlingsrommet har blitt begrenset.

På bekostning av utvikling

Samtidig mener Wilhelmsen at krigen med Ukraina svekker flere av bærebjelkene i Putins maktbase.

Hun tror selv om man klarer å fortsette krigen, blir det vanskelig å kombinere med å sikre Russlands langsiktige økonomiske utvikling.

Hun mener dette kan få konsekvenser for regimets støtte i befolkningen.

– Putin har alltid sagt at man ikke skal komme så langt som man gjorde i Sovjetunionen der man prioriterer våpen fremfor smør på brød. Nå må han gjøre det. Det forringer Putins støtte i folket. 

Opprinnelig et alternativ til krig

Benedicte Bull, professor ved Senter for Utvikling og Miljø på Universitetet i Oslo, advarte i 2022 om utilsiktede konsekvenser av sanksjoner i forbindelse med de store sanksjonspakkene som ble vedtatt da Russland invaderte Ukraina. 

– Det var flere politikere her som var veldig optimistiske når det gjaldt i hvilken grad sanksjonene skulle svekke regimet, sier hun. 

Selv hadde hun sett at lignende sanksjoner bidro til styrke regimet i Venezuela. 

Hun viste til seks lærdommer fra landet som innebar at sanksjoner ofte rammer feil, at land finner nye venner og veier, at sanksjonene brukes som syndebukk, kan styrke autoritære ledere, styrke den uformelle og kriminelle økonomien samt gjøre det vanskelig å gi fra seg makten. 

– I Russland har det gått, i veldig stor grad, slik som jeg så for meg. 

– Det betyr ikke at sanksjonene er feil. De har jo også vært med på og svekke noen deler av den russiske økonomien. Det er i hvert fall feil å oppheve dem nå, når man først har innført dem. 

Bull forklarer at sanksjoner opprinnelig var tenkt som et alternativ til krig.

– Det var en måte å drive politisk påvirkning uten å gå så langt som til krig. I dag ser vi at sanksjoner brukes i krigssituasjoner også.