Alvoret hviler tungt over Ukraina-møtet til koalisjonen av villige som Tysklands statsminister Friedrich Merz (t.h.) har innkalt til torsdag. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) deltar.
Koalisjonen av villige samler seg i Tyskland: – Enormt mye på spill
Intet mindre enn fred i Ukraina og sikkerhet i Europa er målet når Tyskland samler koalisjonen av villige til møte i Berlin torsdag.
Blant dem som deltar, er statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Møtet er et ledd i Europas forberedelser for å sikre seg en rolle i forhandling om en slutt på krigen i Ukraina.
– Dette møtet finner sted i en ekstremt viktig tid, skrev Finlands president Alexander Stubb om torsdagens møte på X tirsdag.
Også USA-utsendingene Jared Kushner og Steve Witkoff vil være tilstede, sier amerikanske kilder til det tyske nyhetsbyrået DPA.
Nytt håp?
For en drøy uke siden satte Ukraina og Russland seg til forhandlingsbordet for første gang på ni måneder, med USA som tilrettelegger.
Konkret kom det ikke mye ut av møtet i Abu Dhabi annet enn løfte om en ny fangeutveksling. På den annen side kan det virke som det er kommet tilløp til ny energi i prosessen.
Ifølge USA-utsendingene Kushner og Witkoff har Russland sagt ja til å ha med Europa i neste runde med forhandlinger. Men Kreml har kastet skygger av tvil over saken, skriver Politico.
Desperat og fortvilet
Det har fått europeiske diplomater til å spå at heller ikke denne gangen vil prosessen føre noe steds hen. Frykten er at Trump gjør en avtale med Putin over hodet på Ukraina og deretter kaster kortene.
Derfor må Europa gjøre alt de kan for å holde samtalene i gang.
– Det er ikke energi som driver Europa nå, men desperasjon og fortvilelse, mener professor i internasjonal politikk Janne Haaland Matlary.
Hun etterlyser en klar felleseuropeisk strategi framover.
– Det er jo langt på overtid. Europa burde jo ha artikulert en strategi overfor Russland når det gjelder Ukraina for lenge, lenge siden, sier hun til NTB.
Mye på spill
– Europa har hatt to år på seg på å forstå at Trump ikke støtter Ukraina, påpeker hun.
Og nå står enormt mye på spill, framholder Matlary.
– Det som skjer, er at russerne har fått satt europeisk sikkerhetsorden på agendaen. Hvor kommer det fra, spør Matlary, som omtaler tospannet Kushner og Witkoff som «ekstremt naive».
– Så her tvinges europeerne til å gjøre noe. Men man balanserer jo på en knivsegg for å holde USA inne og samtidig ta en europeisk posisjon.
Viktig rolle
Norge kan spille en viktig rolle ettersom vi er blant dem som bidrar mest til Ukraina, mener professoren.
– Jeg tenker at det er egentlig britisk, tysk, polsk lederskap med Norden som en blokk som kan spille en rolle, sier hun og peker på at Frankrikes president Emmanuel Macron ikke lenger er i en styrkeposisjon ettersom han snart er ute av politikken.
34 land er i dag med i koalisjonen av villige. Blant de største er atommaktene Storbritannia og Frankrike, og Tyskland, Polen, Nederland, Spania og Tyrkia. Også alle de nordiske og baltiske landene er med.
«Forent for fred i Ukraina og europeisk sikkerhet», er navnet Tyskland har gitt torsdagens møte. Koalisjonen har tidligere hatt 17 møter på toppnivå, men det er første gang Tyskland inviterer.
Både i fjor og i år troner Tyskland øverst på lista over landene som gir mest i støtte til Ukraina.
Kompromissløs
Russland er imidlertid like kompromissløs i sine krav, viser et dokument fra forhandlingene som The New York Times har fått innsyn i.
To måneder før invasjonen av Ukraina framsatte Russland en rekke vidtgående krav, deriblant at Nato skulle trekke seg tilbake til de posisjonene alliansen hadde i 1997, før utvidelsen østover med Polen og de baltiske landene.
Det samme kravet ble framsatt i Abu Dhabi, ifølge dokumentet, som er datert 10. november.
Der framgår det også at Moskva betrakter den kalde krigen, med Warszawa-pakten og todelingen av Europa, som en modell for hvordan Europa kan se ut når krigen i Ukraina er over.