Franske klimaaktivister holdt stjålne portretter av president Emmanuel Macron opp ned, som en protest mot det de mente var for liten innsats for å stoppe globale klimagassutslipp. Over 100 slike portretter ble stjålet fra offentlige bygg i 2019 for å få Macron til å handle.

Meninger:

Tvinnereim må gå foran når hun deltar på kontroversielt toppmøte i Paris

Denne ukas toppmøte i Paris, for å danne en pakt mellom land i nord og sør for å løse globale kriser, møter kritikk. Men når utviklingsministeren først drar, bør det være for å lansere Norges neste store klimasatsing.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Torsdag og fredag denne uken har Frankrikes president Emmanuel Macron invitert til politisk toppmøte for å danne en ny global finansieringspakt i Paris. 

Han vil være vert sammen med Mia Mottley, statsminister i Barbados – og sammen ønsker de to statslederne å løfte de store globale utfordringene verden står overfor, deriblant økende fattigdom og eskalerende klimaendringer.

Får kritikk

Toppmøtet i Paris har møtt kritikk for å ekskludere store deler av det globale samfunn, og at vertene kun har invitert verdens rike land og de utviklingslandene som passer deres agenda.

Når Norge likevel skal delta vil det være viktig å bruke en arena som dette til å få de globale politiske prosessene rundt klima til å gå framover, og å vise at noen land er villige til å ta noen steg fram.

Samtidig som at vi i Kirkens Nødhjelp ser hvordan klimaendringene truer livsgrunnlaget til verdens fattige, ser vi også at alt for lite blir gjort for å redusere utslippene.

Løsningene som skal redusere og til slutt stoppe klimaendringene vil koste penger. Så mye penger at det er umulig å se for seg at offentlige budsjetter skal dekke det alene.

Privat kapital trengs derfor i stort monn til å for eksempel bygge ut fornybar energi. For å få til dette fort nok bør rike land bruke sine offentlige virkemidler på en måte som mobiliserer denne private kapitalen i langt større grad enn i dag.

Noen må gå foran.

Dette bør Norge gjøre

I dagens geopolitiske landskap med økende splittelse er det behov for at et land som Norge er villige til å gå foran. Vi er et lite land med stor internasjonal troverdighet og enda større pengebinge. Pengebingen har attpåtil vokst seg større på grunn av krig og konflikt, og ikke minst på manglende internasjonal evne til å få ned etterspørselen etter olje og gass.

Når utviklingsminister Tvinnereim drar til Paris denne uken, burde budskapet hennes være at Norge vil vise dette lederskapet. Hun burde annonsere at vi tar initiativ til å danne en koalisjon av villige stater som vil gå foran i å mobilisere betydelig privat kapital til fornybar energi i utviklingsland og voksende markeder.

Dette burde gjøres ved å danne en global ordning for grønne statsgarantier, der rike land sier seg villige til å ta deler av den risikoen som private aktører som ønsker å investere i fornybar energi i utviklingsland tar. En slik statsgaranti vil senke prisen på kapital for den private aktører, noe vil kunne gjøre langt flere investeringer lønnsomme, som igjen vil føre til flere investeringer faktisk blir realisert.

Et slikt initiativ vil også svare på både Sending-utvalget og Helgesen-utvalget som denne våren la fram sine rapporter som understreker viktigheten av vi klarer å nettopp mobilisere privat kapital. Disse rapportene peker også på at garantiordning vil være en av de mest treffsikre måtene å gjøre dette på. Begge utvalgene peker dessuten på at verden nå ser til et land som Norge når det kommer til et globalt lederskap på klima.

For ingen land er bedre plassert for dette enn lille og rike Norge. Tvinnereim burde benytte talerstolen i Paris til å annonsere at Norge er villige til å gå foran, og samtidig påpeke at andre land som har mulighet må følge.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.


Powered by Labrador CMS